Ulike typer diabetes
Det finnes flere typer diabetes, men ubehandlet fører de gjerne til de samme symptomene.
Etter hvert måltid øker blodsukkeret, og samtidig med dette øker utskillelsen av insulin fra bukspyttkjertelen. Insulinet har en rekke oppgaver, der en av dem er å stimulere cellene til å ta opp glukose fra blodet. Diabetes mellitus er en samlebetegnelse for sykdommer som inkluderer svikt i produksjonen av insulin i bukspyttkjertelen og/eller svikt i cellenes evne til å reagere på insulin. Resultatet er unormalt høy og vedvarende blodsukkerstigning etter hvert måltid. Sykdommen klassifiseres i flere underkategorier.
Type 1 diabetes
Ved type 1 diabetes slutter kroppen gradvis å produsere insulin, fordi kroppen ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen (pankreas). Dette fører til høyt blodsukker. Tilstanden ble tidligere kalt juvenil diabetes fordi den som regel har sin debut i ung alder, det vil si under 40 års alder. Diabetes type 1 går også under betegnelsen insulinkrevende diabetes (forkortes IDDM). Pasienter som lider av diabetes type 1 må behandles med insulininjeksjoner. Om lag 10 % av alle diabetespasienter har type 1 diabetes.
Type 2 diabetes
Type 2 diabetes er en fellesbetegnelse for flere forskjellige sykdommer med nedsatt insulinproduksjon og nedsatt insulinfølsomhet i lever og perifere vev (insulinresistens). En viktig utløser til type 2 diabetes er overvekt, noe som nedsetter cellenes insulinfølsomhet og dermed effekten av insulinet som skilles ut.
Bukspyttkjertelen kan øke sin insulinproduksjon betydelig, og initialt i sykdomsforløpet sees derfor ofte en økt utskillelse av insulin hos pasientene. På denne måten opprettholdes et normalt blodsukker. Over tid vil denne kompensatorisk økte insulinproduksjonen ikke være tilstrekkelig og diabetes type 2 utvikles.
I noen tilfeller vil en vektnedgang sammen med økt mosjon og tilrettelegging av matvaner kunne føre til at insulinfølsomheten øker slik at pasienten ikke behøver medisiner. Men de fleste vil etter hvert bli avhengig av medisiner som øker insulinfølsomheten eller utskillelsen av insulin. Mange kan også trenge tilførsel av insulin ved injeksjoner slik som ved type 1 diabetes. Jo dårligere blodsukkeret er regulert, desto større risiko er det for diabetiske senkomplikasjoner slik som retinopati, nefropati, neuropati, og hjerte- og karsykdommer.
Svangerskapsdiabetes
Noen kvinner opplever at de i løpet av svangerskapet skiller ut sukker i urinen. Hvis tilstanden vedvarer, og det er snakk om mye sukker i urinen, diagnostiseres tilstanden som svangerskapsdiabetes. For de fleste holder det med kostomlegging og hyppige målinger av blodsukkeret, mens noen blir nødt til å ta insulininjeksjoner i resten av svangerskapet. I de aller fleste tilfellene gir svangerskapsdiabetesen seg idet barnet er født, eller kort tid etter. For noen kan sykdommen ha kommet for godt. For alle som har hatt svangerskapsdiabetes er det viktig å huske på at man har økt risiko for å utvikle type 2 diabetes senere i livet. Derfor er det viktig å være klar over symptomene på type 2 diabetes. Ved eventuelle senere svangerskap er det også viktig å informere legen om at man har hatt svangerskapsdiabetes, slik at man kan følges tett opp helt fra starten av svangerskapet.
Denne saken ble første gang publisert 19/02 2001, og sist oppdatert 24/06 2017.