Når sunn kost tar overhånd

Fokuset på sunn kost og helse har en bakside – noen blir sykelig opptatt av å til en hver tid spise korrekt.

ORTOREKSI: En som har ortoreksi er sykelig opphengt i å spise sunt og riktig, og bruker dette til å dekke over følelsesmessige vanskeligheter.
ORTOREKSI: En som har ortoreksi er sykelig opphengt i å spise sunt og riktig, og bruker dette til å dekke over følelsesmessige vanskeligheter. Foto: Foto: Anna Bryukhanova/iStockPhoto
Sist oppdatert

Spiseforstyrrelser deles vanligvis inn i tre hovedtyper: anoreksi, bulimi og tvangsspising. Men i den senere tid har en ny spiseforstyrrelse dukket opp på arenaen. Vi snakker om ortoreksi - eller en sykelig fiksering på å spise rett mat. Men fordi den er såpass ny, er det vanskelig å anslå hvor mange som er rammet. Og noen strides fortsatt om hvorvidt dette er en ekte spiseforstyrrelse i det hele tatt. Derfor foreligger det heller ikke noen klare diagnostiske retningslinjer.

Starter uskyldig

Det er ulike grunner til at folk velger å spise økologisk, eller velger å kjøpe mesteparten av maten sin i helsekosten. De fleste gjør dette med glede, men for noen kan det imidlertid ta overhånd, og bli et spørsmål om indre renhet og et psykotisk forhold til mat.

"Sunn mat er godt for kroppen." "Velg rett, spis lett. 5 om dagen!" Slagordene er mange. Sunn mat ER godt for kroppen, det er ingen tvil om det. Men det skal også være rom for små utskeielser iblant, uten at man får dårlig samvittighet av det. Noen tar imidlertid sunnhetsbudskapet inn over seg som en svøpe, og lar maten komme i veien for et godt liv. En amerikaner som selv ble så opphengt i riktig mat, har gitt tilstanden et navn: Ortorexia nervosa, en sykelig fiksering på å spise riktig mat.

Hengitt til sunn kost

For noen blir det av overordnet betydning å spise riktig, hele tiden og uten "utskeielser". Det hele kan begynne uskyldig, som en måte å bekjempe sykdom på eller forbedre helsen generelt. Hvis dietten krever store forandringer i det daglige kostholdet, må det jernvilje til for å gjennomføre den. Etter hvert vil hva du skal spise, hvor mye du skal spise og konsekvensene av å skeie ut oppta en stadig større del av livet.

Det kan føles som en spirituell opplevelse å "greie" seg på en sær og rar diett over flere dager, uker eller måneder. Og mat kan ha religiøs betydning for oss alle, det ser vi for eksempel i nattverden. Men for ortorektikeren vil fallet bli svært stort den dagen hun ikke motstår fristelsen til en BigMac og 2 liter jordbæriskrem. Det er på sin plass å bli straffet for utskeielsen, mener ortorektikeren, og pålegger kanskje seg selv en enda strengere diett eller en renselsesprosess.

Når så mye av dagen går med til å handle, planlegge måltider og spise mat, vil tankene samle seg rundt maten. Det kan også føre til at ortorektikeren føler seg mer verdt enn sine medmennesker, fordi de ikke klarer å spise like riktig og rent som en selv.

Veien ut

Det kan være vanskelig å komme ut av denne tilstanden hvis man ikke selv merker at livet er skakkjørt. De fleste vil nok heldigvis ikke ha et så strengt kostregime over lang tid. For de som opplever at helsekosten tar overhånd, kan det være fornuftig å søke profesjonell hjelp.

Som ved alle andre former for spiseforstyrrelse, er det viktig å få hjelp til å løse opp i problemene. Ortoreksi er i stor grad rotet i psyken og kommer til syne i personens forhold til mat og kropp. Derfor må flere typer eksperter involveres i behandlingen, slik som lege, klinisk ernæringsfysiolog og psykolog.

Denne saken ble første gang publisert 02/10 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også