Gravferdskonsulenter på jobb:

Seks fot under

Hver dag møter gravferdskonsulentene Tor Håkon Håvardsen og Rune Strøm mennesker i sorg. De er alltid kledd i svart.

TUNGE LØFT: Strøm og Håvardsen må ofte foreta tunge løft. her fraktes kisten fra likbilen og inn i kapellet på Lovisenberg.

TUNGE LØFT: Strøm og Håvardsen må ofte foreta tunge løft. her fraktes kisten fra likbilen og inn i kapellet på Lovisenberg. Foto: Bonafede, Håkon

Publisert Oppdatert
FINPUSS: Tor-Håkon Håvardsen retter på slipset. Det er tidlig morgen og gravferdskonsulentene skal hente første lik på Ullevål.

FINPUSS: Tor-Håkon Håvardsen retter på slipset. Det er tidlig morgen og gravferdskonsulentene skal hente første lik på Ullevål. Foto: Bonafede, Håkon

Gravferd

Antall døde i Norge i 2007 var ifølge Statistisk sentralbyrå: 41 954. Menn: 20 216. Kvinner: 21 738. Gravferden bør finne sted i løpet av en uke etter dødsfallet. Loven sier innen åtte dager, men det kan søkes om utsettelse. Prisene hos de fleste byråer ligger mellom 20 000 og 40 000 kroner.

Gravferdskonsulentenes oppgaver:

- Gi råd og veiledning om hva man skal gjøre i forbindelse med dødsfall.

- Sende inn meldinger om dødsfall til rette instanser.

- Ta kontakt med prest/taler, musikere, sangere og andre involverte.

- Dekorere kirken.

- Trykking av program og takkekort.

- Kjøre bårebil.

- Organisere transport hjem til Norge når noen dør i utlandet.

- Stelle den avdøde.

- Ordne med inskripsjon på gravsteinen.

Årlig dør 42 000 mennesker i Norge. Noen må ta seg av kroppene. De løfter og plukker sammen de døde. Steller dem, vasker dem. De har en tøff hverdag både fysisk og psykisk. Er til stede når familier bryter sammen i smerte over å ha mistet nære.

- Krevende jobb

Rune Strøm er daglig leder på Ullevål begravelsesbyrå i Oslo og har vært i bransjen i 35 år. Vi drikker kaffe i firmaets lokaler. Det er lampetter overalt på den gule tapeten. Blomster dominerer i det 70-tallsinspirerte lokalet.

- Det er krevende, men viktig at de ansatte er rolige og utstråler trygghet overfor de pårørende, sier Strøm, som mener at ikke hvem som helst kan ha denne jobben.

Han får ikke lagt fra seg jobben når han kommer hjem til kona. Telefonen er aldri avslått. Hvis noen dør, må Strøm på med dressen og hente kroppen. Det er ikke alltid like hyggelig.

Den daglige død

- Særlig selvmord og ulykker kan være makabre, forteller Strøm.

Det er tidlig mørkt, og vi sitter i de burgunderrøde skinnsetene i likbilen med lyskors på taket. Strøm har mye han skal rekke. Først skal en eldre dame som døde for tre dager siden hentes. Hun er blitt trillet ut av kjølelageret i kjelleren på Ullevål sykehus. Hun skal opp til kirken hvor Strøm og Håvardsen skal pynte og være til stede under begravelsen.

- Det er ille når små barn dør. Men det er verre å se små barn som har mistet foreldrene sine, sier Strøm.

Triste historier

Han har mange triste historier å fortelle. Én av dem er om en ung gutt med kjærlighetssorg som kjørte mopeden sin ut på et jernbanespor og ventet på toget. Toget kom. Strøm måtte plukke.

- Jeg frarådet familien på det sterkeste å ha åpen kiste. Men de insisterte, sukker han.

SISTE SJEKK: Tor-Håkon dobbelsjekker at det er riktig person som skal klargjøres til begravelse.

SISTE SJEKK: Tor-Håkon dobbelsjekker at det er riktig person som skal klargjøres til begravelse. Foto: Bonafede, Håkon

Det som lå i kisten var ugjenkjennelig. Strøm måtte plukke opp biter av noe som ikke lenger minnet om et menneske. Han måtte også være der da familien skulle ta farvel. Han glemmer aldri den dagen. - Det er den verste dagen jeg har hatt på jobb, medgir han.

Lever nør døden

Tor Håkon Håvardsen (22) er den yngste i firmaet og har vært i bransjen siden han var 18 år.

- Når du er så nær døden, kjenner du at du lever, sier Håvardsen. Han valgte yrket etter at en nær venn døde. Tok en prat med konsulenten i begravelsen. Dermed var det gjort. Nå jobber han fulltid.

Les også: Røykerne dør for Norge

- De døde har ulike ansiktsuttrykk. De som dør etter egen vilje, har ofte en mer vridd og smertefull grimase, forteller han.

I kisten

KISTELAGER: Gravferdskonsukentene finner en passende kiste.

KISTELAGER: Gravferdskonsukentene finner en passende kiste. Foto: Bonafede, Håkon

Det er travle dager i forbindelse med høytid og vinter. Natt etter natt må de rykke ut. I et rom innenfor kapellet på Lovisenberg sykehus åpner Strøm kjøledørene.

KLARGJORT: Den avdøde er stelt, og det er straks klart for å legge på lokket.

KLARGJORT: Den avdøde er stelt, og det er straks klart for å legge på lokket. Foto: Bonafede, Håkon

KJØLELAGERET: En eldre dame skal hentes på kjølelageret på Lovisenberg.

KJØLELAGERET: En eldre dame skal hentes på kjølelageret på Lovisenberg. Foto: Bonafede, Håkon

En vind av kald, innesperret luft treffer oss. Åtte mennesker ligger ovenfor hverandre på rekke og rad. De kan ligge der i et par dager, eller uker. Til det blir ledig i kirken.

Nummer på lik

Strøm og Håvardsen tar på seg hvite frakker over de svarte dressene og gnir på seg gummihansker. Hvert lik har et nummer rundt stortåa. I få tilfeller kan man plukke opp feil menneske. Men det hender aldri hos Strøm.

- Gjør du den feilen, har du ingenting her å gjøre, fastslår han.

De legger den eldre damen over i kisten og steller henne. De er varsomme. Øynene blir limt igjen. Hakestøtten settes på for at hun ikke skal gape. Den hvite kjolen blir tredd over hode og armer. Kroppen hennes er stiv og kald, blikket skjevt. De grer håret, nesen blir bøyd tilbake. Så legger de det hvite silkelakenet over.

- Av og til lager de lyder, sier Håvardsen. - Det kommer av at det fortsatt er luft igjen i lungene, utdyper han.

De lukker kisten.

En kilo aske

Ved dagens slutt leverer Strøm liket på krematoriet. Han triller kisten inn der de andre kistene står. Den skyves inn bak mange andre kister som venter på tur for å havne i ovnen.

Deretter tar de ansatte på krematoriet over. I kjelleren er det to svære ovner. Knoklene blir brent opp etter en time på over 1000 grader. Inn gjennom et hull ser man at ikke alt er blitt til aske.

I KØ: PÅ Krematoriet. Kistene står i kø inn til ovnen. En kilo aske er alt som er igjen.

I KØ: PÅ Krematoriet. Kistene står i kø inn til ovnen. En kilo aske er alt som er igjen. Foto: Bonafede, Håkon

På gulvet står det fem, seks mindre stålkasser med aske. Knokler og stål fra kisten ligger igjen, og blir børstet sammen.

Håvardsen er uten hansker og vi veksler håndtrykk. Strøm har fortsatt hanskene på, så jeg nikker og sier takk for i dag.

Uansett hva du har tjent og utrettet i livet, er det kun en kilo aske igjen av deg når alt er over. Hvor sjelen din havner, er en annen historie.

Les mer:

Klikk Helse/mann

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag