Holdbarhetsdato på mat

Ikke kast melken etter utgått dato

Matvarene er utgått på dato, men du kan fint spise dem.

BEST FØR: Melk er bare ett eksempel på matvarer som er merket "best før", noe som betyr at det fint kan inntas etter utgått dato så lenge du bruker luktesans for å sjekke om det er trygt å drikke.

BEST FØR: Melk er bare ett eksempel på matvarer som er merket "best før", noe som betyr at det fint kan inntas etter utgått dato så lenge du bruker luktesans for å sjekke om det er trygt å drikke. Foto: FOTO: Tine.

Publisert Oppdatert

Merking

"Siste forbruksdag":

Noen matvarer kan være direkte helsefarlige etter at holdbarhetsdatoen er passert, disse matvarene kalles for "lett bedervelige" og merkes med "siste forbruksdag" eller "holdbar til og med dato".

"Best før":

Varer som ikke ødelegges av bakterier, kalles for "ikke- lettbedervelige varer". Dette gjelder blant annet frysevarer så lenge de oppbevares under -18°C. Hermetikk, brus, kaffe og andre tørrvarer er andre eksempler. På pakningene er slike varer merket med "Best før". Det er ikke helseskadelig å spise varene, men smaksopplevelsen vil ikke være den samme dersom man spiser denne lenge etter at datomerkingen er passert. Da vil kvaliteten bli dårligere ved at aroma, farge og smaksopplevelsen blir dårligere.

  • Datomerkingen som står på pakningene gjelder bare for den tiden produktet er uåpnet.
  • I det pakningen åpnes vil produktet bli utsatt for bakterier. Da reduseres holdbarheten, men fordi produsentene legger inn en hvis margin kan man som regel følge den holdbarhetsmerkingen som står på pakningen.
  • Noen produkter, sånn som juice er ofte merket med "holdbar i 5 dager etter åpning".

(Kilde: Tryggmat.net )

- Hvert år kaster nordmenn over 230.000 tonn mat som kunne ha vært spist. Hver femte handlepose du kommer hjem med går faktisk rett i søpla. Det tilsvarer 46,3 kilo per person i året!

Det forteller Therese Hagtvedt, seniorrådgiver ved forskningsinstituttet Nofima.

- Og det som kanskje er mest interessant er at vi sier at vi kaster mye mindre enn vi faktisk gjør.

Dette betyr datomerkingen

- Butikker har lov til å selge matvarer som har gått over "best før"-datoen, men da er det butikken som har ansvar for at maten holder en god nok kvalitet, sier Magnus Tvedt-Øresland, matrådgiver ved Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Denne datomerkingen angir nemlig først og fremst tidsrommet som produsenten garanterer for topp kvalitet, opplyser han.

Med andre ord; vit hva de ulike datomerkingene egentlig betyr:

- Ferdigpakkede matvarer skal merkes med holdbarhetsdato, men det finnes to typer holdbarhetsmerking: «Best før» og «Siste forbruksdag», sier Hagtvedt.

«Best før»:

  • Blir satt med hensyn til matvarens kvalitetsmessige egenskaper og ikke ut fra at maten blir utrygg å spise etter denne dato.
  • Holdbarhetsdato på denne type matvarer blir satt for å angi tiden man garanterer at maten beholder de samme egenskapene i en uåpnet pakning.
  • Det betyr derfor at maten kan spises etter denne datoen, selv om kvaliteten kan endre seg noe med hensyn til for eksempel farge eller smak.
  • Oppbevares maten som angitt på pakningen, vil den være trygg å spise også etter utgått datomerking.
  • Dette gjelder mat hvor bakterier ikke vil vokse eller produsere giftstoffer og hvor vekst av mugg vil være lett synlig for forbruker. Forbruker vil kunne vurdere kvaliteten selv ved å se, lukte og smake på produktene.

«Siste forbruksdag»:

  • Benyttes på lettbedervelige matvarer, som kan bli helsefarlige etter denne holdbarhetsdatoen.
  • I lettbedervelig mat kan det vokse opp mikroorganismer som kan gjøre oss syke.
  • De skal derfor ikke spises etter at dato for «siste forbruksdag» er gått ut.

Maten som kan spises etter utgått dato

- Det er stor forskjell på topp kvalitet og kasteklart. Dersom du oppbevarer matvarene riktig hjemme hos deg selv, vil kvaliteten kunne være god i lang tid etter "Best før"-datoen, sier Tvedt-Øresland.

Han anbefaler å bruke sunn fornuft, luktesansen og sjekke matens tilstand før du automatisk kaster den rett i søpla.

Noe av maten som er merket med "Best før", og som kan spises etter utgått dato er, ifølge ekspertene:

  • brød
  • suppeposer
  • melk
  • yoghurt
  • spekemat
  • ost
  • egg
  • fryste varer
  • tørrvarer som pasta og ris
  • hermetikk
  • mel
  • peanøttsmør
  • saft

Ikke spis denne maten etter utgått dato

- Mat som er stemplet med «siste forbruksdag» gjelder lett bedervelige matvarer. Etter siste forbruksdag kan mikroorganismer som kan dannes i disse produktene gjøre deg syk, sier Tvedt-Øresland.

Derfor er det enkelte grupper av befolkningen, som gravide og personer med svekket immunforsvar, som bør være ekstra påpasselige med å ikke få i seg disse matvarene.

- Å spise mat merket med "siste forbruksdag" etter utgått dato, kan gi alvorlig sykdom hos sårbare grupper, forteller matrådgiveren.

Noe av maten som er merket med "Siste forbruksdag", og som ikke kan spises etter utgått dato er, ifølge ekspertene:

  • fersk fisk
  • kylling
  • kokt kjøttpålegg og farseprodukter
  • myke oster
  • røkt laks

- Disse produktene må oppbevares kaldt, sier Hagtvedt.

Kjennetegn på at maten ikke kan spises

Luktesansen vår er helt formidabel med tanke på å avgjøre om maten er bra eller dårlig, spesielt om vi erindrer hva den egentlig skal lukte i god og fersk tilstand, mener Tvedt-Øresland:

- Noen helt klare tegn kan være at varen har fått mugg på/i seg, har endret farge, lukter vondt eller er slimete enten i konsistens eller på overflaten, sier han.

Også Cristiano Aubert, daglig leder ved Matsentralen, har et enkelt tips når du skal sjekke om egget er for gammelt til å spises:

- Putt egget i en bolle med vann. Et spiselig egg vil legge seg horisontalt på bunnen av bollen. Et par uker gammelt egg vil stå på skrå, mot det vertikale. Et gammelt egg som du ikke bør spise, vil stå vertikalt og nesten flyte helt, sier Aubert.

Slik unngår du sløsing av maten

Aubert syns også at vi kaster for mye mat, han mener derfor at det handler om riktig planlegging:

- Planlegg middagene hjemme, for eksempel i én uke fremover, sier Aubert.

Her er hans tips:

  • Ta med middagsrester som lunsj dagen etterpå. Server mindre porsjoner til middag slik at du kan forsyne deg to ganger i stedet for å kaste det du ikke spiser opp.
  • Frys ned restene hvis du bruker dem i løpet av to-tre måneder. Skriv datoen du laget maten på emballasjen med innholdet du fryser.
  • Ta en titt hva har du i frysen, og ta dette med i middagsplanen slik at du kan handle inn etter dette.
  • Har du kjøpt mat som straks går ut på dato, er det helt greit å legge den frysen for å spise senere. Da kan det ligge i frysen i tre-seks måneder.

- Mattrygghet går foran matsvinn

Atle Wold ved Mattilsynet, seksjon for hygiene og drikkevann, syns derimot ikke at vi kaster for mye mat i Norge, og har inntrykk av at mange forbrukere ikke merker forskjell på mat spist før eller etter at datoen er utgått.

- Ekstra engasjerte forbrukere konkluderer derfor at holdbarhetstiden er feil og legger det for vane å spise datoutgått mat, sier Wold.

Han anbefaler på sin side forbrukerne å respektere den informasjonen du får på matvarene når du kjøper dem.

- Fordi disse matvarene utsettes for en varierende kjølekjede, legger produsenten inn en sikkerhetsmargin på holdbarhetstida for å unngå at mikrobiell vekst skal ødelegge produktet eller føre til helseskade før det er spist. Bakterier kan imidlertid som regel ikke sanses. De er til stede uten at du ser eller lukter dem. De utvikler seg i kjøleskapet ditt mens du sover. Ikke legg deg for vane å spise mat der dato for siste forbruksdag er passert. Mattrygghet går foran matsvinn, mener Wold.

Tvedt-Øresland er samtidig klar i sin sak:

- Hele 230.000 tonn mat går rett i søplebøtta. Det vil si cirka 1 av 5 handleposer! Det er altfor mye!

 

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning