Oslo 20080206 Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky fra Dinkost. Sak om mat som energi.=

SUNN MAT: Gunn Helene Arsky er utdannet ernæringsfysiolog cand.scient. fra Universitetet i Oslo. Arsky har utgitt flere bøker om helse og ernæring. © FOTO: Svein Brimi

Eksperten: Gunn Helene Arsky

  • Utdannet ernæringsfysiolog cand.scient. fra Universitetet i Oslo. Tidligere vektrådgiver i flere nettvektklubber.
  • Ettertraktet foredragsholder, forfatter av flere bøker om helse og ernæring og ernæringsekspert i bladet Bedre Helse.
  • Tidligere tillitsvalgt i Norges diabetesforbund og leder for Norsk Selskap for Ernæring - sitter nå selskapets fondsstyre.
  • Har undervist ved Universitetet i Oslo, Idrettshøyskolen og Atlantis Medisinske Høyskole.
  • Opptatt av vektreduksjon, matvareallergi og -intoleranse, kosttilskudd og urter, fremmede kulturers mat - og spesielt diabetes og insulinresistens.

Hva betyr karakterene?

Salamipølsene har fått karakterer mellom 1 og 6, der 6 er et svært godt kjøp innen salamipølser, mens 1 er et svært dårlig kjøp innen salamipølser.

Karakterene er i hovedsak gitt på bakgrunn av kalorier per 100 g (under 350 er bra, over 420 er dårlig), mengde protein per 100 g (over 22 g er bra, under 20 g er dårlig), mengde fett per 100 g (under 25 g er bra, over 35 g er dårlig) og mengde kjøtt som er gått med til fremstilling av 100 g salamipølse (over 120 er bra, under 110 er dårlig).

Få tilsetningsstoffer er et pluss.

Smaken er ikke vurdert - dette er en ren næringsvurdering ut fra det som oppgis på emballasjen.

Utvalg

I denne testen har vi kjøpt alle produkter merket med navnet "salami" som var tilgjengelig på Ica, Meny, Rema 1000 og Coop Mega på testdatoen. Vi har kun valgt oppskårne, ferdigpakkede salamivarianter. Produktene er kjøpt inn lørdag 12.02.2011 ved besøk på ICA Supermarked Huseby, Meny Bekkestua, Rema 1000 Bekkestua og Coop Mega Bekkestua.

Salamipølsen er et fast innslag i matpakken for svært mange nordmenn. Noen liker den krydret, andre liker den mild, noen vil ha peppersmak og atter andre foretrekker den "slik den alltid har vært".

Med hele 36 ulike typer å velge mellom, er det mer som skiller salamiene fra hverandre enn bare smaken?

Det lar seg fint gjøre å skille salamiene på innhold av kalorier, fett og proteiner.

Testvinneren er Gilde Løvtynn Spesialsalami.

Både den og Gilde Spesial Salami får toppkarakter.

Her får du lite kalorier, masse protein, lite fett og masse kjøtt. Begge er et svært gode valg blant salamipølsene.

Kun én salami får nest beste karakter: Gilde Go' og Mager salami.

Den inneholder bare 9 % fett, masse protein og få kalorier - noe som gjør dette til et av de aller beste valgene blant salamipølsene.

Salami som pålegg

Brød med salami er "en hverdagslig sak", som Ole Brumm kanskje ville ha sagt. Men hvilken type salami du velger, kan ha en del å si på næringsstoffinntaket ditt. Nå er det riktignok slik at selv de magreste salamiene inneholder en god del mer fett enn for eksempel kokt skinke.

Men når du står der og skal velge blant salamiene, så er det kanskje greit å velge en som har mer kjøtt og mindre fett.

Du tjener på det på alle måter: Du får mer protein - bra for musklene. Du får mindre mettet fett - bra for hjertet. Du får (sannsynligvis) mer jern - fordi rent kjøtt inneholder jern, i motsetning til spekk.

Du får mer vitaminer også, spesielt B-vitaminet tiamin, som det er mye av i svinekjøtt, ved å velge magrere varianter. Husk likevel at det kan være smart å velge ulike typer pålegg, ikke bare salami. For det er ikke det aller sunneste du kan ha på skiven.

Kjøttandel

Det er stor variasjon mellom de ulike salamipølsene i testen. Innholdet av kjøtt som er brukt til å lage disse "tørkede pølsene" varierer fra over 140 g ned mot 70 per 100 g pølse.

Det er gjerne brukt mer enn 100 g kjøtt per 100 g pølse fordi mye fuktighet fordamper når salamipølsen henger til tørk.

Kjøttet som er brukt, er svinekjøtt og storfekjøtt. Noen få av pølsene er tilsatt annet protein fra melk, soya, hvete og andre vegetabilske kilder. Dette er ikke et kvalitetstegn, vi ønsker oss så rene salamipølser som mulig.

Fett i pølsen

Alle produktene i testen inneholder svinespekk, selv kalkunsalamien. Dermed passer ingen av salamipølsene for de som av religiøse grunner avstår fra svin. Spekk er hvitt å se på og fast i konsistensen, selv ved romtemperatur. Spekk inneholder mye mettet fett, den typen fett som øker kolesterolet og dermed ikke er bra for hjertehelsen.

Konservering av salamipølser

Alle salamipølsene i testen er tilsatt konserveringsmiddelet natriumnitritt, E250. Bruken av dette lovlige tilsetningsstoffet er omdiskutert. Det tilsettes for å stoppe oppvekst av sykdomsfremkallende bakterier, bl.a. botulismebakterien (Clostridium botulinum). Nitritt finnes også naturlig i enkelte grønnsaker, slik som spinat. I magesekken kan nitritt omdannes til nitrat, som i større mengder kan være kreftfremkallende.

Saltinnhold

De fleste salamipølsene i testen har ikke oppgitt mengde salt. For forbrukere som er seg bevisst sitt saltinntak, er det dermed vanskelig å gjøre informerte valg i butikken.

Salte pålegg er en av flere viktige kilder til "skjult salt", så vi kunne ønsket oss at dette ble deklarert.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

LES OGSÅ:

Sunne og usunne brunoster

Stor test av leverpostei

Vi testet 69 typer chips

Her er de sunneste tomatsuppene

Les hele saken

Noen av produktene vi i Klikk.no tester kan ha to priser, Veil. pris og Beste pris. Beste pris er prisvarsling levert av Prisguide.no, en kommersiell partner av Klikk.no

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!

Test av brunost

Sunne og usunne brunoster

TEST: Vi har testet 18 sunne og usunne brunoster - selv de magreste brunostene inneholder mer fett enn prim