Hudsykdommer

Hudsykdommene som kan være noe annet

Dette prøver huden egentlig å fortelle deg.

FÅ HUDEN SJEKKET: For å unngå ubehagelige overraskelser, er det visse vanlige hudsykdommer du burde få sjekket nøyere.

FÅ HUDEN SJEKKET: For å unngå ubehagelige overraskelser, er det visse vanlige hudsykdommer du burde få sjekket nøyere. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Publisert Oppdatert

- Ved mistanke om hudsykdommer, bør man alltid ta kontakt med lege eller hudlege for å få en diagnose.

Det sier hudterapeut og fagsjef Ann Kristin Stokke ved Skintific, som advarer mot å selvbehandle hudproblemer man ikke er helt sikker på hva egentlig er.

- Ved feilbehandling av enkelte hudsykdommer, kan man risikere å gjøre stor skade på huden og i de fleste tilfeller forverre problemet, sier hudlege Ernst-Jan Veer ved Oslo Hudlegesenter til Klikk Helse.

Det er lett å la din egen hud lure deg i enkelte tilfeller.

Hvis du tror du har akne, pigmentflekker eller rosacea, burde du derfor lese ekspertenes meninger og råd om hvilken hudlidelse du egentlig kan ha, og deretter oppsøke profesjonell hjelp for å få korrekt behandling av problemet.

Du tror du har rosacea ...

... men har egentlig ...

- Rosacea er en vanlig, varig hudlidelse, med kronisk betennelse i huden i ansiktet. Symptomene er rødhet, flushing og betennelse, spesielt på kinn, nese, panne og hake. Det begynner ofte i alderen 30–50, og rammer flere kvinner enn menn, forklarer kosmetisk sykepleier Pia Cernic ved Akademiklinikken.

Hvis du tror du har rosacea, og tenker at du ikke ønsker å behandle det, kan det være lurt å revurdere.

Det kan nemlig være at du har sopp i huden som du reagerer på.

...men du har egentlig seboreisk dermatitt

- Seboreisk dermatitt er en relativt vanlig kronisk, inflammatorisk dermatitt, altså eksem, med karakteristisk fordeling mellom unge og voksne, forklarer hudterapeut og fagsjef Ann Kristin Stokke ved Skintific og fortsetter:

- Den likner rosacea, men kan også forveksles med atopisk dermatitt og sinkmangel hos barn og tinea faciei (soppinfeksjon), lupus og psoriasis hos voksne.

Hudlege Ernst-Jan Veer ved Oslo Hudlegesenter har gode råd når det kommer til å skille rosacea fra seboreisk dermatitt.

- Sopp gir vanligvis litt avbleket, lett rød hud gjerne med noe avflassing. Rosacea kjennetegnes av rød nese og kinn. Ofte med tydelige kar, grove porer og kviselignende forandringer. Noen kan også oppleve at nesen blir større, og ha en irritasjonsfølelse i øyne.

Ikke gjør saken verre

Behandlingen av rosacea og seboreisk dermatitt er ikke den samme, så pass for all del på at du ikke feilbehandler den sistnevnte.

- Det verste du kan gjøre med seboreisk dermatitt, er å overse det. Hvis hudsoppen ikke drepes, vil tilstanden fortsette å forverre seg, sier Stokke.

- Hvordan soppinfeksjoner behandles, avhenger av den spesifikke type infeksjon. Hudsopp-infeksjoner har god effekt med medisinske kremer som soppdrepende medikamenter og steroider, råder Cernic.

- Svovelkremer kan også hjelpe og i alvorlige tilfeller kan en A-vitaminsyre i kapselform brukes en periode, anbefaler Veer.

Les alt om hudsykdommer i Helseleksikonet.no

Du tror du har akne ...

... men har egentlig ...

IKKE ROSECEA: Selv om de kan ligne, er seboreisk dermatitt noe ganske annet enn rosecea.

IKKE ROSECEA: Selv om de kan ligne, er seboreisk dermatitt noe ganske annet enn rosecea. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

- Akne vulgaris (kviser) er dannelsen av komedoner, papler, pustler, noduler, og/eller cyster som følge av tilstopping og betennelse i hårsekk og den tilhørende talgkjertel, sier kosmetisk sykepleier Pia Cernic ved Akademiklinikken.

Videre forklarer Cernic at 

akne er den vanligste hudsykdommen, og rammer 80% av befolkningen på et tidspunkt i livet.

Det er derfor ikke rart at man går ut ifra at et rødnuppete område i ansiktet, er nettopp akne.

Men sjansen for at du egentlig har en annen type hudbetennelse, er tilstede.

...men du har egentlig perioral dermatitt

- Perioral dermatitt rammer oftes kvinner (90%) mellom 25-40. Ofte kan tilstanden forverres av normal kvinnelig syklus, soling, stress og kosmetikk, forklarer hudlege Ernst-Jan Veer ved Oslo Hudlegesenter, og fortsetter:

- Vanlige symptomer er irriterte, røde, kviselignende knuter i huden, gjerne rundt munn og nese, og tidvis øyne.

En fin måte å teste hvorvidt det er akne eller perioral dermatitt du har, er å studere plassering og tekstur.

- Perioral dermatitt kan ligne på akne, men starter typisk rundt munnen. I tillegg er fraværet av komedoner et tegn på at det er perorial dematitt og ikke akne, forklarer Cernic.

- Utseendemessig vises perioral dermatitt ofte som papler og pustler (kviseliknende utbrudd) på en rød og flassende hud, begrenset til området rundt munn og nese. Det er en klar sone rundt leppekanten, og pustler ved kinn opp mot nesevinger er vanlig, sier hudterapeut og fagsjef Ann Kristin Stokke ved Skintific.

Men årsakene til perioral dermatitt er mange, og urovekkende.

- En av de mest vanlige faktorer er forlenget bruk av steroidkremer og inhalert resept steroid-spray som benyttes i nesen og munnen. Overforbruk av kraftige ansikteskremer og fuktighetskremer kan være en annen årsak, opplyser Cernic.

Ikke gjør saken verre

- Vi ser ofte at mange kvinner har forsøkt en rekke behandlinger før de kommer til hudlege. Vi ser også at behandlinger med peeling, rens, dypfukter og kortisonkrem kan forverre tilstanden, opplyser Veer.

Her er det også spesielt viktig at du ikke behandler hudlidelsen på samme måten du kanskje ville behandlet kviser.

- Det er viktig ikke å klemme eller pirke på utbruddene, og vanlig fuktighetskrem kan også frarådes i behandlingsperioden, sier Stokke.

Cernic fraråder også å teste ut gamle kjerringråd.

- Et kjerringråd har vært å bruke tannpasta på kvisene for å tørke de ut. Det bør på det sterkeste unngås ved perioral dermatitt da det lett fører til forverring og har en gjenopptakende effekt.

- Den mest effektive behandlingen er antibiotika. Disse tas i samsvar med legen. Aktuelle antibakterielle kremer og lotions kan også anvendes for raskere lindring, legger Cernic til.

Les alt om hudsykdommer i Helseleksikonet.no

Du tror du har pigmentflekker ...

... men har egentlig ...

De fleste har nok opplevd en pigmentflekk i en eller annen form om sommeren, ved at områder i ansikt eller på kroppen blir mørkere enn resten av hudtonen.

Men i motsetning til vanlige pigmentflekker som gradvis blir mørkere med årene, er det en annen hormonell type som oppfører seg litt annerledes.

SER DU FORSKJELLEN?: Det er ikke rart man kan forvekse akne (øverst) til med perioral dermatit (nederst).

SER DU FORSKJELLEN?: Det er ikke rart man kan forvekse akne (øverst) til med perioral dermatit (nederst). Foto: FOTO: Colourbox.com og Thinkstock.com

...men du har egentlig hormonell melasma

- Melasma er en pigmentflekk, bare at melasma gjerne kommer hos unge kvinner om våren eller sommeren. Ofte i kombinasjon med p-piller. Tilstanden kalles ofte stigma eller mask of pregnancy, forklarer hudlege Ernst-Jan Veer ved Oslo Hudlegesenter.

Og en fin måte å igjenkjenne melasma på, er å studere form og symmetri.

- Ofte opptrer melasma symmetrisk på begge sider av ansiktet. De fleste får det på kinn, broen på nesen, panne, hake og overleppe. Det kan også vises på andre deler av kroppen som får mye sol, slik som underarmer og nakke, selv om dette ikke er så vanlig, sier kosmetisk sykepleier Pia Cernic ved Akademiklinikken.

Hudterapeut og fagsjef Ann Kristin Stokke ved Skintific forklarer nærmere hvordan melasma oppstår i forbindelse med hormonelle endringer.

- Pigmenteringen utvikler seg langsomt og hvor mørk den blir varierer, men kommer tydeligere fram etter UV-eksponering. Opptrer oftest i andre og tredje trimester av svangerskapet, men kan også finnes hos kvinner som benytter orale prevensjonsmidler.

- Som regel så vil melasmaen gradvis forsvinne etter avsluttet svangerskap eller p-pille bruk.

Ikke gjør saken verre

Er det ett tidspunkt du skal være obs på melasma og pigmentflekker generelt, er det nå i sommerhalvåret.

- Ultrafiolett lys fra solen stimulerer melanocyttene. Faktisk kan bare en liten mengde soleksponering gjøre at melasma kommer tilbake etter at det har ”falmet”. Soling er den viktigste grunnen til at mange mennesker med melasma får det igjen og igjen, forklarer Cernic.

Den kosmetiske sykepleieren minner også om at hudpleieprodukter som irritere huden, kan forverre melasma.

- Behandling kan være en blekende krem som også inneholder kortison og en A-vitamin syre, råder Veer.

En sammenslåing av prevensjon og behandling, er nok den aller beste tilnærmningen.

- Minimal soleksponering, samt bredspektret UV-beskyttelse med minimum spf30 hver dag, er alfa omega. Pigmentblekende produkter og eksfoliering kan også hjelpe, råder Stokke og fortsetter:

- Medisinsk benyttes som regel ulike kombinasjoner av hydrokinon, tretinoin og azelainsyre, samt kjemiske peelinger.

Les alt om hudsykdommer i Helseleksikonet.no

VÆR OBS: Graviditet og melasma henger ofte sammen, og da spesielt i solen.

VÆR OBS: Graviditet og melasma henger ofte sammen, og da spesielt i solen. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning