- Jeg har hatt pasienter med tatoveringer fra topp til tå, livredde for tannlegens sprøyte.

- Trolig så mange som 70 prosent kvier seg for å gå til tannlegen. Det er likevel kun en liten gruppe som ikke går til tannlegen, eller som dersom man går, gjennomfører behandlingen med sterk angst. Da er vi over på det som er sterk angst for tannlegebehandling eller en fobi, odontofobi, sier Margrethe Vika, psykolog ved Senter for odontofobi i Bergen.

Begrepet odontofobi brukes ofte ukritisk som en betegnelse på forskjellige former for angst for tannbehandling, eller tannlegeskrekk.

I profesjonell sammenheng er imidlertid odontofobi en diagnose som i de internasjonale diagnosesystemene omtales som spesifikke fobier, der sistnevnte er en psykiatrisk diagnose.

- Hvor grensen går er ikke alltid så godt å si, men vi som er psykologer som jobber her foretar et diagnotisk intervju med pasientene for å finne ut om det er snakk om det er snakk om sterk angst, en fobi eller «bare» sterk tannlegeskrekk, sier Vika.

Tannlegeskrekk

Uavhengig av grad, hvor henvender man seg med tannlegeskrekk?

- TOO-prosjektet bør man merke seg, som er tilrettelagte tannhelsetilbud for mennesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi. Det er TOO-team i hver helseregion, såkalte regionale odontologiske kompetansesentre, som kan ta i mot dem som er mest alvorlig rammet. Dette er kostnadsfri behandling, sier Vika.

For mange løser det seg bare ved å møte en tannlege som forstår problemet og som kan forklare hvorfor man reagerer som man gjør.

Det handler om å normalisere angsten og forstå at det ikke er farlig om man føler seg litt skjelven, tankene går ut av kontroll eller man føler seg truet.

- For dem som mer er rammet av en sterk angst, men som ikke ser for seg psykologisk behandling, så finnes det for eksempel tannleger som er medlemmer av Norsk forening for odontofobi (NOFOB), som man finner via pasientsidene på deres nettsider.

Angst fremfor bedøvelse

Psykologen forteller at det mest vesentlige hva gjelder tannlegeskrekk er å få bukt med selve frykten, ikke å få fikset den ene tannen.

Å presse en pasient gjennom en tannbehandling, kurerer ikke tannlegeskrekken.

- Jobber man med angsten får man en pasient som kommer tilbake, og som man kan hjelpe resten av livet, understreker hun.

Forskningsresultater viser at de som har tannlegeskrekk ofte har dårligere tannhelse enn andre.

Katastrofetanker

Kognitiv adferdsterapi kalles behandlingen ved senteret, som tar utgangspunkt i katastrofetanker.

Tanker som at smerten blir så voldsom at man skal bli gal, dø, skadet eller miste kontrollen, og som man tror på når sprøyten eller boret nærmer seg.

- Hva frykter du mest, og hva er det verste som kan skje? Det er det første spørsmålet. Når disse tankene kommer på bordet, henvises man til en spesialopplært tannlege der man tar små steg i forhold til det man er redd for, som gir mestringsfølelse og får angsten til å avta gradvis, sier Vika.

Tillit og kontroll

Tillit og kontroll er to andre viktige stikkord ved behandling av tannlegeskrekk.

- Tannlegen gjør ingenting uten at pasienten sier ja, og pasienten kan når som helst stoppe tannbehandlingen med et stopp-tegn. Det benyttes også mye telleteknikk, så man vet hvor lenge en prosedyre varer, kanskje teller tannlegen til fem, så vet man hvordan man ligger an. Dette gir reell kontroll, sier Vika.

Mangel på kontroll derimot, øker både angsten og smertefølelsen. Alvorlig tannlegeskrekk er verre enn at man ikke våger seg ut av komfortsonen.

- Det å ikke ha kontroll er som å kjøre en bil der bilmekanikeren sier at bremsen virker i 95 prosent av tilfellene. Det er ingen av oss som ville kjørt en sånn bil, sier hun.

Tannlegen og pasienten

Geir Haukeland, tannlege ved Klæbu tannklinikk, tilknyttet Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt Norge (TkMN), forteller at tannlegens viktigste oppgave er å skape en god relasjon til pasienten som er avgjørende for tillit, og tilsvarende må pasienten få lov til å lage seg en god relasjon til tannlegen.

- Kommunikasjon er viktig, og jeg tror at mye av problemene har oppstått på grunn av dårlig kommunikasjon, mange pasienter oppfører seg sånn de tror tannlegen vil de skal oppføre seg, som «snille piker», men de fleste av oss har jo vår måte å gjøre det på, sier tannlegen.

Han er opptatt av at tannlegen i stedet bør fortelle pasienten at de må være snille og fortelle tannlegen hvordan de vil ha det. Medbestemmelsen øker terskelen for at ting blir ubehagelig.

Stopp-systemet

- Stopp-signalet, der en hånd betyr stopp og to hender betyr full stopp der alt skyves vekk og man kan reise seg fra stolen, er også den eneste måten å kommunisere på under tannbehandlingen. Så å avtale sånt gjør at pasienten slapper av, og ofte får man da heller ikke behov for det, sier han.

Haukeland er også opptatt av å få frem at ingen behandling i dag skal være smertefull. I dag er det helt utenkelig!

- Jeg er en av dem som er glad i narkosebehandling, hvorfor skal det være så stor forskjell på behandling hos en tannlege som en lege?, sier han, og synes jeg narkose er en veldig grei ting å ha i bakhånd om man skal gjøre noe komplisert som kommer til å bli veldig ubehagelig, som å operere ut en visdomstann.

Muligheter og informasjon

Tannlegen har masse midler til rådighet, og ved å bli enda flinkere til å bruke disse midlene og nyansere hva pasienten kan tåle av behandling («Vi kan gjøre dette med bedøvelse, men jeg synes du skal vurdere narkose!»), vil pasienten føle seg trygg og ivaretatt.

- Ved å informere pasienten om de mulighetene som finnes til enhver tid, da først har du laget deg en god relasjon, og oppført deg slik at pasienten stoler på deg. Da først tør de å stille de spørsmål, sier han.

Narkose hjelper riktig nok ikke mot frykten for å gå til tannlegen. I stedet for å skille mellom grader av tannlegeskrekk, er det viktigst å skille mellom tannbehandling og angstbehandling.

- Det ene er behandling av hjernen, den andre av tennene, sier Haukeland.

LES OGSÅ:

Sjekk om du trenger en psykolog

Forum: - Jeg lider meg gjennom angst

Tre trinn til bedre selvtillit

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!