Benskjørhet rammer 1 av 2 kvinner:

Annenhver norske kvinne over 72 år utvikler benskjørhet.

Benmassetap er 100 prosent stillegående. De fleste har ingen symptomer før de begynner å brekke håndledd og lårhals, eller synker sammen i ryggsøylen. Da er de ofte godt oppe i årene. Først da tar også mange sin første benmassemåling.

I mange tilfeller hadde det vært en fordel å ta den lenge før.

Et porøst land

Benskjørhet skyldes nedbryting av benvev. Annenhver kvinne og hver femte mann risikerer et osteoporotisk brudd i løpet av livet.

- Du dør ikke av osteoporose, men blir du sengeliggende kan du dø av blodpropp eller andre komplikasjoner, sier Stein Aspeli, radiograf og daglig leder ved Volvat medisinske senter på Hamar.

Ifølge Norsk osteoporoseforening er det fem ganger så mange benbrudd i dag som det var i 1960. Hvert 30. minutt brekker en hofte eller et håndledd i Norge, og det er flere kvinner som dør av følgene av lårhalsbrudd enn av brystkreft.

Screening er svaret

Det er en rekke undersøkelser du kan gjøre for å teste helsen din. Screening avslører raskt om du tilhører halvparten av oss som har, eller vil få osteoporose, benskjørhet. Desto tidligere den oppdages, jo bedre.

- Jeg har aldri tenkt at benskjørhet skulle angå meg. Derfor har jeg heller aldri vurdert screening av benmassen, sier Anne-Karin (70).

Hun skal sjekke benstatusen sin og få en prognose hos Curato Røntgen i Bergen.

Arvelig

Én ting er ekspertene enige om: Osteoporose handler veldig mye om arv og gener. Har mange av dine formødre brukket mye ben, kan det være tegn på at det er benskjørhet i genene.

Anne-Karin Høydal har sin gamle tante Margit friskt i minne.

- Hun slet med store smerter gjennom hele alderdommen. I dag har jeg forstått at smertene kanskje skyldes verking i muskler og skjelett og senvirkning av benbrudd, sier hun.

- Allerede i 60-årsalderen begynte hun å brekke ben. Først brakk hun håndleddet, så ankelen, senere lårben og lårhals, minnes Anne-Karin.

På slutten av livet var hun en tynn, liten spurv med skjelett som saltstenger. Det samme gjaldt søsteren til tante Margit. Etter gjentatte brister i ryggen og lårbensbrudd, endte hun opp som en krokrygget og halt gammel dame.

- Nå har jeg nylig fått vite at en kusine av meg har fått påvist begynnende osteoporose. Hun er fortsatt bare i 50-årene, forteller Anne-Karin Høydal.

Skjelett i utvikling

- Alle vil tape benmasse med årene. Spørsmålet er bare i hvilken grad, sier Glenn Haugeberg, professor og osteoporosespesialist ved Sykehuset Sørlandet.

Han forteller at skjelettet vårt ikke er en statisk sak, men en levende masse som resten av kroppen. Det består av proteiner og kalsiumfosfat som er i en evig oppbyggings- og nedbrytningsprosess.

- Skjelettstatusen vår er på topp rundt 30-årsalderen. Så begynner nedbrytningen sakte, men sikkert å gå raskere enn oppbygningen. Men det er først etter overgangsalderen at prosessen skyter fart for alvor. Det er fra nå av og fremover at vi risikerer å bli gebrekkelige, sier han.

Anne-Karin kom i overgangsalderen da hun var i begynnelsen av 50-årene og brukte østrogen i en 10-årsperiode. Det kan ha vært et pluss for dagens benstatus.

Se også:

Se hva som skjer når vi løsner BH-en

Livsstil eller arv?

Et sunt kosthold pluss tilskudd av kalsium, vitamin D og mye sollys bidrar til å bygge et sterkere skjelett. Styrketrening er også viktig, styrketrening med mye mekanisk belastning som ved jogging og vektløfting fungerer på samme måte.

Medisinske studier viser også en klar sammenheng mellom benmassetap, høyt alkoholforbruk og røyking.

- Jeg har vært lærer i husstell og ernæring i alle år, og det har nok satt sitt preg på kostholdet til både meg og familien. Spesielt har jeg vært nøye på nok fisk og masse grønnsaker. I dag tar jeg dessuten mye tran og D- vitaminer, forteller Anne-Karin.

Videre har hun aldri røyket, men hun har heller ikke drevet med systematisk trening. Derimot har hun alltid vært et friluftsmenneske.

- Ikke spise seg til sterkt skjelett

- Det skader aldri med en sunn livsstil, men når det kommer til bentetthet, er det nok den medfødte benmassen som vil veie tyngst i potten, sier Arne Høiseth, osteoporoselege og radiolog ved Curato Røntgen i Oslo.

Riktig kosthold bidrar litt til å holde lidelsen litt mer i sjakk.

- Noen er født med sterkere benmasse enn andre og har et bedre utgangspunkt. Selv med ulikt utgangspunkt, taper vi benmasse i omtrent samme tempo. Derfor vil en bentetthetsmåling i dag også kunne fortelle mye om fremtidig status, sier Høiseth som er blant dem som mener at man aldri kan spise seg til et sterkt skjelett.

- Enkelte sykdommer kan tære på skjelettet, som for eksempel mage- og tarmsykdommer. Det samme kan enkelte medisiner gjøre, sier han.

Medisinpåvirkning

Anne-Karin har tatt det betennelsesdempende og smertestillende legemiddelet Voltaren på grunn av leddgikt i fingrene. I dag har hun for lengst sluttet med medisinene og gikten har «brent ut».

Tar du medisiner mot lavt stoffskifte; blant annet Levaxin som inneholder tyroksin, kan det få konsekvenser.

- For høye doser tyroksin over lang tid, kan ha negativ effekt på benstatusen, får vi vite av overlege Sigurd Hortemo ved Statens Legemiddelverk.

- Med hensyn til benmassetap, er kortisonpreparater noe av det verste man kan ta over lang tid, sier Hortemo.

TÅLER TAP: - Har man i utgangspunktet god benmengde, tåler man også mye tap, sier Arne Høiseth, osteoporoselege og radiolog ved Curato Røntgen i Oslo. © FOTO: Bjørn Inge Karlsen/HM Foto

Benskanningen

Screeningen på Curato Røntgen i Bergen tar kun 15 minutter. Den er uten noen form for ubehag og smerter.

DXA-testen måler bentetthet i håndledd, hofte og ryggrad. Alt man trenger å fjerne er bh med spiler og belte, legge seg ned på en benk og deretter la en skanner tikke over kroppen.

- Har man i utgangspunktet god benmengde, tåler man også mye tap. Disse jentene har en bentetthet godt over gjennomsnittet. Dersom de taper benmasse i normalt tempo, vil de aldri få osteoporose, sier Arne Høiseth etter å ha analysert screeningbildene til mor og døtre.

Tanter og medisinbruk til tross - Anne-Karin må ha hatt knallgodt arvestoff i så måte.

- Denne kvinnen har vunnet i det genetiske lotteriet – i alle fall hva benmassetetthet angår, sier Høiseth.

Følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Overgangsalderen kan begynne allerede i 30-årene

Slik blir du kvitt hemoroider

Du kan ha kyssesyke uten å vite om det

8 tegn på at du har et helseproblem

Helseleksikon: Benskjørhet (osteoporose)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Benskjørhet (osteoporose)

Sykdom som fører til at benmassen reduseres og som gir økt risiko for bruddskader.

Årsaker

Mens benskjørhet i tidligere tider ble betraktet som et uunngåelig resultat av aldring, setter man i dag mye inn på å forebygge og behandle sykdommen. Benmassen vår består til en stor grad av kalsium og fosfor som reguleres av et svært intrikat system, der både biskjoldbruskkjertelen og D-vitaminer inngår. For å hindre at skjelettet avkalkes, må kroppen tilføres tilstrekkelig med kalsium og fosfat. D-vitaminer er viktig for å øke opptaket av disse stoffene. Vi tilføres til en stor grad D-vitaminer gjennom sollys, men også fra ulike melkeprodukter.

Redusert benmasse

Hvert år byttes omkring 20 prosent av kalsiumet i benmassen ut. I mesteparten av voksenlivet pågår denne prosessen ubemerket. For kvinner i overgangsalderen kan imidlertid prosessen bli problematisk, idet kroppens østrogennivå reduseres. I opp imot ti år etter klimakteriet reduseres såvel kalsium- som fosfornivået hos kvinner i denne aldesgruppen dramatisk. Menn gjennomgår en tilsvarende prosess, men i mindre omfang.

Aldring

Bentettheten, som når en topp når man er i 30-årsalderen, reduseres gradvis ved at man eldres og er mindre i bevegelse.

Steroider og andre årsaker

Personer som tar steroider gjennom munnen pga. astmaplager, leddgikt eller annen sykdom, er spesielt utsatte for benskjørhet. Et mangelfullt inntak av kalsium eller dårlig tilgang på sollys innebærer også en økt risiko. Det finnes dessuten flere uvanlige hormonelle forstyrrelser som predisponerer for benskjørhet.

Symptomer

Benskjørhet er verken forbundet med smerter eller ømhet. Ikke rent sjelden oppdages benskjørhet først i forbindelse med at det av en eller annen grunn tas røntgenbilder. Andre får påvist benskjørhet i forbindelse med benbrudd. Oppstår bruddet i ryggsøylen, er det forbundet med plutselige ryggsmerter.

Andre utsatte steder på kroppen er hofter og håndledd. Med tiden kan redusert benmasse i ryggsøylen føre til at en blir kortere og krumrygget. En bentettshetsmåling (Dexa-scan) kan avgjøre hvor alvorlig rammet en er av benskjørhet, og er dessuten nyttig for tilretteleggelsen av en eventuell behandling for den enkelte.

Ulike blodprøver kan være aktuelle hvis det er mistanke om en underliggende, om enn sjelden, årsak til benskjørheten.

Behandling

For kvinner i overgangsalderen er det beste behandlingsalternativet hormonbehandling, som bidrar til å redusere tapet av benmasse. Behandlingen er spesielt aktuell for kvinner som kommer tidlig i overgangsalderen, eller som tidligere har gått på steroider (tatt gjennom munnen). Også kvinner som er lite i bevegelse, som røyker og/eller drikker store mengder alkohol (alle faktorer som øker benskjørhetsrisikoen) bør vurdere hormonbehandling.

Kosthold og D-vitaminer

Med tanke på opprettholdelsen av benmassen bør alle kvinner ha et kosthold rikt på kalsium og D-vitaminer, og samtidig sørge for å få nok mosjon. Både kvinner og menn bør ta minst 1,5 gram kalsium og D-vitamintilskudd daglig hvis de av en eller annen grunn ikke får kommet seg ut i dagslys. Det samme tiltaket gjelder for såvel eldre kvinner som menn som allerede har pådratt seg benskjørhet. Vitamin K-tilskudd seg også ut til å være gunstig for benvevet.

Medisinering

Medisiner som etidronat og alendronat kan virke gunstig inn på benskjørhet ved at de reduserer aktiviteten til de bencellene som virker ødeleggende på benmassen.