Potet

  • Rik på vitamin C fram til litt utpå vinteren. Da faller C-vitaminnivået
  • Noe proteiner
  • Rik på karbohydrater
  • Inneholder naturlig fiber
  • Kilde til jern, magnesium og kalium

Om høsten bugner det av ferske, norske grønnsaker. Få dem opp på middagsbordet: kokt, bakt, woket eller rå!

Sunnest nå

Trauste og kjedelige? Nei da, poteter, gulrot, kålrot, kål, løk og purre er grønnsakene du ikke bør gå forbi i butikken. Disse vintergrønnsakene, som de kalles, er på sitt mest næringsrike nå på høsten, og de smaker dessuten supergodt.

Det aller beste er at disse grønnsakene kan holde deg frisk utover høsten!

- Dropp C-vitamintilskudd

Om høsten er vi særlig utsatt for forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner. Da gjelder det å ha et immunforsvar som kan jage basseluskene av sted. Spiser du disse grønnsakene, som er fulle av vitaminer, mineraler, fibre og antioksidanter, får du et styrket immunforsvar som holder infeksjoner på avstand.

Hodekål

Kål

  • Antioksidanter
  • C-vitaminer
  • Kreftforebyggende
  • Fiberrik

Gulrøtter

Gulrot

  • Full av betakaroten (A-vitamin)
  • Gir godt nattesyn
  • Rik på fiber

Kålrot

Kålrot

  • Full av C-vitaminer
  • Hjelper immunforsvaret
  • Mye fiber

Purre

Løkplanter

  • Beskytter mot hjerte- og karsykdommer
  • Forebygger kreft
  • Bakteriedrepende
  • Styrker immunforsvaret
  • Gir gunstig tarmflora

- I høst kan du droppe tilskuddet av C-vitaminer og heller sørge for jevnlige doser med de norske vintergrønnsakene, oppfordrer ernæringsbiolog Lise von Krogh i Dinkost.no.

Forebygger også kreft

Grønnsakene inneholder dessuten mye plantefiber. Dette gir en god fordøyelse og hindrer forstoppelse.

Med alle de viktige næringsstoffene bidrar også disse grønnsakene til god påfyll av energi og overskudd i en tid på året der mange opplever at dette begynner å bli mangelvare.

Som om ikke det var nok, bidrar flere av de norske vintergrønnsakene til forebygging av alvorlige sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdommer.

Full av næringsstoffer

Poteten er en viktig kilde til næringsstoffer, særlig C-vitamin, i det norske kostholdet. Ernæringsmyndighetene i Norge anbefaler voksne å spise én-to poteter hver dag.

Poteten har imidlertid falt i popularitet, blant annet fordi Fedon Lindberg og andre som sverger til et karbohydratfattig kosthold, har anbefalt folk å kutte ut poteten.

Mindre stivelse i Laila-poteter

Og det er riktig at den inneholder mye stivelse, som gir rask stigning i blodsukkeret.

Men det er ikke alle poteter som inneholder like mye stivelse. Poteter som er melne og lett koker i stykker, har mye stivelse i seg. Andre har mindre.

Modell: Stina Mortensen/Scoop Frukt

Viktig med variasjon

Jo flere grønnsaker du spiser, desto bedre er det for helsen. Det viser seg at kombinasjonen av ulike antioksidanter er aller mest effektiv for immunforsvaret.

  • Hvor mye sunnere det er med økologisk mat, er usikkert. De fleste studier finner ingen forskjeller i innhold av næringsstoffer, men et par helt nye studier viser at økologisk mat har mer næringsstoffer enn konvensjonelt dyrket mat.
  • Når det gjelder andre stoffer i plantene, antioksidanter og fytokjemikalier, er det lettere å finne forskjeller. Dette er stoffer som er viktige for plantenes eget stoffskifte. De beskytter blant annet mot insekter, UV-stråler og forurensning. Og her ligger økologisk mat et hestehode foran.

Matgleder...

Godt for magen

Det finnes en mengde andre, litt mindre vanlige, norske vintergrønnsaker, som også bidrar til å holde sykdommer og forkjølelser på avstand:

Rødbeter: Den mest antioksidantrike vintergrønnsaken.

Jordskokk: Fremmer de sunne bakteriene i tarmene.

Pastinakk og sellerirot: Karbohydrater og kostfiber sammen gir god energi uten mye blodsukkerstigning.

Poteter

Kok ikke bort vitaminene!

Selv om grønnsakene er rike på næringsstoffer kan mye gå til spille hvis du koker dem feil.

  • Trikset er ikke å koke grønnsakene for lenge. En huskeregel er ikke å koke grønnsakene så mye at fargen blir blass. Da forsvinner antioksidantene.
  • Legg gjerne grønnsakene i fosskokende vann. La dem koke i så kort tid som mulig, ellers mister de mye av de sunne vitaminene. Dampkoking bevarer vitaminene bedre enn vanlig koking.
  • Et annet råd er å koke grønnsaker i store biter. Jo mindre biter, desto mer vitaminer forsvinner i kokevannet.
  • Poteter bør alltid kokes med skallet på. Da går mindre av C-vitaminene tapt i kokevannet. Bakt potet holder imidlertid bedre på næringsstoffene enn kokt potet. Er du smart, bruker du kokevannet til sausen, så får du med deg vitaminene likevel.
  • Tommelfingerregelen er uansett at grønnsakene er aller sunnest rå. Ett unntak er kanskje gulroten. Når den kokes, blir betakarotenet (som kroppen lager A-vitamin av) lettere for kroppen å ta opp.

Potetsorter med mye stivelse: Kerrs Pink, Mandelpotet, Asterix og Pimpernell.

Mindre stivelse: Laila.

God beskyttelse

Kålplanter, som hodekål, rødkål, blomkål, rosenkål og brokkoli, er alle proppfulle av sunne stoffer. Hodekål er svært rik på C-vitaminer og antioksidanter. Dessuten inneholder alle kålplantene mye fiber.

Og kålplantene inneholder glukosinolater, som gir plantene bitter smak. Det er godt dokumentert at dette stoffet forebygger kreft. Tre-fire porsjoner med kål i uken skal beskytte mot blant annet kreft i tykktarmen, urinblæren, brystkreft, prostatakreft og lungekreft.

Hvis du ikke er så glad i kokt kål, kan du prøve den woket eller finsnittet i salater. Det er i alle fall gode, helsemessige grunner til å la kålen få plass på tallerkenen!

Sunn rødtopp

Gulroten er full av betakaroten, som kroppen omdanner til vitamin A ved behov. Dette trenger vi særlig for godt nattesyn og cellevekst.

Når gulroten er kokt, får vi i oss enda mer betakaroten. Varmen løser nemlig opp bindingene i planten og gjør betakarotenet mer tilgjengelig for oss.

Gulroten er også rik på fiber.

Nordens appelsin

Kålroten er kjent som Nordens appelsin på grunn av sitt høye nivå av C-vitaminer. C-vitaminer bidrar til at kroppens eget immunforsvar virker godt og gjør oss i stand til å slåss mot infeksjoner.

Kan spises i mange flere varianter enn som stappe til jul. God i råkost, i woken, bakt, kokt eller kuttet i staver.

Sunn smakstilsetning

Løk og purre er mest kjent som gode smakssettere. Men det er flere grunner til å spise løkplanter. De inneholder nemlig stoffer som er gunstige for hjerte- og karsystemet ved at de reduserer faren for tette årer.

De regnes også som sopp- og bakteriedrepende og reduserer faren for kreft. Dessuten gir de ikke stigning i blodsukkeret fordi karbohydratet ikke løses opp før i tykktarmen.

Kilder: Ernæringsbiolog i dinkost.no, Lise von Krogh, informasjonssjef i frukt.no, Berit Kaasin, Bioforsk, matforsk.no, matportalen.no, regjeringen.no, dagbladet.no, NRK Puls.

Vi gjør oppmerksom på at Klikk.nos eiere, Hjemmet Mortensen AS, også eier dinkost.no.

Mer om kosthold HER

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!