Slik har vi testet

  • Vi har hatt de aller fleste trugene inne til test over en periode på 3 - 4 måneder. Noen få var ikke å skaffe såpass tidlig på sesongen, men de er da brukt mer intensivt over en kortere periode. Trugene er rotert innad i testteamet på 6 personer.
  • Trugene er vurdert ut fra det de er tiltenkt brukt til - vi har altså ikke sammenlignet direkte de største trugene med de minste jogge/treningstrugene.
  • De største trugene og "hyttetrugene" er testet blant annet med sekk på rundt 20 kg - noe vi mener er aktuelt med tanke på å f.eks. bære oppakning opp til hytta.
  • Mål som er oppgitt i testen kan avvike noe fra det som leverandør opererer med da vi har gjort disse målingene selv på de modellene vi har hatt inne til test. Vekt kan gjerne variere med ti prosent uten at dette er feil ved produksjon. På bredde og lengde har vi målt ytterpunktene - viktig å merke seg at flere av modellene har en utforming som gjør at de kan være relativt mye smalere bak enn framme - vi har da målt den del av trugen som er bredest. Alle målinger er imidlertid gjort på samme måte på alle trugene.

Aluminium og stegjern

  • Først på starten av 1970-tallet kom de første trugene med ramme av aluminium og bruk av f.eks. duk av nylon i stedet for lær. For å tilpasse trugene bedre til bruk i fjellet ble knaster og senere stegjern integrert i bindingen. Fordelene med disse moderne trugene i forhold til de tradisjonelle av tre og lær er at de krever minimalt med vedlikehold, de har lang holdbarhet, de er lettere, er generelt enklere å gå med og flere av modellene har ekstremt bra feste slik at de sitter på hard snø og is.
  • Billige truger av bambus var en gjenganger bare for noen få år tilbake. Disse kan imidlertid ikke måle seg på noen måte med moderne truger som er med i denne testen.

Vi har testet 14 truger som er aktuelle for deg som vil gå toppturer, ha brukstruger til det meste, eller bare skal bruke dem rundt hytteveggen.

Ulike bindingstyper

Grovt sett kan bindingstypene som er representert i denne testen deles inn i to grupper. Det er de hvor reimene strammes ved at de "jekkes" sammen og det er de med reimer hvor en ganske enkelt trekker i reimene til ønsket fasthet er oppnådd. Mange vil nok kalle "jekkspennene" for "snowboardspenner". Denne typen er helt grei å bruke, men det tar noe lengre tid å justere disse enn de andre. Vi erfarte også enkelte ganger at jekkspennene ikke fikk skikkelig tak under forhold med ising. Ved bruk av plastsko (telemark/alpint) kan en også oppleve at spennene kommer i en uheldig posisjon/vinkel i forhold til en kant eller en spenne på skoene slik at det blir vanskelig å stramme bindingen skikkelig. Bruker en vanlige sko er dette siste imidlertid ikke et problem.

Les mer:

Test av ski

Test av turmat

Reimbindingene kommer også i noe ulike utgaver. Den største forskjellen på disse er at på enkelte holder det med å trekke i en løkke på toppen av vrista, mens på andre må en trekke i hver enkelt reim. Litt smak og behag hva som er best, men det er ingen tvil om at de hvor det bare er en løkke å trekke i går raskest å justere.

Spinkle spenner

Det vi fikk dårligst erfaring med var bindinger som hadde hælspenne av samme type som en finner på f. eks lokk- og brystreimer på sekker. Dette blir gjerne for spinkelt og en må være noe forsiktig slik at en rett og slett ikke ødelegger spenna ved å stramme for hard - noe vi selvsagt klarte å gjøre på en binding hvor det var oppstått ising på reima. Slike spenner kan også være utsatt ved lave temperaturer ved at de blir sprø og tåler lite slag og støt før de knekker.

Les mer:

Billig hytteferie

De beste dagstursekkene

Stegjern

Alle trugene i denne testen har en eller annen form for stegjern. Det er imidlertid her vi ser de største forskjellene mellom de billige og de som koster noe mer. I tillegg til for dårlige "jern" under hælpartiet - noe som gir dårlig feste om du går på skrå i bakkene - gir disse merkbart dårligere feste i bratte nedoverbakker. I tillegg er flere av stegjernene ganske smale - noe vi opplevde gjorde dem mer utsatt for ising /klumpdannelse enn de med åpnere/videre stegjern.

Duk vs. støpte truger

Trugene med duk tilpasser seg terrenget/fjærer noe slik at ankelen blir avlastet. Ulempen er at selve duken kan gå i stykker under transport om du legger stegjernene inn mot duken eller at du tramper på trugen/duken under bruk.

Ulempen med enkelte av de helstøpte modellene er at de er veldig vridningsstive slik at en merker ujevnheter på bakken godt - du må ta alle tilpasninger med anklene - noe du merker godt om du går langt og kanskje med tung sekk.

Eldgammel oppfinnelse

  • Det skal visstnok finnes spor etter truger hele 4000 til 6000 år tilbake i tid i Sentral-Europa, men det er en gjengs oppfatning blant dem som har forsket på trugens opprinnelse at den tradisjonelle trugen slik vi kjenner den i dag oppsto senere blant indianerne i Canada.
  • Enkelte teorier går på at utviklingen av trugen delte seg slik at her i Skandinavia utviklet den seg til å bli ski, mens de som befolket Amerika endte opp med truger med en treramme med fletteverk av lær.

Tips: Sjekk pris på truger på dinpris.klikk.no

Test av truger

KLIPS BAK HÆLEN: Ikke en veldig god løsning. Vanskelig å stramme, og kan slås i stykker. © FOTO: John Arne Tungen

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!