Gunn Helene Arsky

  • Ernæringsfysiolog cand.scient.
  • Tidligere vektrådgiver i flere nettvektklubber.
  • Foredragsholder og forfatter av flere bøker om helse og ernæring.
  • Sitter i fondsstyret for Norsk Selskap for Ernæring.
  • Har undervist ved Universitetet i Oslo, Idrettshøyskolen og Atlantis Medisinske Høyskole.

Det spises en god del brødmåltider her til lands. Grovbrød, kneipp, rugbrød eller loff - alt skal toppes med pålegg.

Derfor er det heller ikke så rart at det finnes et utall ulike påleggssorter å velge mellom.

Vurderes mot hverandre

Vi har tidligere testet sjokoladepålegg eller kjøttpålegg opp mot hverandre og gitt dem karakter. Nå stiller vi dem alle opp mot hverandre, og gir dem en vurdering ut fra for hvem, og i hvilke situasjoner de passer.

Vi er ikke like - og ikke påleggene heller. Det er ikke uten betydning hva du velger å ha på brødskiven din. Det som passer for en som er aktv idrettsutøver, passer ikke alltid like godt for en som vil ned i vekt, eller for en med diabetes.

Hva du velger å smøre under pålegget har også mye å si.

Vi velger det kjente

Det er flott at det finnes hundrevis av pålegg å velge mellom: Vegetariske, økologiske, kjøttpålegg, fiskepålegg, oster av alle slag, salater og søte fristelser.

Noen er magre, noen er fete. Noen har lite sukker, andre er fylt til randen av sukker. Noen fyller kravene til et sunt pålegg satt av helsemyndighetene, og bærer nøkkelhullsmerket. Andre er laget i Norge og bærer Nyt Norge-kjennetegnet. Vi velger nok ofte det vi alltid har valgt av pålegg, men det kan jo hende det er på tide å sjekke ut noe litt utenfor komfortsonen. Kanskje blir du gledelig overrasket?

Slik er vurderingen gjort

Det er umulig å sette karakterer på noe som er så ulikt som en skinke og et lettsyltetøy. De kan rett og slett ikke vurderes tall for tall, næringsverdi for næringsverdi.

Derfor har vi gått frem på følgende måte: Vi har kjøpt inn to ulike produkter i en hel rekke påleggskategorier, slik som to leverposteier, to kaviartuber, to salamipølser etc. Vi oppgir næringsinnhold per 100 g for disse, samt de tre hovedingrediensene, den det er mest av i produktene.

Vi oppgir vekt på forpakningen, og hvem som leverer det. Deretter gir vi en kort beskrivelse av for hvem og i hvilken situasjon pålegget passer, og for hvem og i hvilken situasjon det ikke passer.

Vi vil dermed ikke kåre det sunneste pålegget - eller det verste, for den saks skyld, men vi gir en hjelpende hånd til alle som lurer på hva de skal velge ut fra akkurat sin situasjon.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Syv yoghurter får karakter 6

Stor test av pastamiddager

Det er stor forskjell på Go´Morgen-yoghurt

Forum: - Hvis dere ikke spiser brød, hva spiser dere da?

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!