Det gjelder å velge riktig stikke til nettopp ditt fiske.
De er korte, de er lette og de er mange! Derfor er det ikke alltid like enkelt å velge pilkestikke til nettopp ditt fiske. Tilpasset redskap gir imidlertid større fiskeglede, og derfor er det viktig å velge riktig. For å gjøre det lettere for deg å velge, deler vi jungelen av pilkestikker inn i fem mindre "kratt" etter bruksegenskapene. De fem gruppene er: Stikker for lett fiske, middels kraftige stikker og kraftige stikker. I tillegg kommer mormyskhastikker og varpestikker. Grenseoppgangen innenfor de tre første gruppene er ikke enkel. Noen stikker vil alltid havne i grenseland, og de durkdrevne vil kanskje mene at vi er på tynn is når det gjelder noen stikker, men en slik grovinndeling er til god hjelp for nybegynneren.
De fleste pilkestikkene er enkle saker. De består av et enkelt håndtak av plast, neopren eller kork, ei enkel snelle og en tupp med toppring.
Les mer:
Slik sjekker du at isen er trygg
Drøm om varmen på Klikk Sol og Bad
Her bruker du små pilker og tynt snøre (opp til 0,18 mm) for ikke å skremme fisken. Konkurransefiskerne går helt ned i 0,10 mm. Derfor har disse stikkene en myk tupp av glassfiber for at du skal få god kontakt med pilken og kjenne når fisken tar.
Mange av disse stikkene har spolelås med stillskrue. Før du begynner å fiske, strammer du stillskruen én tørning fra du begynner å kjenne motstand. Når du fisker, skal spolen være vendt ned. I denne stillingen låses nemlig spolen når du gjør mothogg. Snur du spolen opp, kan fisken trekke ut snøre når den ruser ut.
Det krever stikker av noe grovere kaliber. Det er i denne kategorien du finner de typiske nybegynnerstikkene.
Disse stikkene har tupp av glassfiber eller plast. Det er en smakssak hvor stiv den skal være. En myk tupp kroker dårligere enn en stiv, men er mer følsom. Stikkas følsomhet er heller ikke bare bestemt av tuppens mykhet, men også av stikkas balanse – som er et produkt av vekt og lengde. Tuppens lengde har også betydning for valget ditt. Når du sitter og fisker, og det bør du alltid gjøre, er avstanden mellom is og toppøye mindre med en lang tupp.
Noen av disse stikkene er utstyrt med snelle med klikklås. Her låses spolen med en fjærbelastet tapp når du har kommet ned på ønsket fiskedyp. For å frigjøre spolen, trykker du inn knappen med tommelen.
Slike stikker velger du når du skal fiske dypere, og når du satser på større eksemplarer av ørret eller røye. De egner seg også godt til fiske med balansepilk på sjøisen eller i gjeddevannet.
Når du fisker med de lette mormyskhaene, skal du nemlig se at fisken tar på indikatoren – ikke vente med å gjøre tilslag til du kjenner nappet i stikka.
Som alltid gjelder det ikke å bruke tykkere snøre enn at redskapen strekker det helt ut – det betyr fra 0,10 mm og oppover. I tillegg til nappindikatoren har mormyskhastikkene gjerne en myk tupp og ei enkel snelle.
Det gjør du også når fisken napper. Du legger altså ikke snøret i løse kveiler på isen, men varper fisken opp. Dette er den store fordelen med denne stikketypen; du unngår at snøret vaser seg, og at det fryser fast i isen. Ulempen med denne stikketypen er at den krever en viss teknikk, så du må trene. Er du så heldig å kroke en stor fisk, kan du heller ikke bruke varpeteknikk, men må kjøre den med hånda.
Det finnes varpestikker til de fleste former for isfiske. Alle har ei enkel snelle, men den er bare et snørelager. Du bruker den altså ikke under selve fisket. Når du fisker på større dyp, kan det være en fordel å bøye varpepinnene slik at de holder bedre på snøret.
Gamle nappvarslere blir litt kjipe. De nye stønner når du får fisk.
Fagansvarlig helse:
Utgiver: Hjemmet Mortensen AS
Redaktør:
Salgssjef:
Ansvarlig redaktør / direktør:
Annonseinfo:
Klikk herAdresse: Gullhaugveien 1, 0441 Oslo
Telefon sentralbord: 22 58 50 00
Kundeservice:
Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk

