Forsker på barn og medisiner
40 barn er med i forskning på medisiner i Norge. Få sier nei. Det overrasker forskningslege.
- De fleste vi spør sier ja til å være med. Jeg er glad, men overrasket, fordi jeg selv har barn og vet hvordan det er å ta blodprøver på barn og ta fri fra jobben for å gjøre det, sier professor og forskningslege Ansgar Berg ved klinisk forskningspost for barn ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.
Nå er det første barneforsøket avsluttet på Nordens eneste forskningspost for barn og medisiner. Den er på Haukeland sykehus i Bergen. 40 barn er med i sju ulike legemiddelstudier, og har hatt 200 undersøkelser totalt så langt.
Foreldrene og barna som er med i studiene gjør det, ifølge professoren, fordi de håper det kan bidra til at andre barn får det bedre i fremtiden.
Frykt og smerte
Det første barneforsøket er et studie for å prøve ut en ADHD-medisin, som ikke er godkjent i dag. Femten norske barn har vært med i studien som pågår i 18 land. Resultatene er først klare i 2009.
- Vi ser ikke bare på bivirkningene, men også hvordan barna opplever å få medisinen og hvordan medisinene påvirker barnas livskvalitet, forklarer forskningslege Ansgar Berg.
Forskningen er på barnas premisser med tiltalende lokaler med leker, og ansatte som vet hvordan man snakker meg og behandler barn.
- De ansatte må vite hvordan barna reagerer på frykt, smerte, og det å komme på sykehus og hvordan en tar imot en femåring, eller en 14-åring, sier Berg.
Sykehuset har så stor pågang fra legemiddelindustrien at det må si nei til halvparten av alle studier.
Hjelper andre
- Hva betyr forskningen for dagens barn?
- Forskningen gir ikke nødvendigvis en nytteverdi for barnet som er med, men fremtidige barn i samme alder og med samme diagnose vil ha nytte av det. I noen tilfeller kan barnet tilbys en nyere behandling, som ikke er tilgjengelig i markedet. Da kan barnet ha direkte nytte av å være med, svarer professoren.
Barna blir nøye kontrollert i forhold til bivirkninger.
- Hva er de etiske utfordringene?
- Utfordringen er at barn ikke kan samtykke selv, og at det ikke er risikofritt å prøve ut medikamenter, svarer Ansgar Berg.
Haukeland universitetssykehus har barnestudier på hjerte, nyrer, ernæring og ADHD. Mens mindre enn fem prosent av barna på Haukeland har sagt nei til å fortsette studiene, er frafallet i andre europeiske land rundt 40 prosent.
Barna skal høres
Knut Ruyter mener det er positivt at legemiddelfirmaene nå er forpliktet til å forske på barn. Han er sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag.
- Det har vært en tendens til å overbeskytte barn fra forskning. Da blir forskningen basert på studier gjort for voksne, sier Ruyter. Han understreker at forskningen skal være relevant for barna. Det er ikke relevant å forske på barn og prostata, eller brystkreft.
Risikoen barn utsettes for skal også være liten, og barna skal bli hørt, ifølge sekretariatslederen. Det betyr at det må være viktige grunner til å gjøre studiet, dersom barnet sier nei.
- Hvis barn vegrer seg for å være med, mens kreftstudiet kan ha direkte nytte for barnet og foreldrene vil det, kan deres ønske gå foran barnets, sier Ruyter.
- Hvorfor har man ikke forsket på barn tidligere?
- Det har vært et ønske om å beskytte barn, fordi barn har vært utnyttet i forskning, svarer Ruyter. Han har ikke noe konkret eksempel.
- Hva er risikoen med å være med?
- Det finnes ingen forskning som kan gjøres risikofritt. Men en kan forsøke å begrense bivirkninger og skader. Dersom det rapporteres om skader, eller uakseptable bivirkninger, kan prosjektet stoppes, svarer Ruyter.
Denne saken ble første gang publisert 05/09 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.