På norsk brukes ofte betegnelsen funksjonell mat - mat med tilleggsegenskaper knyttet til enkelte komponenter.

Hva gjør en matvare funksjonell?

På en måte kan man si at all mat er funksjonell fordi all mat gir oss næring og fysisk og psykisk tilfredsstillelse i større eller mindre grad. Men når det gjelder de nye matvarene som kalles funksjonell mat gjør vi et skille.

For at en matvare skal kunne betegnes som funksjonell og ikke bare vanlig, må det funksjonelle være skapt i framstillingen eller bearbeidingen enten ved å fjerne en uønsket komponent i den opprinnelige matvaren eller ved å tilsette en komponent med kjent positiv effekt.

For at en matvare skal kunne kalles funksjonell, stilles det krav om at den skal ha eller være tilsatt tilleggsegenskaper som har dokumentert effekt på en eller noen gitte fysiologiske funksjoner i kroppen. Det går med andre ord ikke an å si at en matvare hjelper for alt, og det går heller ikke an å si at en matvare hjelper for noe hvis det ikke er dokumentert.

Hvilke stoffer gjør mat funksjonell?

Det antall naturlige komponenter i mat og drikke som kan bidra til bedre helse på den ene eller annen måte er ikke kjent. Men stadig lærer forskerne flere stoffer å kjenne og vi får stadig mer dokumentasjon.

De mest kjente substansene som man har dokumentasjon for og som inngår i funksjonell mat i dag er:

  1. Omega-3-fettsyrer som reduserer risikoen for utviklingen av hjerte- og karsykdommer og som reduserer leddsmerter ved revmatiske lidelser
  2. Melkesyrebakterier som styrker tarmfloraen (såkalte probiotika) Fiber som regulerer tarmfunksjonen

Men det forskes mye på nye stoffer og mange står for tur når det gjelder å frambringe tilfredsstillende dokumentasjon, blant annet:

  • CLA (konjugerte linolsyrer) mot overvekt diabetes type 2 og kreft
  • Bioflavonoider og karotenoider (fargestoffer i frukt og grønt) mot kreft og hjerte- og karsykdommer
  • Svovelstoffer (daillyl disulfid) i løk og hvitløk som nøytraliserer avfallsstoffer
  • Fytosteroler fra blant annet soya med hormonliknende effekt som kan tenkes å redusere risikoen for visse kreftformer
  • Inulin og oligosakkarider som stimulerer veksten av gode bakterier i tarmen (såkalte prebiotika)
  • Beta-glukaner for styrking av immunforsvaret
Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!