Helt inntil bebyggelse og hovedvei, men ingen vet at det bugner av sopp her inne, smiler soppguide Bente Rian. Allerede før soppturen er ordentlig i gang får vi demonstrert en av soppens særegenheter: Du trenger ikke alltid å gå så dypt inn i skogen for å finne den.

 

Erfaren sopplukker

Bente Rian er sertifisert soppkontrollør og har vært soppsanker siden hun gikk i barnestøvler. Selv plukker hun sopp fra april/mai til jul, hvis det ikke er for mye snø, men det er først og fremst august, september og oktober som er matsoppens høysesong.

Hun starter i påfallende sakte tempo der hun leder an på stien korrekt utstyrt med soppkurv, soppkniv, soppbok og tursekk.

- Når man plukker sopp, er det øynene som gjør jobben. Særlig på dager med sterkt sollys er det lett å overse noe hvis vi går for fort. Sopphattene kan ligge dypt nede i mose og gress. Da er kunsten å få øye på den lille guloransje «fliken» av det som kan vise seg å være en stor og flott kantarell.

Selskapssyke kantareller

Mange lurer på hva slags skog vi skal gå i for å finne mye sopp?

- Matsopp vokser i alle typer skoger, både granskog, furuskog, løvskog, gammel urskog og blandingsskog. Mange arter vokser i symbiose med trær. Kantarellen, for eksempel, finner vi gjerne i nærhet av bjørk. Noen ganger er den godt gjemt. Andre ganger lyser den mot oss på stien og i veikanten. Den er litt selskapssyk og trives der folk ferdes.

 

Sjekk under hatten

Hun bøyer seg plutselig ned mot en klynge hvite sopper ved siden av stien. De største eksemplarene har tørr, oppsprukket og brunaktig hatt.

DELER GJERNE: - Det er veldig gøy å ha med ivrige plukkere ut i skogen, som lyser opp når de lærer å finne gode matsopper. Det er jo sopp nok til alle, understreker Bente Rian, og snuser litt på den litt kuriøse soppen svart trompetsopp. © Foto: Bjørg Engdahl

- Fåresopp. En enkel sopp å lære seg, og det fins ikke giftige sopper som ligner på den, forklarer hun og gir oss regel nummer én: Se alltid under sopphatten for å skille artene fra hverandre. Sopp har enten skiver, riller, rør, porer eller pigger under hatten. Fåresoppen har porer. I motsetning til en hvit sopp, hvit fluesopp, som har skiver.

- Én av fordelene med fåresopp er at det ofte vokser mange på samme sted, og du kan fort fylle kurven. Hvorvidt fåresopp er en spesielt god sopp, er det litt ulike meninger om. Noen liker den godt, andre ikke, sier Rian.

Svak for steinsopp

Hennes egne smaksløker har for lengst valgt seg steinsopp som favoritt. Ikke bare liker hun den nøttaktige smaken. Den er også «så god å se på».

- Den har akkurat samme form som sopp i eventyrbøker. Vakker og dypbrun hatt med fin klumpfot. Oi, oi, her står det jammen en liten steinsopp, dere! Dessverre er det ikke mye av den i år.

Forsiktig rugger hun «eventyrsoppen» løs fra underlaget og kommer med nok en huskeregel: Få med deg hele stilken.

- Dette er ekstra viktig hvis du vil artsbestemme sopp på soppkontroll. Da må hele soppen være mest mulig intakt. Og blande aldri gift- og matsopp! En liten bit av en giftsopp kan fort gjemme seg innimellom matoppen og til slutt havne i samme gryte, så bruk separate papirposer eller jordbærkurver til sopper du ikke kjenner, understreker eksperten.

Pigger og gulrotsaft

I kurven vår havner etter hvert to nye sopper, som er lette å lære seg: Piggsopp, med sine karakteristiske pigger under hatten, og matriske. Men fortsatt mangler vi selveste gullsoppen, Cantharellus cibarius, som på sitt mest etterspurte selges for 250 kroner kiloen i butikk.

- Ja! Her er kantarellene mine. Kom hit! Det er mange!

Traktkantarell og slørsopp

Fortsatt litt oppildnet over «gullfangsten» finner vi etterpå nok en sopp fra kantarellfamilien. Traktkantarellen med sin brunaktige hatt går nærmest i ett med terrenget, men får du først øye på én, ser du lett de hundre andre. Etter regnfulle somre vokse traktkantarellen i enorme mengder, og nå er det snart høysesong.

- Traktkantarell kan forveksles med butt og spiss giftslørsopp, som har resultert i et par alvorlige soppforgiftninger. Men har du først lært å kjenne traktkantarellens særpreg, gjerne ved å ta den med til en soppkontroll, skal det mye til for å ta feil, mener Rian. Hun anbefaler alltid å plukke traktkantareller enkeltvis, istedet for å plukke med nevene. Da har du mer kontroll over det som havner i kurven.

Hun bruker soppkniven flittig ute i skogen, fjerner nederste del av stilkene og grovrenser for rusk og jord. De største soppene deler hun i to. Det er en grei måte å se om soppen er markspist på. Da egner den seg ikke til mat, ifølge eksperten, som ser på sine utallige soppturer som mer enn matauk.

- På tur tar man i bruk alle sanser. Det handler om lys, farger, lukter og lyder. Å gå i skogen gir en fin ro som jeg tror mange av oss trenger i dag, sier Rian.

Greit å være soppgal

To fulle kurver. Med en sånn storfangst kan rensing og bearbeiding av soppen bli en overraskende tidkrevende jobb, ikke minst for en fersk sopplukker, «advarer» soppeksperten.

- Også for meg går det med noen timer på etterarbeid enten soppen skal tørkes, fryses eller nytes med en gang. Noen ganger rekker jeg to soppturer på samme dag. Kall meg gjerne soppgal. Selv bikkja begynner å bli lei av å gå tur på slutten av soppsesongen, ler guiden vår hjertelig.

TO TYPER SOPP: Skivesopp (til venstre) har skiver på undersiden av hatten. På unge sopper kan disse være skjult. Dette er gruppen med de giftigste soppene. Rørsopp (til høyre) er svampaktige på undersiden av hatten. Det er ingen svært giftige sopper blant rørsoppene. Enkelte arter kan gi oppkast og diaré hvis de spises uten kraftig varmebehandling. Kilde: Giftinformasjonens brosjyre GIFTIGE SOPPER. © Foto: Colourbox

Gode råd hvis uhellet er ute

  • Ta vare på soppen
  • Legg merke til voksestedet (gress, stubbe, type skog) og om det vokser flere like sopper der.
  • Generelt fraråder vi å fremkalle brekninger hjemme.
  • Ha medisinsk kull tilgjengelig hjemme.
  • Ring Giftinformasjonen på telefon 22591300 for råd om videre oppfølging.
  • Giftinformasjonen vil kunne gi råd på bakgrunn av beskrivelse, voksested og bilde av soppen. I de tilfellene der nøyaktig bestemmelse av soppen er nødvendig, har Giftinformasjonen tilknyttet soppeksperter som vil være behjelpelige med videre identifisering.

Kilde: Giftinformasjonen

Slik blir du en trygg soppsanker

  • Lær deg noen enkle matsopper og holde deg til sortene du kjenner.
  • Ikke baser deg kun på bøker eller internett når du vil lære en ny soppart. Få alltid nye sopper bekreftet på soppkontroll eller av en kyndig sopplukker.
  • Velg yngre og friske eksemplarer. De største soppene har ofte grov konsistens og kan være «gamle» i smaken.
  • Soppen bør renses og prepareres så fort som mulig, enten den skal forvelles, fryses eller tørkes etter turen.
  • Spis aldri rå og ubehandlet sopp. Noen arter kan være giftige som rå. Sopp er dessuten tungt fordøyelig. Derfor bør all sopp varmebehandles godt, også butikksopp.
  • Spis ALDRI sopp du ikke er 100 prosent sikker på! Det er lov å takke nei til en sopprett dersom du er det minste tvil om innholdet.

Fire soppmyter

Helsedirektoratet og Giftinformasjonen har gitt ut en brosjyre med informasjon om giftige sopper. Der tar de for seg fire myter om sopp:

1. Giftig sopp smaker vondt

Feil. Men sannheten er at flere av de svært giftige soppene smaker mildt.

2. Kunnskap fra 20 år tilbake i tid gjelder fortsatt.

Kunnskapen om giftig sopp endrer seg. Sopp som tidligere var regnet som matsopp (feks sandmorkel og pluggsopp) er nå vurdert som giftige. Der er derfor viktig å bruke oppdatert sopplitteratur.

3. Det er ikke farlig å smake på sopp så lenge den spyttes ut igjen.

Dette er feil! Selv svært små mengder av de giftigste soppene kan gi alvorlig forgiftning.

4. Det er ikke nødvendig å varmebehandle all sopp.

Dette er ikke riktig. De fleste sopper, også matsopp, kan gi mageubehag om de spises rå.

Vekk med «de fem sikre»

Det finnes rundt 3400 ulike sopparter i Norge. Et par hundre av dem er spiselige. Norges sopp- og nyttevekstforbund har de siste årene sluttet å bruke begrepene «sikre sopper» eller «de fem sikre» om matsopper som ikke har giftige dobbeltgjengere.

Blant ukyndige sopplukkere vil det alltid være fare for misforståelser og forveksling. Derfor ønsker man ikke å definere et visst antall matsopper som ekstra trygge. I stedet fokuseres det på sopparter som er enkle å lære og som av den grunn er trygg matsopp.

Fem enkle sopper å lære:

1. MATBLEKKSOPP: Har høyreist, sylinderformet/klokkeformet med lyse/ros skiver og mørk hattekant som «blekker» seg med alderen. Vokser i klynger på fet jord, gressplen og kompost. © Bjørg Engdahl

2. KANTARELL: Har gulfarget hvelvet hattekant med gaffeldelte ribber som løper ned langs stilken. Vokser i små eller store grupper i løv ¿ og barskog. © Bjørn Inge Karlsen

=

3. PIGGSOPP: Rødgul piggsopp og blek piggsopp er begge spiselige. Har karakteristiske pigger under hatten som løsner lett. Vokser ofte i store ringer eller rader i bar- og løvskog, men også fjellbjørkeskog. © Foto: Bjørn Inge Karlsen, HM Foto

4. FÅRESOPP: Er hvit, gråaktig/gulaktig med ørsmå porer under hatten, som blir brunskjoldete og tørr med alderen. Vokser i grupper i barskog, ofte i dyp mose. Vanlig i gammelskog. © Bjørn Inge Karlsen

5. MATRISKER: Furumatriske og granmatriske (bildet) er teglerød til grårød med grønne flekker på hatten. Begge har oransjegule skiver og stilk, som avgir gulrotfarget melkesaft når de brekker. Vokser i små eller store grupper. Mens granmatrisken vokser i nærheten av gran, vokser furumatrisken ved furutrær. © Bjørg Engdahl

Også disse to bør du lære deg:

1. TRAKTKANTARELL: Gråbrun, brun eller gulbrun, traktformet ofte med sammenhengende hull fra hatt og ned i stilk. Vokser alltid flere sammen i større grupper, dypt nede i vegetasjonen i fuktig, moserik barskog. Tåler frost. OBS! Har samme voksested som den meget giftige spiss giftslørsopp og bør derfor plukkes én og én. © Bjørg Engdahl

2. STEINSOPP: Lysebrun til mørkebrun hatt, halvkuleformet med rørlag. Vokser spredt enkeltvis eller i mindre grupper i løv ¿ og barskog. © Foto: Bjørn Inge Karlsen, HM Foto

Lær mer om sopp!

Norges sopp- og nyttevekstforbund har medlemsforeninger i hele landet bortsett fra Finnmark. På hjemmesiden soppognyttevekster.no finner du bilder av matsopp, du kan lese om farlige dobbeltgjengere og finne informasjon om lokallag, soppkurs og guidede soppturer.

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!