Bær er naturens egne vitaminpiller
Holder vekta og bremser aldring
Det finnes noen triks som virker.
Slik virker antioksidantene
Du har mer enn en milliard milliarder celler i kroppen. Når disse forbrenner næ-ring til energi dannes et biprodukt som kalles frie radikaler. Disse angriper cel-lene ved å oksidere dem, omtrent som når et eple blir brunt når det skjæres opp slik at oksygen kommer til. Blir det for mange frie radikaler, kan de skade arve-stoffet i cellene og slik forårsake kreft.
Antioksidantene nøytraliserer de frie radikalene ved selv å oksidere, slik at kroppens molekyler slipper unna, og beskyttes.
- De aller fleste levende plantestoffer er antioksidanter og kan hjelpe cellene dine, forklarer Berit Nordstrand. De mest kraftfulle antioksidantene finner du gjerne som plantenes friske farger, som rød, blå, fiolett og oransje. Bær er fulle av slike fargestoffer, sier hun.
- Fråts i bær! Bær inneholder en skattkiste av levende plantestoffer som kan dempe en rekke helseplager og beskytte deg mot sykdom, sier Berit Nordstrand, overlege og spesialist i klinisk farmakologi ved Trondheimsklinikken.
- Multer er en god kilde til vitamin E, C og kostfiber. Det er også en kilde til folat og vitamin A i form av betakaroten, sier Veronica Antonsen Larsen, ernæringsfysiolog ved Friskhuset i Tromsø.
Vitamin E trenger vi for immunforsvaret, nervene og muskelfunksjonen. Vitaminet antas dessuten å beskytte mot kreft og hjerte- og karsykdom.
- Vitamin C er en antioksidant som beskytter oss mot skadelige radikaler og det har stor betydning for immunforsvaret og de hvite blodlegemenes funksjon. I tillegg fremmer vitaminet opptaket av jern, sier ernæringsfysiologen.
Bra for fostre
Kostfiberen i multer er bra for fordøyelsen, gir metthetsfølelse som varer og bedre vektkontroll i tillegg til at det reduserer risiko for hjerte- og karsykdom og enkelte krefttyper.
- Vitamin A er viktig for synet, huden og fosterutviklingen dersom du er gravid, sier ernæringsfysiolog Antonsen Larsen.
Multer inneholder også en del folat (ofte kalt folsyre) som er et vannløselig B-vitamin og som er viktig for celledeling og dannelse av proteiner - noe som påvirker voksende vev. Det anbefales gravide å spise ekstra folsyre, da god folsyrestatus reduserer risikoen for å føde et barn med nevralrørsdefekt der det oppstår feil under utviklingen av nervesystemet hos fosteret.
Fytokjemikalier
- I likhet med det meste av frukt og grønnsaker, er bær fulle av levende plantestoffer, såkalte fytokjemikalier, som det finnes mer enn hundre tusen forskjellige av. Disse er en del av plantens immunforsvar og kan beskytte plantene mot skader fra både mikrober, giftstoffer og sterke solstråler.
Hvis du spiser bær, vil de samme plantestoffene kunne bidra i ditt forsvar mot sykdom. Ett enkelt måltid med mye matplanter kan inneholde opp til 25.000 forskjellige, levende plantestoffer. Slike plantestoffer virker sammen i kroppen din og forsterker effekten av hverandre, sier overlege Nordstrand, som også er en kjent foredragsholder innen kosthold og helse.
- De påvirker blant annet hvordan cellene kommuniserer med hverandre, hvordan de holder seg ved like, og hjelper kroppen med å dempe betennelser.
Derfor er det smart å fråtse i bær
Det er mange gode grunner til å fråtse i bær - i tillegg til at det smaker fortreffelig!
Bedrer hukommelse og konsentrasjon: De kraftige antioksidantene i mange bærtyper, i beskytter alle cellene i kroppen, også hjernecellene. Det blir lettere for cellene å slippe inn nødvendig næring og å kvitte seg med skadelige avfallsstoffer. Budbringere hjernecellene kommuniserer med - såkalte signalstoffer - virker også bedre. Alt dette kan bety en bedre konsentrasjon og en bedre hukommelse for deg som spiser bær.
Forebygger hjerte- og karsykdom: Studier viser at bær kan øke det gode HDL-kolesterolet og senke mengden ugunstig fett. Det betyr at bær minsker avleiringer i blodårene dine og forebygger hjerteinfarkt og slag. Mindre avleiring i åreveggen hjelper deg å holde blodtrykket sunt. Ekstra flott er det om du greier å bytte ut raffinert sukker med søtsmak fra friske bær.
Forebygger og bedrer diabetes: Søtstoffene i bær tas i de fleste tilfeller langsomt opp i kroppen, og påvirker blodsukker og insulinproduksjon i liten grad. Bær, særlig bjørnebær, bringebær og jordbær, har lav sukkerbelastning på kroppen, såkalt glykemisk belastning, noe som er bra for kroppen. Studier har vist at bærspising faktisk kan styrke effekten av insulin og bedre blodsukkerreguleringen ved diabetes type 2.
Forebygger kreft: Bær inneholder antioksidanter som kroppen bruker til å styrke immunforsvaret. Antioksidanter motvirker oksidativt stress, og dermed celleskade på grunn av frie radikaler. Alle kroppens celler, organer og vevsvæsker må beskyttes mot skadelig oksidasjon. Oksidativt stress spiller en rolle ved mange sykdommer - også kreft, og antioksidanter i kostholdet kan virke beskyttende.
Demper betennelser: Antioksidantene i bær kan bidra til å dempe betennelser i kroppen. Det er viktig fordi kroniske betennelser kan gi varige sykdommer som allergi, astma, diabetes, MS (multippel sklerose), leddgikt og ulike revmatiske lidelser. Til og med fryktede sykdommer som kreft og hjerteinfarkt kan muligens komme av en lavgradig kronisk betennelse i kroppen, ifølge ny forskning.
Hjelper deg å holde vekten: Bær har lav energitetthet Det betyr at bær gir deg masse næring med nyttige byggeklosser til kroppen per kalori. Det hjelper deg til å holde trivselsvekten.
Bremser aldring: Aldringens gåte er ikke løst, men forskning tyder på at du, ved å spise bær- og da spesielt blåbær, vil kunne bremse aldringen i huden. Ved å innføre bær som en del av kostholdet ditt, vil du også kunne holde deg generelt friskere, noe som også bidrar til at du føler deg yngre.
Kilder: Berit Nordstrand, no.wikipedia.org, www.frukt.no
Ut på tur
Veronica Antonsen Larsen forteller at det å spise bær også gjør det lettere å oppnå de anbefalte fem om dagen, der halvparten bør være grønnsaker og resten bær eller frukt. Dersom du velger å koke syltetøy eller lage saft av bærene, bør du vite at vitamininnholdet kan bli noe redusert.
- Mange av vitaminene i multer er ikke stabile ved oppvarming, men samtidig kan varmebehandlingen være viktig for å bryte ned eventuelle mikroorganismer, sier Antonsen Larsen.
- Vi må heller ikke glemme alle fordelene ved å komme seg ut i frisk luft. God fysisk aktivitet med bærplukking er bra for både kropp og sjel. Ekstra positivt er det når du lager syltetøy fra bunnen av, slik at du selv kan justere sukkermengden. Da resulterer det ikke i sukkertøy i stedet for syltetøy, sier ernæringsfysiologen.
Berit Nordstrands beste bærtips
- Bærsanking gir muligheter for gode opplevelser sammen med barna ute i frisk luft og flott natur. Om bærturen bare gir bærspising på turen som resultat, er det også kjempefint. Eksperimenter med alle slags bærsorter. Rens og frys, og ha gode smaksopplevelser og helsekraft gjennom hele vinteren
- Har du ikke anledning til å sanke bær selv, så fortvil ikke. De bærene du finner i frysedisken er nesten like sunne. Bær tåler nemlig godt å bli fryst.
- Knappe 1 av 5 nordmenn spiser de anbefalte «5 om dagen». Å kose seg med bær er en smart måte å få i seg mer av de helsebringende stoffene på.
- Helsedirektoratet anbefaler også at du spiser 1-2 dl bær daglig som en av de fem.
- Smoothies er en ypperlig måte å bruke bær på. Her kan du også lure inn supersunne bær som ikke smaker så godt, som for eksempel krekling.
Supersunne bær
Blåbær er supermat! Den er på topp 10-listen over de mest antioksidantrike matvarene, og inneholder spesielt mye antocyaniner som kan forebygge kreft, redusere betennelsesnivået i kroppen, forebygge eller bremse utviklingen av aldersbetingede øyesykdommer og hjertesykdom. Det gjøres også studier på blåbær og aldring, overvekt, benskjørhet og kolesterol. Blåbær styrker dessuten immunforsvaret, fremmer opptaket av jern fra maten og regnes som et magere-gulerende vidunder.
Bjørnebærene er helt sorte og proppfulle av en gruppe antioksidanter som kan forebygge kreft, redusere betennelsesnivået i kroppen og er gunstig for hjertet. Ville bjørnebær har litt høyere antioksidantinnhold enn kommersielt dyrkede bær
Bringebær er også stinn av vitaminer og antioksidanter. Den flotte rødfargen på bringebærene forteller at her er det mye fenoler å finne. Disse antioksidantene kan forebygge kreft og hjertesykdom. Ville bringebær har litt høyere antioksidantinnhold enn hagebær.
Kirsebær ligger på listen over de 15 mest antioksidantrike matvarene som er analysert. Antioksidantene i rødfargen kan forebygge kreft og hjertesykdom ved å forhindre skade på celler, kroppsvev og arvestoffer. I tillegg kan de virke betennelsesdempende.
Jordbær er den tredje mest antioksidantrike matvaren vi kan spise. I likhet med bringebær inneholder den mye fenoler. Jordbær har en rekke helsefremmende egenskaper.
Solbær er nesten sorte, et tegn på mye antioksidanter. Solbæret er også rikt på både E- og C-vitaminer, som bidrar til å nøytralisere frie radikaler i kroppen, og dermed hindre at cellene skades.
Tyttebær er svært rik på antioksidanter. En av antioksidantene i tyttebær er vitamin E, men tyttebær er proppfull av andre antioksidanter også. Derfor finner vi det lille bæret høyt oppe på antioksidantlistene.
Nyper er en av bærtypene med desidert mest antioksidanter. Ved siden av den beskyttende effekten av antioksidantene, kan nyper også hjelpe mot leddproblemer
Multebærene er noe av de ypperste naturen har å by på. De er en god kilde til vitamin E, C og kostfiber. Det er også en kilde til folat og vitamin A i form av betakaroten.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 11/09 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.