Rusmisbruk
- Jeg var narkoman i dress og slips
På overflaten var Olaf Olsvik (53) en vellykket forretningsmann. I virkeligheten var han en narkoman kjeltring. Nå hjelper han andre rusmisbrukere.
Les boken
Olaf Olsvik har gitt ut boken "Rus og Rolex" sammen med Bjørn Olav Jahr, på Font Forlag.
Han arbeider også på Mestringshuset, som er et behandlingssenter for voksne mennesker med et problematisk forhold til alkohol, piller eller narkotika. For å få vite mer om Mestringshuset, kan du se nettsiden www.jegmestrer.no
Du kan også kontakte dem på e-postadressen [email protected] eller ringe tlf.: 37 13 23 33.
Kona Margit Olsvik (47) er hans beste medspiller. Hun turte å stifte familie med en tidligere rusmisbruker.
150 000 i måneden
Før drømte Olaf Olsvik om å bli rik. Nå har han mareritt om det samme.
- Hadde jeg hatt enda mer penger, ville jeg vært død nå, sier han.
Glimtet i øyet er der fortsatt, og stemmen er like fast og overbevisende som da han brukte talegavene sine på å svindle folk.
- Da jeg ruset meg som verst, kjøpte jeg dop for 100 000-150 000 kroner i måneden.
Rus og Rolex
I dag er Olaf rusfri. Han holder kurs og foredrag over hele landet, og driver omsorgsarbeid for rusavhengige på behandlingshjemmet "Mestringshuset" i Vegårshei. I tillegg har han nettopp utgitt bok. I "Rus og Rolex" forteller han alt som det var. Historien er ikke vakker, men kona Margit støtter ham i at den blir kjent.
- Olafs nye livsfilosofi er at han skal holde sin sti helt ren. Da må han kunne fortelle om det han har vært med på. Vi kan ikke gå rundt og lure på hvem som vet hva, og hvem som ikke visste. Moren min sa alltid: "Snakk sant, så slipper du å lure på hva du har sagt." Det er et godt utgangspunkt, sier Margit.
Hele sitt arbeidsliv har hun arbeidet innen salg og ledelse i hotellbransjen. Første gang hun så Olaf, var hun 18 år og resepsjonist på Hotel Caledonien i Kristiansand. Den gang var han på vei oppover karrierestigen. I noen måneder var de kjærester.
- Men alkoholforbruket hans skremte meg, så jeg trakk meg, forteller Margit.
Rusmisbruker i særklasse
Olaf har aldri subbet rundt på Plata i Oslo med heroinknekk i knærne. Han har alltid sett sporty og velkledd ut. I skjærgården var han konge, på veiene flådde han rundt i en Saab 9000 Turbo. Når Olaf tok inn på Hotel Ambassadeur på Frogner i Oslo, fikk han drinkene servert i et eget krystallglass med initialene OO inngravert. På rommet ventet hotellets hvite badekåpe med navnet hans brodert i gull.
Olaf var en vellykket narkoman. Falsk og upålitelig.
- Det var egentlig ingen grunn til at jeg skulle bli en slik drittsekk, men jeg var ikke gamle karen da jeg skjønte at jeg kunne prate meg ut av vanskelige situasjoner, sier Olaf, og forteller at han kommer fra et trygt og godt hjem på Sunndalsøra. Faren var malermester og moren stelte hjemme.
Vi treffer Olaf og kona Margit i boligen de leier i Kristiansand. Sammen med sønnen Henrik på fem år lever de et godt liv. Men ikke i luksus - den tiden er forbi.
Bestakk leger
Bare 22 år gammel var Olaf etablert i Sandefjord med eget klesagentur, kone, sønn og villa. Businessen blomstret. Huset og bilene ble stadig større, alkoholkonsumet likeså. Etter hvert ble drinker i høye glass og dyre damer standard kveldskos for unge Olsvik på forretningsreiser. Til slutt fikk hans daværende kone nok og sa takk for seg.
- Det kom som et sjokk. Jeg var ikke vant til å måtte ta konsekvenser av handlingene mine, og ble helt utafor.
"Depresjon," sa Olafs lege, uten å spørre hvorfor. Så skrev han ut en resept på Vival.
- Det hjalp noe helt vanvittig! Plutselig fungerte jeg på jobb igjen.
Les også: Var nedkjørt narkoman
Etter ett år var Olaf blitt tung pillemisbruker.
- En dag ville ikke legen min skrive ut flere resepter. Da fant jeg en liste over inkassosaker, blinket ut hvem som var leger, og klarte å bestikke noen av dem til å skrive ut Vival og Rohypnol. Ettersom jeg fartet landet rundt, kunne jeg handle på forskjellig apotek uten at noen fattet mistanke.
Olafs forbruk steg til 10, så 20, så 30 tabletter daglig. Han red høyt på 80-tallets jappebølge, giftet seg om igjen og ble en populær foredragsholder for folk som ønsket å lykkes like godt som ham.
(Saken fortsetter under bildet.)
Rusmisbruket forsatte å øke
- I Lillehammer, en dag jeg var sliten, ble jeg tilbudt kokain av en fyr. Det ga meg et skikkelig kick! Hjernen klarnet, og jeg holdt et strålende foredrag.
De neste årene satte Olaf over styr flere titall millioner kroner i egen bedrift. Han stjal fra kona, lurte venner og kolleger, og var hovedårsak til at en bedrift han jobbet i gikk konkurs. I snitt brukte han 1,2 millioner kroner i året på kokain og Rohypnol.
Les også: Narkoman av smertestillende
Hvitvasking av penger, postkontorsvindel, innsidehandel og salg av sensitiv informasjon til konkurrentene var blant inntektskildene. Selv da han begynte å glemme avtaler og tok feil av dagene, var det ingen som sa noe.
- Mange ganger ante jeg ikke hvor jeg hadde vært, eller hva jeg hadde vært med på.
Olaf ble en rendyrket kriminell. En solariumbrun kjeltring med Rolex klokke og Armani dress. Mer dopet og mer hensynsløs enn noen gang.
En ulykke ble redningen
- Doplangere sender ikke faktura i posten, akkurat, så jeg gjorde alt for å skaffe penger.
Olaf gikk så langt at han tømte morens sparekonto. Også sønnens beskjedne sparepenger gikk med til å dekke dopgjeld.
- Jeg var en fyr jeg ikke ville vært et sekund sammen med i dag.
Rundt årtusenskiftet hadde Olaf nådd bunnen. Rolex-en var borte, han kjørte rundt i leaset bil og bodde i en stusslig kjellerleilighet i Tjodalyng i Larvik kommune til 2000 kroner måneden. Det kostet ham stadig mer å se presentabel ut.
Les også: - Jeg slanket meg til narkovrak
- Jeg spydde og gjorde i buksa, og kunne skjelve og riste i flere timer før jeg klarte å gå i dusjen, kle meg og vandre nyruset ut av huset.
Etter 15 års rus sa det plutselig bråstopp. På vei fra Vestfold til Plata i Oslo kolliderte Olaf med en trailer. Det endte med benbrudd og innleggelse på Tønsberg sykehus.
- Nå forsto jeg at noe måtte skje. Jeg ville ikke tilbake til det livet jeg levde, og ba om å få bli en dag til på sykehuset. En av pleierne, som selv hadde hatt et rusproblem, så problemet mitt og snakket med meg i flere timer. Hun reddet livet mitt.
Fengslet
Etter nedtrapping på psykiatrisk avdeling kom Olaf til behandling ved Alfa behandlingssenter i Vestfold. Det han eide da han ankom, hadde fått plass i en medbrakt søppelsekk. Etter åtte uker med rusavvenning og ni måneder med behandling begynte han selv å jobbe der.
- Jeg har fått ganske mange fete bonussjekker i mitt liv, men ingen av dem kan måle seg med det å føle at jeg betydde noe for pasientene på Alfa.
Det ble tatt ut tiltale mot Olaf. Han ble siktet for grove bedragerier, heleri og regnskapsovertredelser. En paragraf i straffeloven tillot at saken ble ført uten ham til stede i retten, mot at han kunne dømmes til maksimum ett års fengsel. Dommen lød da også på ett års fengsel, som han sonet på Bastøy for fire år siden.
- Jeg var skyldig på alle punkter og hadde fortjent 120 år, sier han rett ut.
Moren bebreidet ham aldri
Da Olaf var blitt rusfri, begynte han stadig oftere å tenke på Margit, gamlekjæresten fra 22 år tilbake. En dag sendte han henne en SMS: "Hei! Er du den Margit jeg kjente? Hilsen Olaf." Etter en lang dags venting kom svaret. "Hvis du heter Olsvik." Margit gikk med på å ta en kopp kaffe med Olaf på Hotel Ernst i Kristiansand. Der fortalte han henne absolutt alt. Hun lot seg ikke skremme.
- Etter 14 dager visste jeg at han var mannen jeg ville dele livet med, sier hun.
I mai 2003 ble de to viet. For Margits del manglet det ikke på advarsler.
Les også: Pappa var rusmisbruker
- "Tør du å gifte deg med ham?" spurte mange. Sant å si torde jeg det egentlig ikke. I hvert fall ikke uten noen forholdsregler. For eksempel, så har vi separat økonomi. Henrik og jeg vil klare oss, uansett. I selvhjelpsgruppen for pårørende til alkoholiker- og rusavhengige har jeg fått følgende råd: Hvis Olaf begynner å ruse seg igjen, skal jeg skifte lås på dørene så fort som mulig. Så skal jeg stappe tøyet hans i en sort søppelsekk og sette den på trappen, låse døren og sende ham en SMS om at jeg ikke vil se eller snakke med ham før han har begynt i ny behandling. Han vil ikke få se Henrik, eller få lov til å hente Henrik i barnehagen, før han eventuelt stiller med en rettslig kjennelse.
Margit er klar på at hun kommer til å følge rådet, dersom det skulle bli aktuelt.
- I en slik situasjon er det å miste oss to det eneste som kan få Olaf rusfri igjen, slår hun fast.
Redd for å "sprekke"
Olaf lytter oppmerksomt når Margit snakker. Også han er redd for å sprekke. Han vil ikke miste livet med Margit. Sammen har de bygd opp "Mestringshuset", og sammen takler de hverdagen både på hjemmeplan og blant pasientene på rusbehandlingssentret.
Les også: Cristine Koht mistet to venner i rusmisbruk
De to utfyller hverandre bra. Mens hun har ansvar for økonomien og det praktiske på sentret, tar han seg av publisitet og samtaler med pasientene. Prate er han god på, og rusproblematikk er noe han kan. Men at han har en personlig gjeld på åtte millioner kroner hengende over seg, kan ikke engang Olaf prate seg ut av. Tre ganger har han søkt om gjeldssanering, men alle gangene har han fått nei. Begrunnelsen er at det vil gi feil signaler til samfunnet.
- Jeg må gjøre meg fortjent til tillit, og det kommer til å ta tid. Jeg har såret mange mennesker dypt, men noen av dem har jeg skværet opp med, blant andre søstrene mine og min eldste sønn. Moren min nevnte aldri de pengene jeg hadde stjålet fra henne, men hun fikk oppleve at jeg ble rusfri. "Nå kan jeg dø trygt," sa hun kort tid før hun døde. Jeg tror det var meg hun tenkte på, sier Olaf.
Les mer:
Denne saken ble første gang publisert 02/04 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.