Smakssans
Sjekk om du kan være en supersmaker
Dersom du ikke liker øl og kaffe, kan det hende du er en supersmaker.
Øl og kaffe er bittert - og det er det ikke alle som liker. Det trenger ikke å være fordi du er kresen. Kanskje er årsaken rett og slett at du er en supersmaker?
Tungen kan si mye om helsetilstanden din. Det er antall smaksløker på tungen som avgjør om du er en supersmaker eller ikke.
- Supersmakerne har nesten fem ganger så mange smaksløker som ikke-smakere, sier Britt Signe Granli, prosjektleder ved matforskningsinstituttet Nofima.
Lavere toleranse for det bitre
Supersmakerne har flere smaksløker enn andre, og hvorvidt du hører inn i denne kategorien kan avgjøres av din evne til å kjenne det bitre stoffet PROP (6-n-propyltiouracil).
Ifølge Granli kan supersmakere ha lavere toleranse for blant annet øl, kaffe, dressing, fett og bitre frukter og grønnsaker som kål, brokkoli, kålrot og grapefrukt.
- Sukrose og sakkarin er også noe supersmakere kjenner sterkere, og de brenner ofte fortere på tungen når de spiser sterk mat som chili, sier Granli.
Noen mener også at supersmakerne har en lavere toleranse for melkeprodukter som er blitt sure og dårlige.
- Det kan godt hende. Smaksløkene plukker opp grunnsmakene søtt, salt, surt, bittert og umami, og kanskje er det derfor supersmakere kjenner den syrna smaken bedre, forslår Granli.
Blant hvite er 25 prosent supersmakere, 45 prosent normalsmakere, og 35 prosent såkalte ikke-smakere.
Ikke nødvendigvis en fordel
Er du en supersmaker?
Din toleranse for bitre matvarer og smaken av fett kan gi en pekepinn på hvorvidt du er en supersmaker eller ikke. Men den eneste måten å bli helt sikker på at man er en supersmaker, er å teste hvor godt man smaker PROP.
Det kan du gjøre hos Matforskningsinstituttet Nofima på Ås i Akershus, og prosjektleder Britt Signe Granli oppfordrer til å ta kontakt dersom man vil ta en PROP-test.
Granli mener det ikke nødvendigvis er en fordel å være supersmaker.
- I urtiden var det helt klart en fordel å kunne kjenne det som var bittert, fordi det ofte betød giftstoffer. På den måten fant man ut hva man ikke kunne spise.
Hun mener det i dag er bedre å være normalsmaker.
- De fleste er normalsmakere, og det er den smaken som får regjere. Når man utvikler ny mat, tester man på flest normalsmakere fordi det er flest av dem. Egentlig burde det ikke hete supersmakere, for det får det til å høres ut som om det er utelukkende positivt, sier Granli.
- Samme middag kan oppleves som mye sterkere for en supersmaker enn for normalsmakerne og ikke-smakerne. Om alle andre forhold er like, vil supersmakerne kjenne chilimiddagen mye bedre, forklarer hun.
Ikke-smakerne er ikke smaksløse
Ifølge Granli er 80 prosent av smak lukt. Men vil det si at ikke-smakerne stort sett bruker luktesansen når de spiser?
- De smaker noe. Men når andre har fem ganger flere smaksløker, så smaker de naturligvis mer enn ikke-smakerne, forklarer hun.
Fordi ikke-smakerne trenger mer mat for å få samme opplevelsen som normalsmakerne eller supersmakerne, er det en teori at ikke-smakerne oftere er overvektige enn supersmakerne og normalsmakerne.
- Studiene sier motstridende ting, så det kan vi ikke slå fast. Men vi kan si at ikke-smakerne trenger mer smak for å få samme smaksopplevelse, og det gjelder jo også søtt og fett, sier Granli.
Alder påvirker også smaken
Det er flere ting som avgjør hvor god smakssansen vår er. Vi blir påvirket av farge, konsistens og utseende, og dersom du røyker, eller er forkjølet, svekkes smakssansen. Også hvor kvinner er i syklusen sin, samt graviditet, kan påvirke hvordan de oppfatter smak.
- Alder spiller også inn. Vi er på topp smaksmessig når vi er mellom 20 og 55 år. Etter at vi passerer 55 år, blir evnen vår til å smake stadig dårligere, sier Granli.
Hun forteller at i motsetning til hva man trodde før, kan man smake alle grunnsmakene på hele tunga.
- Siden 80 prosent av smak er lukt, er smaken av alle typer krydder stort sett noe annet enn det du kjenner på tunga, sier Granli.
- Tar du en teskje med kanel og sukker blandet, og holder deg for nesa - vil du tro du spiser rent sukker. Når du slipper opp nesa, da kommer lukten av kanel, sier hun.
Kulturelle forskjeller
Hvordan vi oppfatter smak, og hvor mange smaksløker vi har, varierer. Det er store kulturelle forskjeller og variasjoner knyttet til hvor folk kommer fra. Og vi som bor i vesten har ikke den beste smakssansen - vesten har over dobbelt så mange ikke-smakere som i Asia og Afrika.
- Det kan være genetiske årsaker knyttet til ulike befolkningsgrupper. Men det kan også være kulturen. Dersom en kultur legger mye vekt på smak, vil folk også trenes opp til å reagere mer på smak, sier biolog og forskningssjef Bjørn Grinde ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon for psykisk helse.
Britt Signe Granli forteller at det antageligvis også er kulturelle forskjeller, slik at man i områder med mange giftige planter med bitter smak, vil ha flere supersmakere fordi de lettere kan unngå de giftige plantene.
I deler av verden hvor de fleste kjøper maten sin på butikken vil normal- og ikke-smakerne ha en fordel, fordi de får en større matverden enn supersmakerne.
Kvinner har best smakssans
Det flere kvinner enn menn som er supersmakere, og det er genetisk. Kvinner har i snitt flere smaksløker enn menn.
- Jeg vet ikke hvorfor, men kanskje er det fordi kvinner fra gammelt av daglig hadde ansvar for å mate barna, og også sanket inn mat, slik at det derfor var svært viktig at de klarte å skille mellom det som var giftig og det man kunne spise, foreslår Granli.
Biolog Grinde synes dette gir mening.
- Menn jaktet mer, kvinner sanket mer. Man kan tenke seg at man i den delen av matauken var mer sårbar for å tråkke feil. Det er også bevist at kvinner har bedre luktesans enn menn, sier han.
Smakssansen livsviktig
Mister du smaks- og luktesansen regnes du faktisk som 15 prosent invalid. At det hadde vært både kjedelig og upraktisk å leve uten smak, kan vi nok være enige om. I tidligere tider hadde smakssansen i tillegg en livsviktig oppgave.
- Smakssansen er der for at vi skal kunne kjenne igjen fødeemner, og kunne registrere hva som er gunstig, og hva som ikke er gunstig for oss. Vi er blant annet flinke til å kjenne igjen sukkersmak fordi søt frukt har vært en viktig ingrediens i menneskets kosthold. Salt er et annet viktig næringsstoff for oss, og har i perioder av vår utviklingshistorie vært vanskelig tilgjengelig. Derfor er det lett å kjenne igjen for mennesker, sier Grinde.
Mange i vesten er glad i salt, og får i seg altfor mye salt totalt. Men salter vi et enkeltmåltid for mye, smaker det ikke godt.
- Forskere har vist at salt i store mengder aktiverer bitter-reseptorene (og dermed smaker vondt). Dette er antakelig fordi for mye salt ikke er bra, forteller han videre.
Hjernen lagrer informasjon om hvordan du reagerer på det du får i deg. Når du for eksempel kaster opp, vil hjernen registrere hva du fikk i deg like før du kastet opp - og knytte negativ erfaring til dette fødeemnet.
- Dette er en meget sterk form for læring, understreker Grinde.
Smak kan trenes
Granli påpeker at du ikke nødvendigvis er en supersmaker bare fordi du ikke liker smaken av brokkoli eller øl.
- Man kan trene seg opp til å like noe. Først når du har smakt på noe 15-20 ganger, kan du fastslå at du ikke liker det. Dersom vi snakker om helt ekstreme ting, som du allerede har en sterk aversjon mot, krever det antagelig noen flere eksponeringer. Det å skulle spise insekter for oss i Norge kan være et eksempel på noe det vil ta lengre tid å venne seg til, sier hun.
Granli, som selv er supersmaker, måtte smake øl og vin mer enn 15 ganger før hun lærte seg å like det.
- Man må ikke gi opp dersom man vil lære å like noe nytt, men prøve mange ganger. Prøv litt om gangen, gjerne sammen med noe man liker fra før. Settingen og humøret spiller også inn, sier hun.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Diskusjon: - Er smak objektivt?
Derfor må kvinner passe på "halen" sin
Slik blir du avhengig av junkfood
Eksperten svarer: - Jeg mistet luktesansen etter fall på isen
Denne saken ble første gang publisert 01/08 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.