Tannhelse
Plagene dine kan skyldes amalgamfyllinger
Dårlige fyllinger gir symptomer andre steder enn i tennene. Her er sjekklista.
Blir man kvikksølvforgiftet av amalgamfyllinger?
- Amalgamfyllinger består av metallisk kvikksølv, et metallpulver (sølv (ca 70 %), tinn (ca 25 %), mindre mengder kopperog sink). En ferdig fylling inneholder cirka 50 % kvikksølv.
- Fyllingene lekker ut små mengder kvikksølv hver dag
- Gjennomsnittlig får man i seg opp til ca. 10 mikrogram kvikksølv per dag fra amalgamfyllinger.
- Dersom man tygger tyggegummi øker kvikksølvfrigivelsen. Tygger man Nicorette tyggegummi kan eksponeringen bli betydelig høyere.
- Grensen for tillatt eksponering i arbeidslivet ligger mellom 10-50 mikrogram/kubikkmeter (varierer med land). Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler 25 mikrogram/kubikkmeter som grense.
Effekter fra eksponering for kvikksølvdamp fra amalgam kan forekomme hos følsomme individer. Studier har ikke vist noen sammenheng mellom antall amalgamfyllinger og hvor syke personene blir.
Ingen pasienter har fått diagnosen "kvikksølvforgiftning", men et fåtall pasienter har hatt forhøyet konsentrasjon.
(Kilde: Bivirkningsbladet)
Norge er, og har vært, et foregangsland når det kommer til forsiktighet rundt bruk av amalgamfyllinger etter behandling av hull i tennene, ifølge forskerne i den internasjonalt anerkjente Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer.
Likevel er en stor del av den voksne, norske befolkningen bekymret over bivirkninger, ettersom det daglig lekker ut det gasser av det giftige tungmetallet kvikksølv, en av komponentene i slike fyllinger.
Dette er symptomene
Pasienter som mistenker bivirkninger på grunn av kvikksølv fra amalgam har ofte flere ulike, diffuse helseplager, som:
- tretthet
- slitenhet
- plager fra ledd og muskler
- depresjon
- "utbrenthet"
- tremor (fin skjelving)
- karakteristiske psykiske symptomer
- nedsatt visuell hukommelse og/eller finmotoriske ferdigheter
(Kilde: Bivirkningsbladet 12/2008)
Slik går du frem ved mistanke
Bivirkningsgruppen ble opprettet i 1993 som et prosjekt finansiert over statsbudsjettet. Leder for denne gruppen, Lars Björkman, forteller at det er to veier å gå dersom du har mistanke om bivirkninger i forbindelse med amalgamfyllinger:
Er det snakk om kontaktreaksjoner, altså en allergisk reaksjon som oppstår når tungen eller annet vev kommer i kontakt med fyllingen, skal du ta kontakt med tannlegen din.
Er det snakk om generelle helseplager relatert til amalgamet, skal du ta kontakt med fastlegen din, som vil ta saken videre.
Helsedirektoratet har kommet med retningslinjer for tiltak som skal brukes ved utredning av bivirkninger fra odontologiske materialer - som amalgam.
- Det er flere sykdommer som har lignende symptomer. Derfor må det være opp til legen å utrede dette, sier Björkman til Klikk.no.
Ikke bytt selv
Det finnes enkelte pasienter der man har utredet alt, uten å finne årsaken til symptomene.
Dersom du har symptomer på amalgam- eller kvikksølvforgiftning, og mener de skyldes amalgamfyllingene og ønsker å bytte dem ut, er det viktig at du først får informasjon om hvordan det bør gjøres - og de risikofaktorene som hører med til en slik bytting.
Kanskje tilhører du den såkalte amalgamgenerasjonen, og ønsker å bytte ut stygge, mørke amalgamfyllinger med hvit plast eller porselen.
- Å sette i gang å bytte ut fyllingene på eget iniativ er uheldig. Det er for mange risikofaktorer, sier Björkman.
- Vi råder ingen til å bytte ut feilfrie fyllinger som ikke er spesielt koblet til helseplager. Å bytte en amalgamfylling kan by på komplikasjoner som kan lede til at tannen blir ødelagt eller må trekkes, sier han.
Han fraråder derfor personer som mistenker helseproblemer knyttet til amalgamfyllinger å bytte disse på eget initiativ, men heller å ta kontakt med lege eller tannlege.
Kan ende opp i magen
- Samtidig er det en risiko for at du får ytterligere eksponering for amalgam når man skal bytte fyllingen, ettersom du for eksempel kan ende opp med å svelge avfilt amalgam. Derfor er det også retningslinjer for hvordan fjerning av slike fyllinger skal skje for å minimere eksponering når amalgamfyllinger fjernes. Disse er utgitt diktert av Helsedirektoratet, doktor Björkman.
Symptomene kan komme av mange ulike ting, og det er viktig med en nøyaktig medisinsk undersøkelse for å utelukke andre medisinske tilstander eller sykdommer.
Man vet også at psykiske belastninger i blant kan gi ulike symptomer fra kroppen, noe som enkelte ganger kan bli bedre av trening.
Det tas også hensyn til om pasienten er eller har vært eksponert for kvikksølv, hvorvidt resultatet av blod- eller urinanalyser taler for kvikksølveksponering av tilstrekkelig grad, samt at den kliniske utredningen som ble gjennomført ikke ga noen annen forklaring.
Diagnosen skal stilles av lege og alle kriterier skal oppfylles samtidig, før det konkluderes med amalgambivirkninger.
Her kan du lese mer om prosedyrene ved bytting av amalgamfyllinger.
Enkelte kan få støtte
- Dersom man vet at pasienten har kontaktreaksjoner mot noen av komponentene i amalgamet, eller mot andre materialer vi bruker i fyllinger - som plast og gull, kan man få støtte i henhold til gjeldende trygderegler, forklarer Björkman.
Har du diffuse helseplager, er det vanskeligere.
- Man vil ikke gi støtte til pasienter som ønsker å bytte amalgamfyllinger grunnet allmenne helseplager, fordi de bør utredes ordentlig av lege før man fastslår at amalgamet er årsaken. Det har skjedd at man har gått glipp av alvorlige sykdommer ettersom man har forutsatt at amalgamet er "synderen".
- Det er også et viktig poeng at helsemyndighetene vil vite at behandlingen er riktig og fungerer tilfredsstillende, forteller han.
- Dersom man skal bytte ut amalgamfyllingeret, er det viktig å vite om man tåler erstatningsmaterialene, og det som eventuelt lekker ut av dem.
Men i dag benyttes det oftest plastfyllinger, og Bivirkningsgruppen ser ingen økende høy rapportering av bivirkninger fra disse.
Amalgam gir ikke sprekker
Enkelte mener at amalgamfyllinger gir større problemer med sprekkdannelser i tannemaljen enn plastfyllinger.
Dette er en myte, ifølge professor Anne Bjørg Tveit, leder ved avdeling for kariologi ved odontologisk fakultet, Universitetet i Oslo.
- Amalgam i seg selv vil ikke forårsake sprekkdannelser i tannen, sier Tveit.
- Men på noen tenner med store amalgamfyllinger kan vi se en del linjer som vi kaller infraksjon, som er en slags "sprekk". Dette kommer av at tannen som er igjen, har hatt store belastninger. Amalgam vil ikke bidra til å støtte tannen mot slike krefter. Plastmaterialer kan gjøre det fordi plast bindes til tannen, sier hun.
Björkman er enig.
- Dersom en sprekk oppstår naturlig vil en plastfylling "lime" tannen sammen, på en måte vil den styrke tannen. Den egenskapen har ikke amalgam, sier Björkman, som roser norske helsemyndigheter for arbeidet med amalgam.
- De er veldig oppmerksomme og handlekraftige overfor denne problematikken. Det er stadig nye prosjekt og ny forskning på dette med bivirkninger fra odontologiske materialer. Det er en unik måte for et land å håndtere bivirkningsproblemer på.
Les også:
8 tegn på at du har et helseproblem
Slik blir du kvitt dårlig ånde
Denne saken ble første gang publisert 11/05 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.