Slutt på zzznorkingen
Snorking er plagsomt både for omgivelsene og den som snorker. Men det er mulig å bli kvitt det. Noen ganger med noe så enkelt som en billig spray.
Råd og vink for mindre snorking
- Botox: Tyske forskere har kurert vanesnorkere ved å injisere giftstoffet i den bløte delen av ganen.
- Akupunktur: Stikk med nåler skal ha hjulpet mange.
- Laserbehandling: På fem minutter forandrer legen drøvelen med laserstråler. Økt oksygentilførsel demper eller eliminerer snorkingen.
- Spray og skinner: På apotek og helsekostforretninger selges det en rekke spesialmidler. Blant annet nese- og munnsprayer, utstyr som utvider neseborene, biteskinner m.m.
Noe av dette utstyret koster opp mot kr 10 000, mens en spray, som kan gi utmerket effekt, koster et par hundre kroner for en måneds forbruk.
Det er ikke godt å si hva som er verst. Å bli kastet ut av dobbeltsengen og beordret inn på en trang gjesteseng, eller at kjæresten stormer ut av soverommet midt på natten, mumlende ukvemsord og med en klar advarsel om at du må få slutt på denne snorkingen.
Mye humbug
Å få sove godt er en gudegave og forutsetning for å fungere i våken tilstand. Dessverre for mange, menn særlig, nekter drøvelen å holde seg i ro om natten. Lyden blir som et blåseinstrument som fremkaller gurglende lyder av ymse slag. Til pest og plage for en selv og, altså, den som ligger ved siden av.
Snorkelyder dannes når muskulaturen som normalt holder luftveiene åpne, slapper av mens vi sover. Åpningen luften passerer gjennom blir smalere. Ulyd oppstår via vibrasjoner i den myke gommen og øvrige luftveier.
Det finnes massevis av råd og botemidler for en snorkefri tilværelse - på apoteket, i helsekostforretninger og på nettet. Noen hjelper, andre er bare humbug. Først og fremst må man finne ut hvilken snorketype man er. Snorkere flest gjør det gjennom nese, munn eller via tungen.
Tre typer snorkere
Behandlinger
- Snorkeskinne: Gjør luftveiene friere ved å dytte underkjeven ca en halv centimeter fremover. Skinnen funker best for slanke menn og for dem som har pustestopp når de ligger på ryggen. Fire av fem har god effekt, resten synes skinnen er ubehagelig. Skinnen bør tilpasses og bli utprøvd av tannlege. Prisen er mellom 5000 og 12 000 kroner. Skinner kjøpt på nettet eller i helsekostbutikk er et mer tvilsomt alternativ.
- CPAP: De som ikke merker bedring med biteskinne, får gjerne muligheten til å puste via et system der hele pustesyklusen holder trykket i luftveiene høyere enn atmosfæretrykket. CPAP (continous positive airway pressure) fungerer omtrent som en omvendt støvsuger og blåser luft inn gjennom nese og munn. Systemet er den beste løsningen for dem med pustestans uansett om de sover på rygg eller siden. Bedring etter ca. to uker.
- Kirurgi: Ved operasjon skjærer man bort bløte deler av gommen for å skape åpnere luftvei, men det er ingen dokumentasjon på at kirurgi hjelper ved søvnapné. Bivirkninger inntreffer hos halvparten, svelgeproblemer og stemmeforandring er de to vanligste.
OBS: Legene ved St. Olavs Hospital i Trondheim har utviklet en enkel behandling ved å stive opp den bløte delen av ganen for å stanse vibreringen som fører til snorking. De opererer inn tre tynne tråder. Inngrepet tar to minutter og blir utført med lokalbedøvelse.
Nesesnorking inntreffer når luftveiene er overfylte og lager plystrelyder gjennom neseborene. Her hjelper neseplaster som holder nesepassasjen fra hverandre og forbedrer luftgjennomstrømningen.
Munnsnorking skyldes en hindring bak den myke ganen som gjør at drøvelen vibrerer når vi trekker inn luft. Dermed oppstår en snorkelyd mye likt grisegrynt. En snorkestopper kan gjøre at en puster mer gjennom nesen. Laserbehandling har også god effekt her.
Tungesnorking skyldes begrenset plass bak tungen og resulterer i tung pust. En skinne som bidrar til å holde tungen fremover og senker kjeven, sørger for mer luft og mindre lyd.
Søvnapné (snorkesyke med pustestans i minst 10 sekunder flere ganger i timen) behandles med pusteapparat.
Menn snorker mest og høyest
Det er ikke til å komme fra at menn er de største bråkmakerne om natten. Forskjellen kan skyldes at det kvinnelige kjønnshormonet (østrogen) har en beskyttende effekt.
Faktum er at menn snorker høyere og oftere enn kvinner, og nesten halvparten av voksne menn snorker hver natt.
Kunnskapen om snorking og søvnapné er overraskende liten. For 20 år siden visste man ikke at disse tilstandene hadde noen helseeffekt, bare at de virket forstyrrende på omgivelsene. På dette området har utviklingen (også) gått med hurtigtogs fart.
Nedsatt prestasjonsevne
Flere undersøkelser viser en klar sammenheng mellom snorking og diverse plager og lidelser, som:
- økt tretthet om morgen og utover dagen
- hodepine og munntørrhet
Derfor snorker vi
Når vi sover, slapper musklene i kroppen av, også i øvre luftveier. Vanligvis er pustegangene likevel så åpne at luften kan passere problemfritt.
Blir disse gangene for trange, for eksempel av fettansamlinger i øvre luftveier, blir det vanskelig for luften å passere, og vi begynner å snorke. Lyden skyldes at løse strukturer i luftveiene begynner å vibrere.
Blir det veldig trangt, kan de bli fullstendig stengt. Med pusteopphold på minimum ti sekunder snakker vi om apné.
Her er noen av de vanligste årsakene til snorking:
- Slapphet i svelget
- Overdrevent alkoholkonsum
- Overvekt
- Smertestillende tabletter
- Avslappende medisiner som sovetabletter, beroligende medisin og antihistaminer mot allergier
- Overbitt eller liten underkjeve kan medføre at tungen lettere faller bakover i svelget og tetter igjen
- Stress og røyking
- Tretthet
- Trang strupe
- For lite søvn
- Trangt svelg
- Dyp søvn
- urolig søvn, dårlig søvnkvalitet
- impotens og mindre sexlyst
- nedsatt prestasjonsevne
- irritabel, hissig og humørsvingninger
- høyt blodtrykk, hjerteproblemer
- type 2-diabetes (særlig blant overvektige)
- pustebesvær og angst
- arbeids- og trafikkulykker
Arvelig apné
Ved søvnapné våkner gjerne snorkeren selv (uten å være klar over det), noe som resulterer i mindre dyp søvn (den som gjør virkelig godt). Trøtt om dagen, hodepine, munntørrhet og generelt dårlig humør er noen av konsekvensene.
Flere titusener norske menn har søvnapné, men bare et fåtall har fått diagnosen. Risikoen for sykdommer øker mer av søvnapné enn av bare snorking. Hver pustestans om natten stresser kroppen.
Livsstil er viktig
Det er flere måter å behandle søvnapné (og snorking) på. Livsstilsendringer med tanke på mosjon og kropp med færre kilo kan hjelpe. Stumping av røyken og mindre alkoholinntak er viktig for at tilstanden ikke skal forverres.
Foruten at snorking er arvelig, bidrar overvekt, slapp muskulatur i halsen, nesetetthet og store mandler til problemet.
Denne saken ble første gang publisert 18/07 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.