Kyssesyken

Bill.mrk. Smitter ved kyssing

De fleste smittes av personer som ikke selv vet at de er syke.

KYSSESYKEN: Siden kyssesyken er en virusinfeksjon, finnes det ingen spesifikk behandling.

KYSSESYKEN: Siden kyssesyken er en virusinfeksjon, finnes det ingen spesifikk behandling. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Publisert Oppdatert

Fakta om kyssesyken

  • Kyssesyken er en virusinfeksjon som er forårsaket av Epstein-Barr virus, et av de vanligste virusene for mennesker. Nesten alle mennesker får dette viruset, men det er ikke før man får symptomer at man har kyssesyken.
  • Klassiske symptomer ved kyssesyken er vond hals, hovne mandler, hovne lymfeknuter, feber, slapphet og konsentrasjonsproblemer. I de fleste tilfellene går feber og halsvondt over i løpet av et par uker, mens for en del kan konsentrasjonsproblemene og slappheten vare i opp til et halvt år. Kyssesyken spres via spytt. Man bør derfor ikke dele flaske eller ha annen nærkontakt med en person som har kyssesyken.

Kilde: Helseleksikonet.no

Men trenger du å slutte å kysse? Neppe.

Symptomer på kyssesyken

Kyssesyken er en virusinfeksjon som er forårsaket av Epstein-Barr virus, et av de vanligste virusene for mennesker. Nesten alle mennesker får dette viruset, men det er ikke før du får symptomer at du har kyssesyken – de vanligste er halsvondt, feber og hovne mandler.

- Kyssesyken er normalt en beskjeden sykdom hvor de fleste knapt merker noe til infeksjonen. Men som ved andre infeksjoner: Ved forverring, oppsøk lege, råder allmennlege Kjell Vaage.

Ved smitte av kyssesyken kan det ta lang tid før plagene kommer (tre til sju uker), og ofte i perioden før det skjer kan du merke slapphet, nedsatt matlyst, muskelsmerter og generell sykdomsfølelse.

En-fire uker med kyssesyken

Folkehelseinstituttet informerer at cirka halvparten av unge som smittes ikke har noen symptomer. Men selv om 95 prosent av tilfellene forløper ukomplisert og er selvbegrensende (kurerer seg selv), så kan varighet og alvorlighetsgrad variere mye.

- De som blir syke kan ha alt fra lettgradig halsbetennelse til alvorlig infeksjon som krever sykehusinnleggelse, sier Karine Nordstrand, lege ved Avdeling for infeksjonsovervåking, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

De fleste vil føle seg bedre etter en-fire uker, selv om enkelte vil bruke lenger tid på å bli friske og noen få kan føle seg slappe i måneder etterpå.

Behandling ved kyssesyken

Kyssesyken er en selvbegrensende sykdom som vil si at med tid vil kroppens eget immunforsvar kurere kyssesyken. Siden kyssesyken er en virusinfeksjon, finnes det ingen spesifikk behandling, skriver Vaage videre i Helseleksikonet.

- Hvile er viktig, slik at kroppen kan bekjempe viruset. Ved alle infeksjoner er det også viktig med rikelig væskeinntak. Enhver sykdom forverres og kompliseres uten nødvendig drikke, sier Vaage.

Hvor fort man blir frisk varierer fra person til person, og er avhengig av hvor fort kroppen klarer å restituere seg etter kyssesyken. Ved alle infeksjonssykdommer, inkludert kyssesyke, vil det være fornuftig å tilpasse aktiviteten etter dagsformen, og å sørge for tilstrekkelig med hvile.

Komplikasjoner ved kyssesyken

- I tillegg vil enkelte som følge av kyssesyke få forstørret milt, og da bør man redusere aktivitetsnivået, sier Nordstrand.

Hun forteller at særlig kontaktsport (ulike typer ballspill, kampsport etc.) bør unngås så lenge milten er forstørret. Dette er først og fremst på grunn av risiko for at milten kan sprekke, som er en svært sjelden komplikasjon ved kyssesyke.

Noen får forstørret lever ved kyssesyken, men dette er enda sjeldnere.

Smitteføring ved kyssesyken

Man kan være bærer av viruset over lang tid. Smitte skjer gjennom spytt, så kyssing med blanding av spytt er dermed en smittekilde.

- De fleste som får kyssesyken er smittet av personer som grunnet milde symptomer ikke selv vet at de er syke, sier Nordstrand.

Men det er først når Epstein-Barr virus blir aktivt og fører til plager, at det betegnes som kyssesyke. Det er et fåtall, sett i forhold til antall smittede, som utvikler kyssesyken. 

Immunitet mot kyssesyken

- Viruset vil hos mange forbli lagret i kroppen etter at sykdomsperioden er over. Viruset er da i en hviletilstand, og man er ikke lenger smitteførende, sier Nordstrand videre.

Vaage bekrefter at viruset vil være inaktivt og uten mulighet til å forårsake kyssesyken igjen. Kyssesyken reaktiveres kun i sjeldne tilfeller, og da i første rekke hos pasienter med immunsvikt.

- De aller fleste som smittes av kyssesyke vil utvikle livslang immunitet mot ny smitte, uavhengig av om de får symptomer på sykdommen eller ei, sier Nordstrand.

Behandling og forebygging

Det er viktig å la kroppen hvile, slik at kroppen kan bekjempe viruset. Ved alle infeksjoner er det viktig med rikelig væskeinntak. Det er nødvendig å trappe ned aktivitetsnivået. Kontaktsport og altfor tung trening må unngås, for milten kan sprekke ved for høyt trykk i bukhulen. Det er i så fall en veldig alvorlig tilstand. 

Ved feber og halsvondt kan man bruke febernedsettende og betennelsedempende (paracetamol, ibuprofen). Steroidebehandling mot halsbetennelse kan også bli brukt, men det er mye usikkerhet rundt hvor effektivt det er. Bruk av febernedsettende (paracetamol) ved kyssesyken er også omdiskutert siden det brytes ned i leveren. Ved kyssesyken blir leveren skadet, og det er derfor viktig å holde seg unna stoffer som brytes ned i leveren. Alkohol skal unngås på grunn av dette.

Ved veldig alvorlige svelgvansker, som er sjeldent, kan det være vanskelig å få i seg næring. Det kan da være nødvendig med innleggelse på sykehus for å få i seg næring via intravenøs kanyle.

Det er også viktig å unngå antibiotikabehandling (amoxicillin, ampicillin) ved kyssesyken. Det har ingen effekt og fører kun til kløe og utslett. 

  • Hvile
  • Rikelig med drikke
  • Ibuprofen
  • Steroider
  • Intravenøs næring

Kilde: Helseleksikonet.no, tekst ved Kjell Vaage, allmennlege, og Joachim Hofgaard, medisinstudent med legelisens

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning