DIABETES

Høyt og lavt blodsukker

Alle diabetikere bør passe på at blodsukkeret holdes innenfor akseptable grenseverdier. Ellers øker risikoen for akutte problemer og følgesykdommer.

BLODSUKKERMÅLING: Det er enkelt å måle blodsukkeret selv.
BLODSUKKERMÅLING: Det er enkelt å måle blodsukkeret selv. Foto: Foto: Sergey Lavrentev/Crestock
Sist oppdatert

Blodsukkermåling

Det er enkelt å måle blodsukkeret selv, og alle diabetikere får opplæring i dette av legen sin. Blodsukkerapparatene er billige å kjøpe på apoteket. Det finnes mange ulike modeller å velge mellom, alt etter hvilke behov du har. Noen kan lage blodsukkerkurver på datamaskinen din, andre kan lagre måltider og insulinmengder, andre igjen har store tall og enkel betjening, mens atter andre har en beholder med mange tester i apparatet, så du slipper å styre med en og en teststrimmel.

For å måle blodsukkeret, må du bruke en fingerlansett, en slags penn som stikker et lite hull i fingeren. Det trengs ørsmå mengder blod til de moderne måleapparatene, så ikke klem særlig hardt på fingeren. Har du kalde hender, kan det lønne seg å massere dem litt før du stikker. Bloddråpen din suges opp i en teststrimmel på selve blodsukkerapparatet, og så får du resultatet i løpet av sekunder. Før gjerne opp resultatet i en notisbok, sammen med klokkeslett.

Føling

Lavt blodsukker kalles føling, fordi diabetikeren merker at blodsukkeret faller, og hun føler seg dårlig. Symptomer på føling er skjelving, kaldsvette, hodepine, humørforandringer med mer.

Årsakene til føling kan være flere:

  • Kanskje det ble for mye insulin i forhold til matinntaket
  • Kanskje man tok insulindosen to ganger
  • Kanskje man ga insulin og så glemte å spise
  • Kanskje man trente så hardt at insulinet fikk bedre effekt.

Uansett årsak, er behandlingen enkel:

Få opp blodsukkernivået raskt med raske karbohydrater: sukret saft og brus er fint, det er også juice, honning, sirup, sukkerbiter eller druesukkertabletter. For å forhindre at blodsukkeret faller igjen, bør de raske karbohydratene følges av noe mer varig, slik som brød med pålegg.

Insulinsjokk

Om følingen ikke blir oppdaget, kan diabetikeren få insulinsjokk, der hjernen legger ned arbeidet på grunn av manglende sukkertilførsel. Resultatet er at diabetikeren besvimer og får krampeanfall. Så lenge personen ikke kan svelge, går det an å smøre honning, sirup eller glukosegelé på tannkjøttet. Man kan også bruke en spesiell sprøyte som inneholder hormonet glukagon, som får leveren til å slippe ut lagret sukker. Leveren vil gjøre dette på eget initiativ også etter hvert, så et insulinsjokk vil alltid gå over igjen. Hjernen tar ikke skade av besvimelsen, men om diabetikeren faller om, kan hun eller han slå seg stygt.

Følgesykdommer av diabetes

Diabetikere i dag har et helt annet og mye mer positivt sykdomsforløp enn bare for noen tiår siden, da dårligere insulintyper og færre muligheter til å måle blodsukkeret forhindret god blodsukkerkontroll. Dermed er risikoen for mange av de kjente senkomplikasjonene ved diabetes redusert.

Det er vanlig å dele diabeteskomplikasjoner inn i to kategorier etter når de opptrer - strakskomplikasjoner og senkomplikasjoner.

Mens strakskomplikasjonene (høyt og lavt blodsukker) godt merkes i hverdagen, vil senkomplikasjonene kunne forbli nesten umerkelige. Stikkordet for å holde komplikasjonene i sjakk, er å måle langtidsblodsukkeret.

Langtidsblodsukkeret - HbA1c

På sykehuset måles langtidsblodsukkeret, den såkalte HbA1c (forkortelse for glykosylert hemoglobin). Hos både friske personer og personer med diabetes vil glukose binde seg til hemoglobinet i de røde blodlegemene. Jo mer glukose det er i blodet, jo mer vil binde seg til hemoglobinet. For nyoppdagede eller dårlig regulerte diabetespasienter, vil HbA1c-verdiene være betydelig forhøyet i forhold til normalverdiene. Selv godt regulerte pasienter vil oftest ha en noe forhøyet HbA1c. Risikoen for senkomplikasjoner stiger ved en HbA1c over 8 %.

Små og store blodårer

Store mengder sukker i de aller minste blodårene våre kan over tid føre til ulike komplikasjoner som øyesykdom (diabetisk retinopati), nyresvikt (diabetisk nefropati) og nedsatt følelse i føtter (diabetisk nevropati). Grunnen er at cellene i hhv. øye, nyre og nervesystemet ikke får tilstrekkelig med blod tilført. En god HbA1c vil forebygge disse komplikasjonene.

Mye sukker i blodet kan også virke uheldig inn på veggene i de større blodårene. Både type 1 og type 2 diabetes er forbundet med mer hjertesykdom som slag og hjerteinfarkt. For å forebygge hjertesykdom hos diabetikere er det viktig å kombinere god blodsukkerkontroll med et magert, hjertevennlig kosthold med mye frukt og grønnsaker og lite alkohol.

Denne saken ble første gang publisert 09/10 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også