Symptomer på diabetes type 1 oppstår gjerne raskere enn symptomene på type 2 diabetes (vi snakker måneder i motsetning til år). Hos barn går utviklingen enda raskere enn hos voksne. De fysiske symptomene er hyppig vannlating med mye urin, stor sult og i særdeleshet ekstrem tørste, samt vekttap, slapphet og tretthet. Selve diagnosen settes etter flere kriterier. Hvis pasienten viser de overnevnte symptomene på diabetes og et tilfeldig målt blodsukker viser over 11 mmol/ l, har pasienten diabetes. Likeledes hvis fastende plasma glukoseverdi er over 6,9 mmol/l. I tillegg kan man gjøre en peroral glukosebelastningstest, og dersom blodsukkeret etter 2 timer er over 11 mmol/l har pasienten diabetes.

HbA1c

HbA1c kalles ofte langtidsblodsukker og er et prosentmål som sier noe om hvor stor andel av hemoglobin A som er glykosylert, det vil si hvor mye sukker som er bundet til dette molekylet. HbA1c korrelerer best til blodsukkernivået over tid.

HbA1c lever og dør med det røde blodlegemet. Etter 120 dager er det røde blodlegemet nedbrutt, og derfor angir HbA1c den gjennomsnittlige blodsukkerverdien i 2-3 måneder før testen tas. De siste ukenes blodsukkerverdier har størst innflytelse på tallet. Friske mennesker har gjerne en HbA1c på mellom 4,5-6,1%.

Laboratorienes analysemetoder varierer, slik at ikke alle HbA1c-verdier er sammenliknbare laboratoriene imellom. Nydiagnostiserte diabetespasienter kan ha en HbA1c på både 10 og 20 %, alt etter hvor lenge de har gått uoppdaget eller hvor stor mangelen på insulin har vært.

Insulinbehandling ved type 1 diabetes

Det er av stor betydning at en diabetespasient med type 1 måler blodsukkeret sitt flere ganger daglig. Bare da kan man se om blodsukkeret er under kontroll, og man kan forebygge for høyt og for lavt blodsukker. Det finnes flere typer måleapparater på markedet.

Alle pasienter med diabetes type 1 er avhengig av insulin for å overleve. Tilførselen foregår gjerne flere ganger i døgnet, men behandlingen tilpasses den enkelte. Det er ikke mulig å spise piller med insulin, fordi magesyren bryter ned insulinet på lik linje med andre proteiner vi spiser. Insulinen må derfor bli satt i underhudsfettet, enten med sprøyte, insulinpenn eller med insulinpumpe.

Det finnes flere typer insulin

  • Hurtig- og korttidsvirkende insulin/-analoger: Actrapid, Insuman Rapid/Infusat, Apidra, Humalog, NovoRapid. Mens for eksempel Actrapid begynner sin virkning etter om lag 30 minutter, når aktivitetsmaksimum etter 1,5-2 timer og har liten virkning etter 4-5 timer, har Humalog og NovoRapid en kortere tidsramme: De virker etter ca 10 minutter og er på topp etter 30-60 minutter. Virkningen er så å si over innen 4 timer. Opptaket skjer raskest dersom insulinet settes i mageregionen.
  • Middels langtidsvirkende insulin: Humulin NPH, Insulatard og Insuman Basal. Disse insulintypene begynner først å virke etter 1,5-2 timer etter injeksjonen. De er på topp mellom 4-12 timer, og er ute av funksjon etter inntil 18-22 timer. Denne typen insulin tilføres gjerne to ganger i døgnet for å dekke kroppens konstante behov. Ved måltidene brukes gjerne en av de hurtigvirkende insulintypene i tillegg.
  • Ekstra langtidsvirkende insulin: Lantus, Levemir. Disse har ingen oppgitt start-virketid, men virker uten noen spesiell 'topp' i et døgn. Ved fast dosering to ganger daglig oppnås steady state etter 2-3 doser.
  • Kombinasjonsinsulin: Det finnes en rekke ulike kombinasjoner av hurtig- og langtidsvirkende insulin.
Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!