Overlevde tre hjerneslag
Mammaen til Christiane (8) er en tøff dame! Marianne har hatt tre hjerneslag, men ser likevel lyst på livet. – De usynlige skadene er verst, innrømmer 45-åringen.
Marianne de Bruyn Lundby fra Fagerstrand i Akershus ser ut som en helt vanlig 45-åring. Hun har ingen fysiske hemninger.Språket er perfekt. Hun er sommerbrun, leker med datteren og smiler mot mannen sin. Likevel har hun opplevd noe ikke alle gjør. Hjerneslag er en av de vanligste dødsårsakene i Norge, men Marianne har overlevd tre stykker.
I 1996 holdt Marianne på med å bygge opp et salgsfirma og reiste verden rundt. Så kom det første hjerneslaget. Venstre side av kroppen ble rammet, og hun fikk nedsatt funksjon i benet og armen og skjevhet i ansiktet.
- De første årene var forferdelige. Jeg var så frustrert, forteller Marianne, som til tross for problemer med korttidsminnet likevel utdannet seg til coach og siden startet en coachingbedrift.
- Men jeg ble fullstendig utslitt av det. Jeg jobbet for mye og presset meg for langt.
Marianne lider dessuten av arvelig, forhøyet kolesterol, noe som er en risikofaktor for hjerneslag. Høsten 2006 kom et nytt slag. Denne gangen ble hun sendt til Sunnaas sykehus og videre til KReSS Drøbak (Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas sykehus). Under oppholdet fikk hun enda et nytt slag.
Utfordring for familien
Ved hjelp av trening og rehabilitering har ikke Marianne lenger fysiske hindringer. Siden hun ser normal ut og høres normal har også omgivelsene sett på henne som frisk. Men slagene har resultert i vansker med å huske tall og koder, problemer med å holde konsentrasjonen under samtaler og å henge med på hva som blir sagt i TV-programmer. Hun sliter også med å gjøre seg ferdig med ting hun starter opp med, og å uttrykke seg skriftlig.
- Den usynlige skaden har vært frustrerende i forhold til folks forventninger. Også samliv og familieliv er blitt satt på en prøve. Jeg fikk ikke med meg de første årene av skolegangen til vår yngste datter. Jeg klarte ikke å følge opp slik som andre, sier Marianne.
Og ektemannen, Jan-Erik, forteller om mange, hverdagslige misforståelser som kan gi grobunn for krangler.
Anne Karine Dihle, teamleder ved KReSS Drøbak, sier at det er viktig at både pasienten og partneren klarer å kommunisere.
- Begge parter må lære hverandre å kjenne på nye måter, ta hensyn til hverandre og kanskje etablere en ny plattform av forståelse, tillit og varme følelser, sier Dihle.
Mariannes familie har deltatt på flere kurs i regi av KReSS.
- Det har gitt oss veldig mye. Det å få forståelse og få delt sin frustrasjon har vært til stor hjelp. Nå fungerer livet mye bedre, roser Marianne.
Tilbake i jobb
I hverdagen bruker Marianne lydbøker, da lesing ennå er en utfordring. Hun vier dagene til rehabilitering og trening og er nå på vei inn i arbeidslivet igjen.
- Det er viktig å ha planer og ambisjoner, sier Dihle, som også understreker hvor viktig det er med forutsigbarhet, rutiner og planlegging.
Det er noe Marianne lett kan kjenne seg igjen i.
- Jeg må planlegge dagene og gjøre så godt jeg kan ut fra dagsformen, forteller hun. Men legger til:
- En hjerneskade er tragisk, men enda verre er det om vi ikke kan hente frem litt humor og glede. Ved å tenke positivt kan man klare å mobilisere mer kraft og styrke, mener Marianne.
Les mer om faresignalene ved hjerneslag i nummer 35 av Norsk Ukeblad.
Denne saken ble første gang publisert 25/08 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.