Transfett – ulv i fåreklær
Transfett bør vi for enhver pris holde oss unna.
Transfett er ikke bra for helsen fordi det
Endrer cellenes overflate slik at de blir mindre mottagelige for insulin, og dermed øker blodsukkeret.
- Kan føre til fosterskader
- Kan øke risikoen for visse kreftformer
- Øker betennelsesnivået i kroppen, spesielt i cellene som ligger langs blodårene
- Øker LDL-kolesterolnivået i blodet
- Øker pulsfrekvensen slik at hjertet slites ut raskere
Mellom de myke, umettede og sunne fettypene og de harde, mettede og mer usunne fettslagene, finner vi transfett. Dette er fett som vi for enhver pris bør holde oss unna. Her er tipsene om hvordan du kan unngå transfett i kosten.
TRANSFETT: I dag er noen av de største kildene til industrifremstilt transfett frityrstekte produkter, fordi industrien fortsatt får kjøpt margarin som inneholder transfett. Et lite tankekors for alle som elsker pommes frites.
Med de senere tids oppslag om farene ved transfett, har vel de fleste fått med seg at dette ikke står på listen over sunn mat. Transfett er nemlig et mykt fett som har de samme egenskapene som hardt fett - i tillegg til å ha noen egne, enda verre egenskaper i tillegg.
Spesiell form
Transfettsyrer er umettede fettsyrer som har en spesiell form. Dette har sammenheng med måten kjeden knekkes rundt dobbeltbindingen på. Transfettsyrer dannes naturlig i vommen hos drøvtyggere, derfor finner vi transfett både i fett kjøtt og i fete meieriprodukter.
Ikke i margarin
Transfett kan også dannes industrielt når man delvis herder umettet fett. Dette var tidligere vanlig å gjøre for å fremstille fast margarin av flytende fiske- og planteoljer. Nå fremstilles den vanlige margarinen man får kjøpt i butikken på en måte som gjør at man unngår at det dannes transfett.
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler oss at inntaket av transfett ikke utgjør mer enn 1 prosent av det totale energiinntaket. I gjennomsnitt får vi i oss rundt 0,6 prosent.
OBS ferdigmat!
I dag er de største kildene til industrifremstilt transfett frityrstekte produkter, sause- og suppepulver, industrifremstilte bakervarer, mikropopkorn og kjeks. Dette skyldes at industrien fortsatt får kjøpt margarin som inneholder transfett, og den hevder å trenge denne typen fett på grunn av bakeegenskapene og evnen til å tåle høye temperaturer.
Siden inntak av transfett i befolkningen generelt ikke er et stort problem i Norge, er det heller ikke forbudt å selge matfett som inneholder transfett her.
Men i land som Danmark har myndighetene bestemt at det er forbudt å selge matfett som inneholder mer enn to prosent transfett - både til forbrukeren direkte, i tillegg til til industrien, til gatekjøkken, fast food restauranter og så videre.
Tips
Vil du unngå transfett, bør du lese ingredienslisten på matvaren og velge vekk produkter som inneholder "delvis herdet fett". Dette kan være transfett. "Herdet fett" er ikke transfett, men vanlig mettet fett.
Er du i risikogruppen?
Fordi transfett forekommer i et ganske begrenset utvalg matvarer, er det enkelte grupper av befolkningen som kan risikere å få for mye transfett i kosten. Dette gjelder for eksempel ungdom og unge voksne, som kan ha et høyt inntak av kjeks, kjøpte kaker, mikropopkorn, frityrstekt mat og raske middagsløsninger i form av suppeposer. En annen utsatt gruppe er transportarbeidere, som i stor utstrekning spiser mange av måltidene sine på gatekjøkken eller på bensinstasjoner, og som dermed får i seg mye frityrstekt mat, kjøpekaker og så videre.
Hva kan transfett føre til?
Les om virkningene før du propper i deg.
Transfett og insulinresistens
- Insulinresistens er nært knyttet til diabetes type 2, en livsstilssykdom som rammer stadig flere nordmenn.
- Insulin er et hormon som har som viktigste oppgave å flytte sukker inn i cellene våre, slik at sukkeret kan nyttiggjøres som energi. I denne prosessen flyttes også fett inn i cellene.
- Ved insulinresistens produserer kroppen insulin, men det virker ikke som det skal i resten av kroppen. Dette resulterer i at blodsukkeret stiger, og kroppen må produsere enda mer insulin for å få normal effekt. Med andre ord - hos insulinresistente er det ikke for lite insulin; det som er gjør bare jobben dårligere fordi mottagercellene ikke responderer som normalt.
- Med unormale insulinmengder i blodet ser vi et unormalt fettmønster i blodet vårt. Transfett endrer cellenes overflate slik at de blir mindre mottagelige for insulin og dermed lar mer sukker forbli ute i blodbanen.
- En finsk studie viser at kvinner som øker inntaket av transfett i kosten, får et øket morgenblodsukker.
- Kosttilskuddet CLA, konjugert linolsyre, er også en form for transfett.
- Om du er overvektig, kan det godt tenkes at du er insulinresistent. Innholdet av transfett og CLA i kosten kan forverre tilstanden.
Transfett og utholdenhet
Vi kan si at vi fødes med et visst antall hjerteslag som vi har til rådighet. Og om man bruker opp mange av dem når man er i hvile, kan man få et forkortet liv.
Godt trenede mennesker har en lav hvilepuls, som betyr at hjertemuskelen er sterk slik at hjertet kan slå saktere, men samtidig få den nødvendige mengden blod pumpet rundt i kroppen. Er man mindre trenet, må hjertet slå flere ganger for å forsyne kroppen med den samme mengden blod.
Lav hvilepuls - bedre helse
Et hjerte som må slå fort, blir på sikt et slitent hjerte. Utholdenhetstrening som skigåing, turgåing, jogging etc. senker hvilepulsen og er således med på å bedre hjertehelsen. Men hva slags fett du spiser, kan også påvirke hjertefrekvensen.
I en dansk studie ble 93 friske menn delt i tre grupper og satt på henholdsvis en transfettrik kost, en fiskeoljekost og en kontrollkost. Studien viste at transfettgruppen økte sin døgnhjertefrekvens med tre slag per minutt, og fiskeoljegruppen senket sin døgnhjertefrekvens.
Tranfett er dødelig
Tidligere studier har vist at selv en liten økning i døgnhjertefrekvens gir en betydelig økning i plutselig hjertedød. Dermed kan man tenke seg at et økt transfettinntak til syvende og sist kan øke forekomsten av akutt hjertedød.
Men til deg som tenker at det er best å la være å bruke opp hjerteslag ved å trene så pulsen øker: det lille du bruker opp av hjerteslag under treningen, tar du igjen i stort monn resten av døgnet! Så tren i vei!
Transfett og kreft
Inntak av transfett ser ut til å øke risikoen for flere typer kreft, slik som tarm-, bryst- og prostatakreft. Kvinner i overgangsalderen og etter menopausen mister etter hvert kreftbeskyttelsen som hormonet østrogen gir, og resultatet er en økt risiko for tarmkreft.
I en studie fra USA ble kosten til 1993 kreftpasienter sammenlignet med kosten til 2410 friske personer. Kostinformasjonen ble samlet inn ved hjelp av spesielle spørreskjemaer som fanger opp tidligere kosthold.
Etter at dataene var justert for kroppsstørrelse, alder ved diagnose og andre faktorer, fant forskerne en svak sammenheng mellom inntak av transfett og forekomst av endetarmskreft for kvinner, men ikke for menn. Det var også en sterkere sammenheng mellom kreft og inntak av transfett hos dem som var eldre enn 67 år. I denne studien konkluderte forskerne med at man bør unngå å spise delvis herdet fett.
Transfett og overvekt
Det er etter hvert forsket en del på hvordan inntaket av transfett påvirker risikoen for overvekt. Og funnene er overraskende: I dietter med like mye kalorier og like stor andel fett totalt, vil et høyere innslag av transfett øke risikoen for å legge på seg. Det er rett og slett en sammenheng mellom inntak av transfett og overvekt.
Denne saken ble første gang publisert 15/06 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.