Allemannsretten

Dette har du ikke lov til å gjøre i naturen

Vet du hva allemannsretten innebærer?

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares.

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Publisert Oppdatert

Allemannsretten står sterkt i Norge, men hva har du egentlig lov til å gjøre i utmarka?

Kan du eksempelvis hogge raier for å sette opp en gapahuk, og kan du fritt plukke bær eller sopp til matlaging?

Her er en gjennomgang av norsk lov og rett i utmarka.

Allemannsretten

I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står den vakre tanken om at naturen skal være gratis å bruke.

Formålet med allemannsretten er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares.

Det betyr at du kan ferdes fritt i utmarka uten å måtte betale for det i form av billetter eller bøter.

Slik har vi hatt det i alle år.

Bevare helsefremmende friluftsliv

For nordmenn har naturen og dens goder stått så sentralt i folkesjela, og vært så selvsagt, at vi ikke trengte en lovtekst før i 1957. Da kom friluftsloven, som siden er noe justert.

I dag sier den ordrett at «Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes».

Utmark kontra innmark

Vi har altså lov til å ferdes fritt i utmark, helt uavhengig av hvem som er grunneier.

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares.

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares. Foto: Åsa Pernes

Ingen kan med andre ord sette opp skilt hvor det står «Privat», eller true med den noe mer amerikanske varianten om at «inntrengere vil bli skutt».

I friluftsloven paragraf 1a defineres utmark som det som ikke er innmark, og innmark defineres som gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite eller lignende områder hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.

Mindre områder med udyrket mark, eller mindre strandstrekninger, som ligger i eller til dyrket mark eller engslått, eller som er gjerdet inn sammen med slikt område, er også å regne som innmark. Det vil si at alle andre områder er mer eller mindre åpne for folk flest.

Når det er sagt, kan det være begrenset mulighet til ferdsel i enkelte naturvernområder til enkelte tider. I sjøfuglreservater er det eksempelvis ferdselsforbud i hekketiden, og de aller fleste steder er den tiden fra 15. april til 15. juli eller 1. august.

Kommunen kan unntaksvis også innføre regler for områder med mye ferdsel med den hensikt å beskytte det mot slitasje. Grunneiere kan ikke kreve penger av deg dersom du vil gå i skispor eller på stier.

Kilder: Vidar Holte, utmarksrådgiver i Norges Skogeierforbund. Lovdata.no og snl.no.

LES OGSÅ:

Her kan du møte på bjørn i Norge

Slik sparer du åtte kilo i tursekken

Test deg selv: Hvor typisk norsk er du?

Bading, padling og skigåing

Husk å følge de lokale reglene rundt drikkevannskilder!

Som bruker av naturen har du i henhold til allemannsretten lov til å ferdes fritt i utmarka enten det er til fots eller på ski, men husk å lukke grinder og vis hensyn til dyr på beite.

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares.

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Mellom 15. oktober og ut april kan du også ferdes over frossen eller snødekt dyrket mark.

Du kan fritt bade i sjøen, vann og vassdrag, og skulle du foretrekke kano, kajakk, robåt eller seilbåt, er det bare å kalle seg selv kaptein og kaste loss.

I ferskvann er det imidlertid ikke allment tillatt med motorisert ferdsel. Motorbåt er imidlertid tillatt i saltvann, og skulle du ønske å fortøye båten og gå i land, er det helt greit. Men du kan ikke bruke kai eller brygge uten først å få tillatelse fra eier.

Husk å følge de lokale reglene rundt drikkevannskilder!

Kilder: Vidar Holte, utmarksrådgiver i Norges Skogeierforbund. Lovdata.no og snl.no.

LES OGSÅ:

Slik takler Lars Monsen bjørn

Test deg selv: Hvor typisk norsk er du?

Disse teltene kan du tenne bål i

Overnatting og bålbrenning

Som hovedregel kan du sanke kvister og greiner til bålet, så lenge materialene er døde og tørre.

Du står fritt til å slå leir og overnatte i naturen, men dersom du telter mindre enn 150 meter fra hus eller bebodd hytte, må du spørre grunneier om lov.

Det gjelder også dersom du telter, sitter i kamuflasjetelt eller lager gapahuk for opphold i mer enn to netter. Du har heller ikke lov til å telte på steder hvor du står i fare for å gjøre skade på ungskog eller skogforyngelsesfelt. Om du vil sette opp gapahuk, må grunneier spørres om uttak av bar eller stokker til byggingen.

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares.

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Du må også sørge for at ikke fugle­ eller dyreliv forstyrres under bruk eller bygging. Hvis du vil sette opp mer omfattende byggverk, må dette god kjennes av kommunen.

Du har lov til å tenne bål, men ikke i nærheten av skogsmark i perioden 15. april til 15. september.

Her kan også lokale bestemmelser være gjeldende, og myndighetene kan også sette opp forbud dersom det er tørt og stor fare for skogbrann. Det du imidlertid kan gjøre hele året, er å tenne små bål i nærheten av vannkanten, men ikke i nærheten av skog, og ikke før du har fått innvilget søknad om bålbrenning hos brannvesenet i kommunen. En slik tillatelse kan normalt bare gis et par dager før den planlagte turen. Noen kommuner opererer også med faste bålplasser som kan benyttes hele året.

Som hovedregel kan du sanke kvister og greiner til bålet, så lenge materialene er døde og tørre.

Du har ikke lov til å skade levende trær, ikke slå, rispe eller flenge i barken, du kan ikke slå spiker i trærne eller spenne ståltråd rundt dem. Du skal heller ikke bruke rotgrener som hoggestabbe, og når bålet skal tennes må du unngå å tenne det direkte på svaberg da disse kan sprekke av varmen.

Du har ikke anledning til å hogge ned større tørrfuruer eller større liggende døde trær. I de fleste deler av landet er det å brekke av noen greiner av et større grantre for å bruke som sitteunderlag eller barseng ansett som innenfor allemannsretten. Det er da en forutsetning at greinene ikke brekkes på en slik måte at det går ut over tilveksten og at det ikke brekkes greiner i kantsoner mot myr eller i det øverste skogbandet.

Kilder: Vidar Holte, utmarksrådgiver i Norges Skogeierforbund. Lovdata.no og snl.no.

LES OGSÅ:

Slik blir det lett å få fyr på bålet

Lemen er farligere enn bjørn og ulv

Slik setter du opp en lavvo

Høsting og sanking

Du har i utgangspunktet lov til å plukke bær, sopp, urter og blomster så mye du vil.

For multer er det spesielle regler i de tre nordligste fylkene. I Nordland, Troms og Finnmark fylker kan plukking bare skje når eier eller bruker ikke har nedlagt uttrykkelig forbud mot plukking. Det innebærer at der eieren eller den bruksberettigede ikke uttrykkelig har nedlagt forbud mot plukking av multer, f.eks. ved å sette opp skilt, kunngjøring i avis e.l., kan allmennheten plukke og ta med seg multer fra multebærland.

For at eier eller bruker skal kunne forby plukking av multer på multebærland, må utnyttelsen av multene ha økonomisk betydning for ham.

For noen arter eller produkter er det imidlertid gjort et skille mellom hobby og økonomisk utnyttelse, men hvor dette skillet går, er noe uklart. Juridisk sett kan du plukke så mye blomster du vil, bortsett fra fredede arter eller i områder med spesielt vern. Men takt og tone sier at det kan være en fin tommelfingerregel at du helst ikke bør plukke mer enn til en god bukett til å pynte opp hjemme.

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares.

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Samtidig er det fullt lovlig å plukke for eksempel blåveis til salg i veikanten. Å plukke kvister av for eksempel kristtorn, enten for salg eller hjemmebruk, er imidlertid en overtredelse, da kristtorn blir ansett for å ha stor økonomisk verdi for grunneier.

Å samle kongler av gran og furu som ligger på bakken vil antageligvis bli sett på som en allemannsrett, selv om det skjer i stor skala og er ment for kommersielt bruk i for eksempel blomsterdekorasjoner.

Å samle kongler med frø fra levende trær vil kreve tillatelse fra grunneier. Det samme gjelder rikuler (kåter) fra levende trær. Bjørkenever og teger, som er røtter av levende bjørk for fletting av kurver, kan sankes med grunneiers tillatelse dersom det sankes i stor skala.

Du har lov til å plukke snegler, tomme skjell, alger, tang og andre ting som kan høstes i fjæra.

Mange liker å samle «putemose» for bruk i blomsteroppsatser, og her er kanskje hensynet til miljøet viktigere enn grunneiers interesser. Det er ønskelig at det vises forsiktighet ved slik innhøsting på grunn av lang gjenveksttid. Den merkeligste loven er kanskje den som sier at du har lov til å samle nøtter, men kun så lenge de fortæres på stedet. Ifølge narkotikalovgivningen har du heller ikke lov til å plukke fleinsopp.

Kilder: Vidar Holte, utmarksrådgiver i Norges Skogeierforbund. Lovdata.no og snl.no.

LES OGSÅ:

Her kan du møte på bjørn i Norge

Slik sparer du åtte kilo i tursekken

Slik bor du i lavvo

Sykling, hest og hund

Det er en fin regel at man i naturen viser hensyn til de svakeste.

Voksne tar hensyn til barn, og syklende og ridende må vise hensyn til de som ferdes til fots.

Det kan være lokale bestemmelser når det kommer til sykling i terreng og på stier, men i utgangspunktet er det lov å sykle over skoggrensa og på stier og veier under skoggrensa. Det samme gjelder for hester, men de skal ikke i noen tilfeller brukes i skiløypa. Hunder har båndtvang i utmarka fra 1. april til 20. august, og skal alltid føres i bånd på turveier og i skiløyper.

Kilder: Vidar Holte, utmarksrådgiver i Norges Skogeierforbund. Lovdata.no og snl.no.

LES OGSÅ:

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares.

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Her kan du møte på bjørn i Norge

Slik sparer du åtte kilo i tursekken

Disse teltene kan du tenne bål i

Jakt og fiske

Retten til jakt og fangst er grunneiers.

Retten til denne utøvelsen eller til salg av jaktkort er ofte overlatt grunneierlag eller lignende.

Skal du jakte, må du i tillegg til grunneiers tillatelse også ha betalt jegeravgift, og for storviltjakt også avlagt skyteprøve. Også retten til alle former for fiske i innlandet er i utgangspunktet grunneiers, men flere store fiskevann har et såkalt «fritt midtparti » som grunneier ikke råder over.

Ofte er fiskeretten overlatt fiskeforeninger eller det er fiskekortsalg for større samlede områder. Skal du fiske etter laks, sjørøye eller sjøørret må det også betales fiskeravgift. I sjøen er ellers sportsfisket fritt.

Kilder: Vidar Holte, utmarksrådgiver i Norges Skogeierforbund. Lovdata.no og snl.no.

LES OGSÅ:

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares.

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Slik blir det lett å få fyr på bålet

Slik takler Lars Monsen bjørn

Test deg selv: Hvor typisk norsk er du?

Etterlatenskaper

Sporløs ferdsel er idealet.

Friheten til å ferdes i naturen har gjort oss nordmenn ganske så flinke til å ta vare på den også.

Selv om man alltids kan finne uheldige eksempler på uansvarlig oppførsel, forholder de aller fleste seg til regelen om at en skal ferdes sporløst i utmarka.

Det vil si at man skal forlate stedet slik man fant det. Pølsepakker og avkappede fiskesnører skal puttes tilbake i sekken, gapahuker skal rives og steiner brukt til bygging av bål skal legges tilbake.

Det er ingen unnskyldning at andre før deg har lagt igjen en pose med søppel bak et tre.

Sporløs ferdsel innebærer å rydde etter andre også, og grunneier har rett til å vise deg bort fra området dersom du ikke oppfører deg og gjør skade på eiendommen.

Det sier seg selv at du ikke har lov til å ødelegge gjerder og innhegninger, og du skal heller ikke forstyrre dyr og fugler.

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares.

ALLEMANNSRETTEN: I Norge har vi en lovfestet rett som heter allemannsretten, og bak den står tanken om at naturen skal være gratis å bruke. Formålet med loven er å sikre allmennhetens rett til ferdsel i naturen, slik at muligheten til helsefremmende friluftsliv bevares. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Dersom alle følger disse reglene, er det ikke så mye som kan gå galt.

Kilder: Vidar Holte, utmarksrådgiver i Norges Skogeierforbund. Lovdata.no og snl.no.

LES OGSÅ:

Slik blir det lett å få fyr på bålet

Slik sparer du åtte kilo i tursekken

Lemen er farligere enn bjørn og ulv

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag