Dette er beinskjørhet

Knoklene våre består av beinvev. Dette er levende vev som brytes ned og bygges opp i en kontinuerlig prosess.

Etter hvert som vi blir eldre, bryter kroppen ned beinmassen raskere enn vi klarer å bygge den opp igjen.

Når dette skjer over en lengre periode, vil beina til slutt bli så skjøre at de kan briste/brekke selv ved små belastninger. Denne tilstanden kalles beinskjørhet.

Les mer:

Pasienthåndboka

Norsk osteoporoseforening

Norske kvinner og menn er i verdenstoppen i antall tilfeller av beinskjørhet.

Gunstig for helsa

De lærde strides om hvorfor beinskjørhet er blitt en norsk folkesykdom, men trolig har både gener, livsstil og kosthold en betydning.

Forskning viser at det nyoppdagede vitamin K2 kan redusere risikoen for beinskjørhet og gjøre langt mer for helsa enn først antatt.

Europas fremste ekspert

Professor Cees Vermeer ved Universitetet i Maastricht regnes som Europas fremste ekspert på vitamin K. Han er også den som står bak den såkalte Rotterdamstudien, som viste sammenheng mellom K2-vitaminet og beintetthet.

Les også: Beintetthetsmåling

Over en tiårsperiode fikk mer enn 4800 kvinner og menn over 55 år daglig tilskudd av vitamin K2.

Bra mot hjerteinfarkt også

Resultatene av studien var like oppsiktsvekkende som de var gledelige: Forsøkspersonene hadde stor forbedring av sin osteoporose.

Og ikke nok med det, undersøkelsen viste at økt inntak av vitamin K2 også kan forhindre åreforkalking og dermed redusere risikoen for hjerteinfarkt.

Blant forsøkspersonene i Rotterdamstudien var det 50 prosent færre tilfeller av hjerteinfarkt, sammenlignet med normalen i befolkningen for øvrig.

Mindre åreforkalking

En enda nyere undersøkelse utført av forsker Joline Beulens ved University Medical Center i Utrecht, bekrefter funnene fra Rotterdamstudien.

Slik hjelper K2-vitaminet:

  • Hjelper kroppen å frakte kalsiumet ut til skjelettet og inn i benmassen.
  • Hemmer cellene som bryter ned benvev og stimulerer celler som danner benvev.
  • Omdanner aminosyrer (glu) til proteinet (gla). Disse gla-proteinene har en spesiell evne til å binde kalsiumet.
  • På en forenklet måte kan vi si at K2-vitaminet binder kalsiumet til skjelettet. K2 hjelper derfor kroppen å danne sterkere bein uansett alder.

Undersøkelsen, som nylig ble publisert i det medisinske tidsskriftet Atherosclerosis, omfattet 564 kvinner som alle hadde passert overgangsalderen.

Resultatene viste at kvinnene som hadde et høyt innhold av K2 i kosten, ca. 45 mg om dagen, hadde 20 prosent lavere risiko for åreforkalking enn de som hadde et lavere inntak av K2 i kosten.

Totrinnsprosess

- Vitamin K finnes i to former, vitamin K1 og K2. Inntil nylig hadde vitaminet bare én kjent funksjon, nemlig å styre blodets evne til å koagulere. Det er først gjennom de siste årenes forskning at "det glemte" vitaminet har fått økt oppmerksomhet. Vitamin K2 ser nemlig ut til å kunne forebygge beinskjørhet ved en totrinnsprosess, forklarer ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky.

- For å binde kalsium til skjelettet og gjøre det sterkt, må kalsiumet bindes til noen spesielle proteiner. Disse proteinene kan bare dannes dersom det er nok vitamin K til stede. På denne måten kan K2 sannsynligvis forebygge beinskjørhet, forklarer Arsky.

Ikke nok i kosten

K1 dannes i grønne planter som kål, brokkoli og mørk salat. K2 dannes kun i bakterier. I kjøtt og fisk finner vi både K1 og K2. Begge er viktige for kroppen, men mens det er mye K1 i norsk kost, er det få matvarer som inneholder den ene formen for K2 som ser ut til å ha spesielt god effekt på skjelett og hjerte.

- Tidligere trodde man at nordmenn fikk tilstrekkelig vitamin K2 i kosten, fordi man trodde at tarmbakteriene våre lager nok. Det gjør de ikke, forklarer Merete Askim, høyskolelektor og ernæringsfysiolog ved Høgskolen i Sør-Trøndelag/MAT-teknologisk utdanning.

Askim forklarer at det heller ikke finnes noen klare anbefalinger i forhold til daglig inntak av vitamin K2.

Trenger 32 mg daglig

Personer som har risiko for blodpropp, må være varsomme med vitamin K. Ellers er det ingen øvre grenser for inntak av vitamin K.

Japansk natto

Forskere ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) i Tromsø undersøker nå om det er en sammenheng mellom den japanske matretten natto og beinskjørhet.

Studien, som startet i januar 2006, gjennomføres blant kvinner i alderen 50-60 år.

Man ønsker å finne ut om pasienter med lav beintetthet, som får tilskudd av natto, har lavere forekomst av brudd sammenlignet med pasienter som får narremedisin.

Nattos innvirkning på hjerte- og karsykdommer skal også undersøkes. Resultatene ventes å være klare neste år.

- Det er ukjent hvor mye K2 vi får i oss. Men hvis forskningsdata fra Rotterdam kan overføres til Norge, kan det være så lite som 10-15 mg K2. Ved Rotterdam-undersøkelsen har man sett at rikelig med vitamin K2, over 32 mg pr. dag, ser ut til å gi redusert risiko for en del hjertesykdommer, påpeker Askim.

K2 tilsatt maten?

- Vi vet ikke nok om K2 i norsk kosthold, og det er få matvarer som er analysert. Det kan derfor være aktuelt å spise K2 fra kosttilskudd, sier Merete Askim.

Én mulighet er å gjøre som japanerne og spise natto. Natto er et produkt fremstilt av kokte soyabønner tilsatt en bakteriekultur som inneholder store mengder vitamin K2. Natto er særlig populær i Japan, og i visse områder er dette en daglig ingrediens i kostholdet. I de samme områdene er forekomsten av beinskjørhet mindre vanlig enn i andre deler av landet.

Også i Norge selges natto, men bare i asiatiske butikker.

Beriking med K2 er forbudt

På lang sikt tror Askim at det kan komme nye matvarer tilsatt vitamin K2 på markedet.

- Foreløpig er det kun lov til å berike matvarer med vitamin K1, og ikke med K2, men det er under vurdering i EU, forklarer Askim.

Les mer:

Klikk Helse/kosthold

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!

Fruktose

Er fruktose egentlig skadelig?

I stadig større grad tilsettes fruktose i brus og godterier. Ekspertene er imidlertid uenige om hvor farlig dette søtningsmidlet er.