Ta vare på tennene

Hvor ble det av det flotte, hvite smilet du hadde som ung? Akkurat som med resten av kroppen, eldes også tennene. Men hva skjer egentlig inne i munnen?

(Alle foto: Petter Berg/HM Foto)
(Alle foto: Petter Berg/HM Foto)
Sist oppdatert

Gode råd

- De fleste bruker feil pusseteknikk. Istedenfor å børste frem og tilbake på forsiden og baksiden av tennene, skal du heller børste nedenfra og opp for underkjeven, og ovenfra og ned for overkjeven. Da kommer tannbørsten bedre til, og tannpussen går ikke like hardt utover tannkjøttet.

- Drikk vann og melk istedenfor sure drikker som juice, brus og saft. Du bør dessuten vente minst en halvtime med å pusse tennene etter at du har drukket sure drikker, som gjør emaljen myk.

- Husk å pusse tungen, her setter det seg bakterier som kan gi dårlig ånde. Ikke glem tanntråden!

- En elektrisk tannbørste er ikke nødvendigvis bedre enn den vanlige, alt kommer an på pusseteknikken din. Vær systematisk. Puss tennene slik du vasker gulvet - få med deg møkka ut fra alle kriker og kroker, er tannlege Gullaksens tips.

Det blir ikke hull i en tann som er ren... Vi vet alle hvor viktig det er med god tannhygiene. Tannbørsten bør svinges hver morgen og kveld, tanntråd og fluorskyll er obligatorisk, og vi vet veldig godt at kun Karius og Baktus jubler over godteri og brus hver dag. Men det er ikke så lett å forebygge tannproblemer og skyhøye tannlegeregninger, for etter hvert som årene går, eldes også tennene. Vi har snakket med tannlege Carl-Henrik Gullaksen om de vanligste tannproblemene.

30-40 år

Blir ofte kalt brusgenerasjonen.

· Denne gruppen har brukt fluor siden barndommen. Fluor er bra, men i og med at fluor styrker emaljen, kan det bli vanskeligere for tannlegene å oppdage karies på røntgenbildene. Denne aldersgruppen har som regel hvite plastfyllinger.

· Tennene gulner med alderen. Dette skyldes ofte mat og drikke, men også fordi dentinet (tannbenet) blir tettere, gulere og gråere med årene.

· Tannkjøttet begynner å krype nedover. Dette kan skyldes gal pusseteknikk, som sliter på tannkjøttet. Blottlagte tannhalser medfører ofte ising i tennene og dessuten lettere misfarge fra blant annet kaffe og rødvin. Snus har en negativ effekt på tannkjøttet. En vanlig årsak til tap av tannsubstans er syreskader på tennene, som også lett fører til ising og misfarge.

- Veldig mange i denne aldersgruppen er opptatt av å holde seg i form, de trener aktivt og har gjerne et høyt forbruk av sure sportsdrikker. De inntar hyppige måltider, ofte hver tredje time. Denne kombinasjonen av kosthold og hyppig inntak av sure drikker og syreholdige frukter er ikke spesielt heldig for tennene. Rundt 40 prosent av alle i denne aldersgruppen har faktisk syreskader på tennene, sier tannlege Gullaksen.

· I denne aldersgruppen ses også en del syreskader som følge av spiseforstyrrelser, f.eks. anoreksi og bulimi. Stress og psykisk besvær kan forplante seg i musklene og forårsake spenninger med påfølgende hodepine og tanngnissing. Dette er heller ikke et uvanlig problem - forskjellige typer bittskinner og avspenningsøvelser kan hjelpe.

· Flere kommer til tannlegen for å bleke tennene sine.

· Det er heller ikke for sent med regulering. Stadig flere voksne ønsker å få jevnere tenner og et penere smil.

40-50 år

Denne gruppen kalles amalgamgenerasjonen.

· De gamle amalgamfyllingene inneholdt forskjellige metaller sammensatt i en legering, derfor kan disse fyllingene være ulike hos en og samme person. De ulike legeringene kan medføre utfelling av metaller/ioner. Denne prosessen kan føre til korrosjoner for noen av amalgamfyllingene, slik at de ekspanderer og deler av tannen kan sprekke. Små amalgamfyllinger byttes ut med plastfyllinger, mens store ofte erstattes med porselen.

· Mange i denne gruppen har rotfyllinger, som kan gjøre tennene sprøere og mer misfargete. Tennene kan etter hvert knekke, og da blir det nødvendig å sette på en krone eller å sette inn et implantat.

· Tannpuss, tygging og syreholdig drikke sliter mer og mer på tannemaljen.

· Enkelte medisiner kan føre til munntørrhet, f.eks. antidepressiva, allergi- og astmamedisiner. Dette kan medføre mindre spyttsekresjon som igjen fører til at både tenner og munnslimhinner får mindre smøring. Matrester kleber seg lettere fast og blir liggende på tenner og tannkjøtt slik at bakterier får tid til å kolonisere seg. Miljøet i munnen blir surere, og emaljens styrke reduseres og skades etter hvert. Dette er et eksempel på hvordan tennene kan bli utsatt for slitasje og karies, opplyser Gullaksen.

· Også i denne alderen ønsker mange pasienter å bleke tennene sine.

50-60 år

Kalles ofte reparasjonsalderen.

· Nå synker kjevebenet rundt tennene nedover. Dette fører til at tennene blir «lengre», og tannrøttene blir mer synlige.

· Samtidig summeres alle skadene som man har pådratt seg opp gjennom årene slik at alt trenger generelt mer vedlikehold. Tennene blir gulere, sprøere og knekker lettere.

· Hos noen er tyggeflaten og tannhalsen slitt ned slik at det brungule tannbenet blir synlig.

· Tannlegene ser konsekvenser av livsstil, kosthold og ernæring, samt av munntørrhet, uvaner, yrkesrelaterte skader, medisiner og rusmisbruk, hos pasientene sine.

· Periodontitt, dvs. at tennene løsner fra kjevebenet, ser man oftere hos personer over 50 år. Periodontitt er ofte en av flere konsekvenser etter mange års røyking. Det er bindevevsfibrene rundt tennene som ødelegges, slik at tennene får dårligere feste til kjevebenet. Dette er delvis noe betinget av arv og miljø. Flere andre grupper er også utsatt, f.eks. diabetikere, revmatikere eller personer med psoriasis.

· - I denne alderen er det ekstra viktig å passe godt på tennene. En konsekvens av flere reparasjoner er at det ofte blir flere kriker og kroker hvor bakteriene kan gjemme seg; gamle og nye fyllinger om hverandre gjør situasjonen mer uoversiktlig, og det kan bli vanskelig å komme til over alt i munnen. Belegg setter seg lettere fast, og det dannes lettere skader og hull. Vår anbefaling er å gå ofte til tannpleier for å forebygge og vedlikeholde tenner og tannkjøtt, sier Gullaksen.

· Høye tannlegeregninger skyldes som regel behov for kroner, broer, proteser eller implantater.

Denne saken ble første gang publisert 23/01 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også