Fruktose

Er fruktose egentlig skadelig?

I stadig større grad tilsettes fruktose i brus og godterier. Ekspertene er imidlertid uenige om hvor farlig dette søtningsmidlet er.

FRUKTOSE: Ekspertene er imidlertid uenige om hvor farlig fruktose er. ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

FRUKTOSE: Ekspertene er imidlertid uenige om hvor farlig fruktose er. ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Publisert

Visste du at...

… vanlig bordsukker består av 50 prosent fruktose og 50 prosent glukose?

… fruktose finnes naturlig i både frukt og grønnsaker?

… det er omkring ti gram sukker i et eple eller en appelsin?

… fruktose er dobbelt så søtt som glukose?

Den nye store, stygge ulven innen tilsetningsstoffer heter fruktose. I stadig større grad tilsettes det i brus og godterier. Ekspertene er imidlertid uenige om hvor farlig dette søtningsmidlet er.

Fruktose burde i utgangspunktet være ufarlig nok: Det er jo fruktsukker. Dessuten har vi spist fruktose i flere hundre år allerede. Det hvite sukkeret i sukkerskålen, som er utvunnet av sukkerrør, består nemlig av halvparten fruktose og halvparten glukose. Fruktosen står for mesteparten av søtsmaken i bordsukkeret. Nå roper imidlertid forskerne varsku om at for mye fruktose kan være helseskadelig.

Høyfruktose maissirup

Amerikanerne har fått i seg såkalt high fructose corn syrup, også kalt glukose-fruktose-sirup eller høyfruktose maissirup, i mat- og drikkevarer siden 1970-tallet. Høyfruktose maissirup er flytende sukker utvunnet fra mais, noe som raskt en rimeligere erstatning for vanlig sukker i USA. Mens bordsukker består av like deler fruktose og glukose, består maissirupen opptil 60 prosent fruktose og 40 prosent glukose. Denne maissirupen blir for eksempel tilsatt i brus, sportsdrikker, ferdigmat og halvfabrikata, barnemat og søtsaker.

I dag får amerikanerne i seg hele 67 kilo sukker hvert år, ifølge indremedisiner og kostholdsekspert Fedon Lindberg. Det tilsvarer nesten 190 gram sukker daglig, eller 38 teskjeer. Mesteparten av sukkeret får de i seg i form av høyfruktose maissirup.

En rekke helseproblemer har fulgt i kjølvannet av dette sukkerforbruket: høyt blodtrykk, høye nivåer av triglyserider i blodet, insulinresistens, diabetes og fedme – det er veldig mye overvekt i den den amerikanske befolkningen. Fedmebølgen har imidlertid også nådd oss.

Lagres i leveren

– Fruktose er ikke alene om å ha skylden for denne utviklingen. Årsaken til fedme og helseproblemer er mer sammensatt enn som så, sier Mette Morken, klinisk ernæringsfysiolog ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus.

– Vi tåler 25 til 40 gram fruktose pr. dag, men kommer vi opp i 100 gram, vil det være skadelig, sier Morken.

Det er flere grunner til at vi skal være på vakt overfor for mye fruktose, ifølge ernæringsfysiologen, som har doktorgrad i ernæring.

– I motsetning til glukose, gir ikke fruktose energi til cellene, men går rett til leveren. Her lagres den som fett. Fruktosen frigjør videre enzymer som tapper kroppen for fosfater, noe som igjen fører til overproduksjon av urinsyre. Urinsyre gir podagra, bidrar til høyt blodtrykk, overvekt og diabetes type 2. Men her er det snakk om fruktose i svært store mengder, presiserer Morken.

Skjulte sukkerfarer

Så store mengder får vi vanligvis ikke i oss, men ernæringsfysiologen aner likevel en uheldig trend: I stadig større grad tilsettes fruktose i godterier som får betegnelsen «lavkarbogodterier», fordi de ikke inneholder glukose.

– Produsentene kan med en viss rett hevde at godteriene ikke inneholder sukker, og annonsere dette stort på forsiden av pakningen. Da bryr folk seg ikke om at varedeklarasjonen i liten skrift på baksiden forteller om tilsatt fruktose, sier Morken.

– En av grunnene til at fruktose er blitt så populært, er at det er søtere og rimelig å produsere, men i og med at det står “ikke tilsatt sukker” på pakningen, er dette med på å lure forbrukeren, sier hun.

Så lenge fruktosen forekommer i naturlig form, som for eksempel i frukt, er den ikke skadelig. I søtsaker blir fruktosen imidlertid på sett og vis syntetisk i fremstillingsprosessen. Den «syntetiske» typen fruktose har ingen funksjon i kroppen. Den stimulerer imidlertid ikke insulinproduksjonen, og kan på den måten kanskje være bra for diabetes type 2-pasienter, men samtidig fører ikke «syntetisk» fruktose til produksjon av metthetshormonet leptin. Du blir med andre ord ikke mett av fruktose, og det blir dermed lettere å overspise og legge på seg.

Ikke skadelig

Ikke så forskjellig fra bordsukker

Den mest anvendte typen høyfruktose maissirup (HFCS 55) inneholder ca. 55 prosent fruktose og ca. 45 prosent glukose. Dette er nesten det samme som vanlig sukker, som inneholder 50 prosent fruktose og 50 prosent glukose.

Kilde: Fedon Lindberg

Fedon Lindberg, indremedisiner og kostholdsveileder, mener at angsten for fruktose først og fremst er basert på en rekke misforståelser.

– For det første er betegnelsen «high fructose syrup» misvisende. Den består av 42–53 prosent glukose og 42–55 prosent fruktose. Til tross for navnet inneholder altså høyfruktosesirup mindre, eller nesten like mye, fruktose som vanlig sukker, sier han.

Glukose har også mye større glykemisk indeks (GI) enn fruktose – opptil fem ganger mer. En høy GI gir som kjent større blodsukkerstigning, svingende blodsukker og større sukkersug, noe som lett fører til høyere karbohydratinntak og mer overvekt, med diabetes, hjertesykdommer og kreft som mulige følger.

At metthetshormonet leptin ikke aktiveres, betyr i denne sammenhengen lite. Høy produksjon av leptin forteller oss ikke at «nå er du mett», ifølge Lindberg, som peker på at en injeksjon leptin da kunne ha løst verdens fedmeproblem.

– Leptin er snarere et hormon som forteller at «nå har du ennå ikke fått nok mat», og det skal først og fremst forhindre avmagring. Forskning har vist at overvektige mennesker har leptinresistens, ofte parallelt med insulinresistens, sier indremedisineren og fortsetter:

– Folk flest har for mye leptin i kroppen. I praksis betyr dette at man trenger å spise stadig mer mat for å føle seg forsynt, sier Lindberg som også av den grunn anbefaler mer fett og protein i kosten, fordi det gir god metthet og ikke skal ha noen effekt på leptinproduksjonen.

Spørsmål om mengde

MYE SØTT: I snitt spiser hver og en av oss 80–90 gram sukker daglig. ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

MYE SØTT: I snitt spiser hver og en av oss 80–90 gram sukker daglig. ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

– Med hensyn til urinsyre i blodet, er det ikke bare fruktose som bidrar til dette, men karbohydrater generelt, samt protein, fett og alkohol. Det er spesielt overvektige og type 2-diabetikere som er disponert for dette, sier Lindberg.

– Det er for mye mat, feil mat og inaktivitet som gir fettlever i dag, ikke fruktose, og i alle fall ikke fruktose isolert, sier Lindberg og legger til:

– Så lenge man er normalvektig med riktig energibalanse – hvis man spiser like mye som man forbrenner – er heller ikke fruktose skadelig for leveren, hevder han.

– Alt er imidlertid et spørsmål om mengde. For mye fruktose er heller ikke bra. Allerede i dag får vi i oss for store mengder, og det gjennom det helt vanlige sukkerforbruket vårt, sier Lindberg.

Lev mindre søtt!

I snitt spiser hver og en av oss 80–90 gram sukker daglig. Det vil si at vi da får i oss ca. 40–45 gram fruktose, i tillegg til glukose. Ifølge de statlige kostholdsanbefalingene bør ikke mer enn ti prosent av det totale energiinntaket komme fra tilsatt sukker. I et gjennomsnittskosthold utgjør dette mellom 50 og 70 gram sukker, og da er altså minst 25 gram av dette fruktose.

Selv anbefaler Fedon Lindberg i høyden 12 gram fruktose daglig, det vil si ca. halvparten av anbefalt maksimalt inntak i dagens kostholdsråd. Med hensyn til sukkerinntaket får han full støtte av Morken.

– Vi er blitt veldig avhengige av søt mat i dag. Det beste er kanskje å gradvis venne seg av med denne hangen vi har til sukker, sier Morken og forteller at WHO (Verdens helseorganisasjon) nå foreslår å endre anbefalingene for maksimalt daglig sukkerinntak, til at bare fem prosent av det daglige næringsinntaket skal komme fra sukker.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning