Leirtips

Slik bygger du gapahuk

Slå leir med stil.

Hvis gapahuken skal ha tak av granbar trengs det et skjelett av raier å legge det på.

Hvis gapahuken skal ha tak av granbar trengs det et skjelett av raier å legge det på.

Publisert Oppdatert

Kniv, snor og litt til

For å kunne improvisere og overnatte uten telt, er det viktig å være utstyrt med noen få men gode hjelpemidler.

I lomma på villmarksjakka eller i beltet bør det være en kniv til å spikke fliser og kutte snor med.

Så bør vi ha mange meter med tynt tau eller snor. Denne kan brukes som klessnor, til å stramme opp presenning med, til å binde sammen skjelettet til en gapahuk med og mye mer.

Ei sammenleggbar sag av typen du trekker mot deg når du sager, er nyttig og tar liten plass.

I valg mellom sag og øks velger jeg oftest sag, men ei turøks er også nyttig, ikke minst når det skal lages oppfyringsved til bål.

Friluftsliv med leirslagning under åpen himmel gir en nærhet til naturen som er fantastisk i fint vær. Da trenger du bare en sovepose og et sted å ligge som er behagelig.

Men selv om det regner, behøver vi ikke telt for å trives. Her er noen tips om hvordan vi kan ha det bra ute på enkelt vis.

Et stikkord ved overnatting på enkelt vis uten telt er improvisasjon. Forholdene kan være veldig forskjellige fra leir til leir, ikke minst avhengig av vær og type terreng.

Evne til å finne gode løsninger er også viktig fordi vi forholder oss til mye mer enn ei oppskriftsmessig teltleirpakke. Vår arena er en annen enn den firkanten med flat bakke som kreves for å sette opp telt.

Fyrstikker eller lighter

Det er litt en smakssak om vi skal velge fyrstikker i vanntett pakning eller en helst vindsikker lighter.

Nesten uansett hvordan man skal overnatte utendørs, er det veldig praktisk med en presenning.

Den kan brukes til å ligge under når det regner, til beskyttelse av utstyr eller til tak som henges opp mellom noen trær eller på gapahuken. Et stort flak som er klippet av fra et gammelt hustelt eller et flak med kraftig byggeplast kan også brukes.

Uten tak

På åpen vidde kan det i finværsperioder være helt greit å ligge åpent, men jeg foretrekker å finne en stein eller liten fjellvegg å ligge inntil, helst i ly selv for en svak vind. I fjellet kan værforholdene endre seg raskt på tross av gode værmeldinger.

I skogsområder synes jeg det er både triveligere og mer praktisk å overnatte under og inntil et stort tre enn på åpen mark. I regnvær er det såkalte skjørtegraner som beskytter best.

Der henger greinene nedover slik at mye av regnet fanges opp og føres ut fra stammen. Særlig når det er i starten på et regnvær vil du ha det atskillig tørrere på et slikt sted enn på mer utsatte plasser.

Under skjørtegraner eller tette furuer er det ofte et teppe av tørre barnåler som kan samles sammen for å fylle ujevnheter, slik at soveplassen blir både jevn, varm og myk. Har du leir langt unna slike trær, kan barnåler hentes og bæres i en liten plastsekk som alltid bør være med på tur.

Vanligvis må man fjerne noen tørrkvister for å få plass under ei skjørtegran, og her er ei smal sag absolutt å foretrekke framfor kniv og øks, da det kan være ganske trangt med kvister og vanskelig å komme til.

Er du så heldig å finne en hule eller en stor, overhengende stein, er det naturligvis enda tørrere.

Ikke lov!

Du kan ikke når som helst og hvor som helst lage bål eller hogge materialer til gapahuk. Se utfyllende artikkel om lov og rett i utmarka.

Gode leirtips

1. Finn et sted der det er kort vei til friskt drikkevann, og gjerne nær myr der du kan oppbevare mat over lengre tid når det er varmt.

2. Bruk tid på å finne et sted der det er mulig å lage en flat liggeplass.

3. I utsatte områder bør det velges et sted med ly for vinden.

4. Unngå myr eller terreng som blir spesielt bløtt i regnvær.

5. Vanligvis er det best å ha inngang på lesiden.

6. Hvis det er planer om å lage bål, bør det være mulighet for en sikker bålplass med brannsikker mark som underlag.

7. Legg ut liggeunderlag og sovepose mens det er lyst, og i god tid før du skal legge deg.

8. Hold det ryddig.

Les mer om hvordan du setter opp gapahuken og tenner bål:

Gapahuken

Enkle gapahuker er i sin opprinnelige form lagd som et skråtak som går fra bakken og opp til omtrent brysthøyde. Dette gir ly slik at man kan sitte og ligge innunder, vanligvis med en stokkvarme foran.

GAPAHUK: Denne gapahuken med presenningtak står utvilsomt stødig!

GAPAHUK: Denne gapahuken med presenningtak står utvilsomt stødig! Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

Gapahuk 1. Til bygging av gapahuk trenger du en del staure eller raier. Bruk tørrtrær

Gapahuk 1. Til bygging av gapahuk trenger du en del staure eller raier. Bruk tørrtrær Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

2. Hjørnestokkene til en gapahuk kan spisses og bankes ned i jorda for å sikre stødighet, eller du kan støtte disse opp med en ekstra stokk.

2. Hjørnestokkene til en gapahuk kan spisses og bankes ned i jorda for å sikre stødighet, eller du kan støtte disse opp med en ekstra stokk. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

3. Reisverket festes sammen med sterk tråd.

3. Reisverket festes sammen med sterk tråd. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

4. Du trenger flere rajer på taket om du skal ha granbar der enn om du bruker plast.

4. Du trenger flere rajer på taket om du skal ha granbar der enn om du bruker plast. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

5. En tradisjonell gapahuk med granbartak er snart ferdig. Det er både raskere og mer vanntett å bruke presenning til tak.

5. En tradisjonell gapahuk med granbartak er snart ferdig. Det er både raskere og mer vanntett å bruke presenning til tak. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

GOD SENG: Når du lager barseng, så pass på at ikke de tykkeste delene av kvistene ligger øverst.

GOD SENG: Når du lager barseng, så pass på at ikke de tykkeste delene av kvistene ligger øverst. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

Nyttig utstyr

  • Presenning
  • Liggeunderlag
  • Sovepose
  • Mange meter sterk snor
  • Fyrstikker i vanntett pakning eller fyrstål/lighter
  • Øks
  • Sag
  • Kniv
  • Kjele
  • Kaffekjele
  • Aluminiumsfolie

Materialene i reisverket til gapahuken er stokker i litt varierende lengde fra halvannen til tre-fire meter.

Disse danner et skjelett som er festet sammen med snor, gjerne med hjørnestolper som er spisset og banket ned i jorda.

Jeg unngår helst spiker og ståltråd til slik bruk, i alle fall til feste i friske trær.

Taket i den tradisjonelle gapahuken består av granbar, og den har også granbar til å ligge eller sitte på. Ut fra grunnmalen for en gapahuk kan vi lage konstruksjoner for en eller mange personer, og med mål som måtte passe der og da.

Jeg modifiserer gjerne gapahuken ved å ha presenning i stedet for granbar på taket, og ved å dekke til sidene så lyet får tre vegger.

Det er også en fordel med litt ned- eller utoverhengende tak foran i tilfelle regnvær.

Godt reisverk

Viktige momenter under valg av sted for en gapahuk er nærhet til vann, at soveplassen er komfortabel og at det er rikelig med egnede materialer i nærheten.

Stedet bør også være minst mulig utsatt for vind.

Selv om skogeieren har gitt tillatelse, liker jeg også at plasseringen er litt diskret og at lyet går fint inn i terrenget.

Det skal ikke noen stor plan til for å bygge gapahuk, men det er viktig at reisverket er sterkt nok og står stødig. Det siste sikres ved at enten hjørnestolpene spisses og bankes ned med en stein eller øksehammeren, eller ved bruk av støttestolper eller snorer.

En bra løsning er å la ett eller begge hjørnene bestå av et faststående tre. Staurer av tørre, men ikke råteskadde unggraner er bra materialer til reisverket.

Det er unødvendig å kutte ned ungskog som kan bli til verdifullt trevirke hvis en bare leter litt. Rå løvskog kan også brukes, men bør da slinnes ved at barken skrelles av på to sider for å framskynde tørkingen av stokken.

Snorhjelp

Til en vanlig gapahuk trengs et titall stokker. I prinsippet skal det stå to loddrette stokker på rundt halvannen meter med en avstand på to-tre meter.

Det kan være vanskelig nok for dem som ikke har erfaring å sette opp skjelettet alene hvis det er hard grunn.

Bruk gjerne noen hjelpestøtter som festes med snor. Mellom toppen av hjørnestokkene legges en tverrstokk som må festes godt. Med sag kan det lages hakk i stokkene slik at de ligger godt i hverandre.

Mot tverrstokken settes så lengre stokker på skrå fra bakken. Disse er underlag for taket, og avstanden kan være 30-40 centimeter.

Taket kan i sin enkleste form bestå av solid plast som tåler noe håndtering og vær. I langvarig regnvær vil selv den tøffeste villmarking innse at dette er bedre enn granbar, og at det er helt greit å ha det tørt! Hvis plasten rekker ned også på sidene, kan det bli riktig trivelig inne i gapahuken.

Variasjoner

Det lages såkalte gapahuker som egentlig er små hytter, men med åpning foran som gjør det mulig å ha nytte av en nying.

Slike finner vi gjerne på offentlige steder, ved fiskevann og lakseelver, og de er beregnet på å stå i årevis.

Om det ligger tørrgraner i terrenget, er det opp til fantasien og innsatsviljen hvilke modifikasjoner som kan gjøres på den tradisjonelle enkle gapahuken.

En tørrstokk som bakvegg fører til at plassen utnyttes bra fordi vi kan krype helt inn.

Om en fjellvegg er bakgrunn, kan gapahukvarianten ha bare lett skrånende tak slik at vannet renner av.

Det som er viktig å tenke på, er at en hard vinter med mye snø vil ramme særlig slike gapahuker hvis ikke taket tas av før vinteren.

Slik gjør du:

1. Enten du skal lage gapahuk eller et ly med presenning, trenger du noen staurer eller rajer. Av hensyn til skogeieren bør du velge materialer av tørrgran eller løvtre.

2. Hjørnestokkene til en gapahuk kan spisses og bankes ned i jorda for å sikre stødighet, eller du kan støtte disse opp med en ekstra stokk. På dette stedet vil ei veltet tørrgran bli en del av gapahuken.

3. Reisverket festes sammen med sterk tråd.

4. Du trenger flere rajer på taket om du skal ha granbar der enn om du bruker plast.

5. En tradisjonell gapahuk med granbartak er snart ferdig. Det er både raskere og mer vanntett å bruke presenning til tak.

LES OGSÅ:

Slik takler Lars Monsen bjørn

Test deg selv: Hvor typisk norsk er du?

Disse teltene kan du tenne bål i

Kjapp variant med presenning

En enkel teltduk eller plastbit og noen snorer kan være nok til en hyggelig overnatting.

Til tak ved overnatting ute kan det brukes militære teltduker, stykker av solid byggeplast eller som jeg av og til velger: avrevet duk fra et hustelt jeg har kjøpt for en femtilapp på et loppemarked.

PRESENNING: Ly i en fei lager du ved å støtte opp en lang stokk med to sidestøtter. Træ over en plastduk, og du har ly for natta.

PRESENNING: Ly i en fei lager du ved å støtte opp en lang stokk med to sidestøtter. Træ over en plastduk, og du har ly for natta. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

SNOR: En helt enkel variasjon er å ha en skrå mønestokk med to støttestokker. Disse festes helst sammen med tau mens de ligger på bakken. Deretter kan den som er alene reise stokkene annenhver gang til det oppnås passe høyde. Presenningen trekkes over, og veldig raskt har vi et ly.

SNOR: En helt enkel variasjon er å ha en skrå mønestokk med to støttestokker. Disse festes helst sammen med tau mens de ligger på bakken. Deretter kan den som er alene reise stokkene annenhver gang til det oppnås passe høyde. Presenningen trekkes over, og veldig raskt har vi et ly. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

Tarp og teltduker som leveres fra teltprodusenter er selvsagt en god løsning, og disse har gjerne forsterkede snorfester både på midten og i kantene.

Jeg har ofte valgt en presenning av den typen som fås kjøpt for en eller et par hundrelapper fordi jeg da kan fråtse i plass.

Det finnes en rekke størrelser av slike presenninger, og de er å få kjøpt i mange typer butikker. Vekten er ikke mer avskrekkende enn at det kan være greit å investere en hundrelapp ekstra for å få god plass i leiren.

Selv synes jeg at en presenning på tre ganger fire meter kan bli i minste laget for en person hvis det er ruskete vær!

Stram duk

Ved bruk av duk og presenning er det noen grunngrep som er greie å kunne. Mange av oss har av bitter erfaring lært at det aldri må være mulig for regn å samle seg noe sted.

Duken må strammes mest mulig, og vannet må ledes så det renner vekk. Sterk gummistrikk eller bagasjestropper er anvendelige fordi muligheten for at festene revner i uvær er mindre.

Noe annet som i det minste erfares ved første gangs oppsetting av en duk som tak, er at behovet for snor er stort. Snora bør være forholdsvis kraftig og myk slik at den er lett å knyte.

Presenningene har stort sett snorfester, men det er fullt mulig å lage feste midt på uten å skjære hull, også i en flat duk. Dette skjer etter det enkle prinsippet at du har en stein eller kanskje en liten kongle på innsiden av duken. Ta tak i denne fra andre siden ved å gripe rundt med presenningen imellom.

Nå er det mulig å surre snor stramt rundt steinen, altså på utsiden med steinen på innsiden. Surr rundt noen ganger, knyt og du har et snorfeste. Denne metoden er særlig nyttig på en stor, litt hengende presenningsflate som normalt vil fylles av vann, og som dessuten gir dårlig utnyttelse av inneplassen.

Med et eller gjerne flere snorfester midt på, framstår presenningstaket litt som en kuppel. Snorene fester jeg så høyt jeg klarer på trær eller til greiner rundt. Uten trær kan det settes opp noen staurer eller raier mot hverandre. Dermed har du mulighet til å få skråtak til alle sider.

Alternativet er å ha ei eller flere midtstenger inni boligen, men disse er ofte i veien. En helt enkel variasjon er å ha en skrå mønestokk med to støttestokker. Disse festes helst sammen med tau mens de ligger på bakken.

Deretter kan den som er alene reise stokkene annenhver gang til det oppnås passe høyde. Presenningen trekkes over, og veldig raskt har vi et ly. Det går også an å sette opp raier til et skjelett slik det gjøres på tradisjonelle lavvoer, for så å trekke presenningen rundt.

Den enkleste løsningen er kanskje å surre fast en stokk mellom to trær og strekke en presenning over. Maljehullene kan brukes som pluggfester. Variasjonsmulighetene er mange.

LES OGSÅ:

Slik blir det lett å få fyr på bålet

Lemen er farligere enn bjørn og ulv

Slik setter du opp en lavvo

Bålet

Bålet har mange funksjoner. I noen tilfeller betyr mangel på bål at man fryser og er våt, slik at turen ikke blir så hyggelig.

I tillegg til muligheten for å tørke klær og koke vann og mat, er bålet viktig for trivselen på tur.

For sikkerhets skyld er det lurt å lage bål i nærheten av vann. Skulle det begynne å brenne i bakken eller trær, har vi da kort vei å løpe for å fylle en plastpose eller noe annet med vann for slukking.

BÅLET: I tillegg til muligheten for å tørke klær og koke vann og mat, er bålet viktig for trivselen på tur.

BÅLET: I tillegg til muligheten for å tørke klær og koke vann og mat, er bålet viktig for trivselen på tur. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

BRENNER LENGE: Stokkvarmen eller nyingen består av to eller tre ganske lange tørrstokker. Disse støttes opp med ferskt løvtrevirke. En stokkvarme brenner i timevis og brukes ofte foran gapahuken.

BRENNER LENGE: Stokkvarmen eller nyingen består av to eller tre ganske lange tørrstokker. Disse støttes opp med ferskt løvtrevirke. En stokkvarme brenner i timevis og brukes ofte foran gapahuken. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

VIND: Hvis det blåser kraftig, må bålet bygges bak en steinvegg eller du må kanskje legge en steinborg rundt hele bålet.

VIND: Hvis det blåser kraftig, må bålet bygges bak en steinvegg eller du må kanskje legge en steinborg rundt hele bålet. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

TIPS: Et par steiner på høykant gjør at du kan sette kjelen rett over bålet.

TIPS: Et par steiner på høykant gjør at du kan sette kjelen rett over bålet. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

TØRR GRAN: Fliser fra tørr gran som er spikket på denne måten, er et utrolig bra opptenningsmiddel.

TØRR GRAN: Fliser fra tørr gran som er spikket på denne måten, er et utrolig bra opptenningsmiddel. Foto: FOTO: Dag Kjelsaas

Hvis ikke bakken er våt, bør det alltid helles vann på utbrente bål og på bakken rundt før stedet forlates. Nærhet til bekk eller vann betyr også at det er kort vei for å hente noe å fylle i kaffekjelen.

En god bålplass

Et bål lagd på feil plass innebærer at vi kan få røyken inn til oss og i verste fall må slukke det. Erfaringsmessig er det ikke lurt å lage bålet nærmere sitte- eller soveplass enn to meter. Å lage bål på tørr skogsbunn eller torvholdig jord er uansvarlig. Det samme gjelder selvsagt maurtuer.

Resultatet kan i verste fall bli at det oppstår skogbrann etter ulming lenge etter at vi har forlatt bålplassen. Å fyre bål under gamle, tette graner eller furuer kan også være sjansebetont i tørt vær, særlig hvis det fyres med granved som sender til værs gnister.

Selv erfarne friluftsfolk opplever iblant at det byr på store utfordringer å skape flammer som biter seg fast i veden hvis det er dårlig vær. Å lage bålplass på en høyde eller nær en åpen flate kan derfor være feil valg i vind.

En løsning er å legge bålet i le av en stein eller ved å bygge det inni en ring av steiner. Ved riktig hard vind kan det være nødvendig å tette alle hull mellom steinene rundt bålet med jord eller våt mose.

Et par store heller satt i vinkel mot hverandre kan være et glimrende sted å fyre bål, samtidig som vi får noe å sette en kjele på.

En bra bivirkning av en vegg bak bålet er at røyken ikke så lett trekker seg mot deg og leiren.

Ikke lag bål innunder uthengende fjell, da varmen kan føre til sprekkdannelse og ras.

Å få fyr

Den aller beste opptenningsveden og bålveden får du fra tyri, som er kjerneved fra gammel furu som er gjennomtrukket med harpiks. Denne veden finner du blant annet i røtter og i rester etter gamle furutrær.

Tyri gjenkjennes på at den lukter nesten parafinaktig, og veden ser brungul og "fet" ut. Tørr ved av furu eller gran er glimrende opptenningsmateriale hvis du klarer å lage fliser av det. Fliser spikkes fra et godt emne med en god kniv.

Hvis du ikke kan teknikken med å lage mange fliser som henger sammen, splittes treet i mange tynne pinner. Knekk så disse for hånd, slik at veden splittes mye opp og gir et bra grunnlag for opptenning.

Tørre kvister

I skog med furu vil det være gode muligheter for å finne en armtykk tørrkvist som kan splittes, og som redder bålopptenningen selv i regnvær. Uten øks og sag kan en slik kvist legges mellom to steiner og knekkes ved at du hopper eller slipper en tung, skarp stein på den (hold hendene foran ansiktet i tilfelle en bit spretter opp).

For å splitte opp en stokk kan den også slås hardt mot en spiss stein.

Men lettest er det altså å få fatt i den tørre veden inni en kvist eller stokk ved hjelp av øks eller kniv. Mange foretrekker å ha med opptenningsbriketter hjemmefra, slik at den første viktige fasen i bålfyringen går greit.

Sjøl river jeg av og lagrer never når jeg hogger ved, og kan derfor ha med tørr never av beste kvalitet i sekken på tur. Uten medbrakt tørt opptenningsmiddel er bålfyring i regnvær en utfordring. Etter langvarig regn og i fuktig luft er det meste fra naturen vanskelig å få fyr på.

Tørt gress eller lyng, som ellers ville vært et bra opptenningsmiddel, er ikke å finne, og de vanligvis tørre, små kvistene som sitter innerst mot stammen på større graner, kan også være fuktige.

Ofte vil en likevel finne ei gran som står så tørt at dette blir løsningen.

Stokkvarmen

En klassisk form for bål som særlig er blitt brukt foran gapahuken, er en spesiell bålkonstruksjon som varer svært lenge. Veden til stokkvarmen eller nyingen bør helst være av tørr furu, da gran gnistrer mye, noe som minsker tryggheten om vi sover i en gapahuk like ved.

Stokkvarmen består av enten to stokker lagt oppå hverandre eller en stokk lagt oppå to andre. I siste tilfelle er det viktig at det legges solide pinner av ferskt virke ytterst og oppå de to underste stokkene, slik at det blir luft mellom stokkene.

I nyingen brukes ganske grove stokker, og de plasseres parallelt med fronten på gapahuken, og så langt unna at det blir passe varmt uten fare for at leiren tar fyr. Stokkene støttes opp ved at det er slått ned i bakken noen tykke pinner av ferskt virke i hver ende.

Eventuelt kan vi legge store steiner på hver side til støtte. Dermed ruller ikke stokkene av sted når nyingen etter hvert brenner ned. Underlaget bør være slik at ikke bakken tar fyr. Sand eller grus er ideelt.

Noen båltips

1. Bygg opp bålet med småfliser og kvister innerst, og så tykkere og tykkere ved utover i pyramideform. Etter litt tid vil det innerste materialet være brent unna, og da må du trykke sammen bålet eller stikke inn nytt materiale, ellers kan alt slokne.

2. Bål som har vanskelig for å brenne kan reddes ved at du blåser kraftig inn nederst. Legg deg gjerne ned og blås kraftig og gjentatte ganger til flammene friskner til. Du kan alternativt vifte med en spade, et par stive grankvister eller noe annet.

3. Har du med kjeler som kan henges over bålet, trenger du bare en skrå stokk og en ståltråd som oppheng. To steiner på høykant med bål imellom kan være støtte for kjeler som settes nedpå.

4. Trekk snorer ved siden av bålet for tørking av tøy. Tøytørk rett over bålet betyr fare for sviskader og gir tøyet sterk røyklukt. Særlig tyrirøyk avsetter svart belegg.

5. Sank sammen mer ved enn du først tror du trenger når det er fint vær og i dagslys. Det som er til overs kan ligge til neste bålfyring.

LES OGSÅ:

Her kan du møte på bjørn i Norge

Slik sparer du åtte kilo i tursekken

Slik bor du i lavvo

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning