En klype salt?

Vær forsiktig med å ta alt med en klype salt. Kostholdet vårt inneholder masse skjult salt.

USUNT MYE SALT: En vanlig, norsk frokost med kjøpebrød, ost, kjøttpålegg og italiensk salat inneholder mye salt. Og frokostblandinger inneholder rikelig med både sukker og salt.
USUNT MYE SALT: En vanlig, norsk frokost med kjøpebrød, ost, kjøttpålegg og italiensk salat inneholder mye salt. Og frokostblandinger inneholder rikelig med både sukker og salt. Foto: Foto: Crestock
Sist oppdatert

Hva er salt ?

Salt består hovedsakelig av natriumklorid, som er en enkel, uorganisk forbindelse. Det finnes i havet eller i saltårer i fjell.

Salt har vært brukt i tusenvis av år til å konservere matvarer.

Saltet senker vannivået i maten og dermed også risikoen for bakterievekst. Bakteriene trenger vann for å vokse og trives.

Hvorfor er vanlig bordsalt ikke så sunt? Fordi det inneholder mer natrium enn de sunnere salttypene du får kjøpt i butikken (Seltin, LO-salt og andre).

Salt består for det aller meste av mineralet natrium. Dette mineralet øker blodtrykket. I steinalderen spiste vi trolig mer av andre mineraler som kalium, kalsium og magnesium, og disse tre virker senkende på blodtrykket. Denne viktige balansen har vi ikke i dag.

Mye salt i ferdigmat

Høyt blodtrykk er i stor grad en livsstilssykdom. Man går ut fra at sykdommen skyldes en blanding av overvekt, lite fysisk aktivitet, stress og mye ferdigmat. Og det er nettopp ferdigmaten som inneholder altfor mye salt.

Matvareindustrien tilsetter salt i mange matvarer for å øke holdbarheten og gi bedre smak. Så du får ikke bare i deg salt ved å salte maten din. Kanskje får du i deg langt mer ved å spise ferdigmat og snacks.

Hvor mye er passe?

Skjulte saltbomber

Mer enn halvparten av det daglige saltinntaket vårt kommer fra ferdigvarene vi kjøper i butikken:

  • Brød, ost og pizza
  • Panert, fritert eller røkt fisk eller kjøtt
  • Fiskeprodukter i olje (sardiner, tunfisk osv.)
  • Bacon, skinke, pølser og farseprodukter
  • Blandingskrydder, ketchup og majones
  • Hermetisert frukt og en del juicer.
  • Forskjellige sauser og dressinger

Kilde: Nofima

Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler 5-6 gram pr. døgn. I dag får vi i snitt i oss omtrent det dobbelte. Noen kan spise mye salt uten å få høyt blodtrykk, fordi kroppen deres klarer å skille ut saltet godt. Andre er saltfølsomme og må passe på.

Om lag 400 000 nordmenn lider av høyt blodtrykk (det bør ikke være høyere enn 140/90 mmHg).

Litt må til

Hvis du nå tror at du blir kjernesunn hvis du kutter ut ALT salt, tar du feil. For lavt saltinntak er skadelig for både hjertet og hjernen.

En engelsk kvinne ble for eksempel hjerneskadet etter å ha gått på en ekstrem slankekur som skulle rense kroppen. Denne gikk ut på at hun drakk to liter ekstra vann daglig og kuttet ut alt salt. Resultatet ble varig hjerneskade; forandringer i saltbalansen kan nemlig påvirke hjernen.

Få i deg nok salt hvis:

  • Du har for lavt blodtrykk.
  • Du oppholder deg i sterk varme og svetter mye.
  • Du får kraftig diaré

LITT MÅ TIL: I et vanlig norsk kosthold får vi i oss for mye salt, men det er ikke bra å kutte ut saltet helt heller. Det kan rett og slett være farlig.
LITT MÅ TIL: I et vanlig norsk kosthold får vi i oss for mye salt, men det er ikke bra å kutte ut saltet helt heller. Det kan rett og slett være farlig. Foto: Foto: Crestock/Maggie Molloy

Slanking

For mye?

Hvordan finner jeg ut hvor mye salt en matvare inneholder? På pakningen vil mengden være oppgitt i gram, enten som natriumklorid (bordsalt) eller natrium.

Dette er MYE salt: 1,25 g salt

(0,5 g natrium) eller mer pr. 100 gram.

Dette er LITE salt: 0,25 g salt

(0,1 g natrium) eller mindre

pr. 100 gram.

Salt binder vannet i kroppen. Hvis du kutter ned på saltmengden, vil du nok gå noe ned i vekt. Men dette vil være vann, ikke fett.

MEN: Spiser du mye salt, blir du tørst. Og hvis du bruker juice, saft, øl eller brus til å slukke tørsten, får du i tillegg i deg masse sukker.

Dette kan bli en ond sirkel som gjør at du legger på deg.

Denne saken ble første gang publisert 11/10 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også