Nå blir jordbærene billigere
15 grunner til å spise jordbær
De er ikke bare kalorifattige, de kan motvirke rynker og kreft og gi deg bedre hukommelse.
Visste du at jordbær inneholder mer C-vitamin enn appelsin? De røde, saftige bærene er dessuten proppfulle av antioksidanter.
Her er 15 gode grunner til å kose seg med jordbær i sommer:
1:
Jordbær er fulle av antioksidanter, som er en samlebetegnelse på vitaminer, sporstoffer og flavanoider.
Når kroppen forbrenner oksygen, blir det produsert såkalte frie radikaler, som kan skade cellene, proteinene og arvestoffet i kroppen.
Kroppen produserer selv antioksidanter for å forsvare kroppen mot de frie radikalene. Forsøk på dyr har imidlertid vist at tilførsel av antioksidanter via kosten også kan ha en positiv effekt.
2:
Antioksidantene i de røde bærene kan trolig virke forebyggende mot kreft og hjerte- og karsykdommer. Hvor mye antioksidanter en bør få i seg hver dag for å oppnå denne effekten er imidlertid ennå usikkert.
3:
Jordbær er også rike på jern, kalsium, sink, magnesium, folat og fosfor. Alt dette trenger kroppen. Jern er blant annet nødvendig for å kunne lage røde blodlegemer med evne til å transportere oksygen.
Alle celler benytter i tillegg jern når de omdanner mat til energi.
5 delikate jordbærtips:
1. Litt balsamicoeddik over jordbær gir en god og spennende smak.
2. Jordbær servert med stivpisket rømme, melis og rosépepper er kjempegodt.
3. En deilig liten konfekt får du hvis du dypper jordbær i sjokolade med en stripe melis på toppen.
4. Litt friske jordbær i en grønn salat setter både farge og smak.
5. Når du kombinerer jordbær med annen frukt, husk at de passer spesielt godt sammen med ananas og appelsin.
4:
Jordbær skal øke blodsirkulasjonen og være spesielt bra for deg som sliter med høyt blodtrykk.
5:
Det høye fenolinnholdet i bærene skal også kunne forebygge betennelser.
6:
Visste du at jordbær kan øke sexlysten? De små frøene utenpå jordbærene inneholder nemlig mye sink, som er viktig for produksjonen av testosteron. Jordbær er også bra for potensen.
7:
Antioksidanter bekjemper hudens aldring, og rotteforsøk har vist at daglig behandling med ellagsyre på huden kan bremse utviklingen av rynker forårsaket av UV-stråler.
8:
Antioksidanter skal også kunne bedre hukommelsen.
9:
Antocyaniner er en type fargestoffer som gir flott farge til bær, frukter og grønnsaker. Det finnes mer enn 550 forskjellige antocyaniner, og disse kan blant annet forebygge kreft og ha betennelsesdempende effekt.
10:
Blander du jordbær og alkohol, tar du bedre vare på antioksidantene. I tillegg skal alkoholen øke jordbærenes evne til å motvirke skadelige, frie radikaler. Hvorfor ikke invitere venninnene på en deilig strawberry daiquiri-drink i sommervarmen?
11:
Forskning på rotter har vist at jordbær kan forbedre læringsevnen og motorikken.
12:
Lag din egen ansiktsmaske med jordbær. Denne oppskriften skal passe til fet- eller kombinasjonshud: Du trenger seks store jordbær, én eggehvite, samt tre spiseskjeer med yoghurt naturell. Pisk eggehviten stiv, mos bærene og bland ingrediensene sammen. Påfør huden og la blandingen sitte i ti minutter før du skyller av.
13:
Te av tørkede jordbærblader har i folkemedisinen blitt brukt mot tarmproblemer, blodmangel, gikt, nervøsitet og urinveisproblemer.
Allergisk?
Ifølge danske forskere er det et hvitt protein i jordbær som gir de allergiske reaksjonene.
Det finnes imidlertid en hvit jordbærsort som ikke inneholder dette jordbærallergenet, og som derfor også kan spises av allergikere.
14:
Jordbær skal virke avførende, samt ha god effekt mot tykktarmsbetennelse og forstoppelse. Sliter du med diaré, kan du spise jordbær for å lindre dette.
15:
Sist, men ikke minst: 100 gram jordbær naturell inneholder kun 34 kcal, og er i tillegg søte og gode. Bytt ut sjokoladen og fråts i vei!
PS: Markjordbær inneholder tre ganger så mye antioksidanter som vanlige jordbær.
Kilder: www.forskning.no, www.frukt.no, www.matportalen.no, www.bama.no, www.billigbeauty.com, Bedre Puls (NRK), Post.doc Siv Fagertun Remberg ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Bergen
Denne saken ble første gang publisert 04/07 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.