Helseleksikon: Diabetes (sukkersyke)

Diabetes

Tilstand der kroppen ikke er i stand til å ta hånd om sukker.

Sist oppdatert

For oppdatert informasjon om diabetes type 1 og diabetes type 2, anbefaler vi at du klikker deg inn på en av lenkene, som vil ta deg til den nye Helseleksikonet på Doktor Online.

Helseleksikon: Diabetes (sukkersyke)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Diabetes (sukkersyke)

Tilstand der kroppen ikke er i stand til å ta hånd om sukker.

Årsaker

Sukker, i form av glukose, er kroppens viktigste drivstoff. Vi får først og fremst tilgang på glukose gjennom karbohydrater (brød og stivelse) i kostholdet. Glukosen fraktes rundt til alle kroppens celler via blodomløpet. Ulike biokjemiske "kontrollinstanser" sørger for å avpasse den mengden sukker som til enhver tid fraktes med blodet - alt ettersom hva kroppen har behov for. Mange vil ha erfart at for lave blodsukkerverdier gjør at man blir svimmel og slapp.

Et konstant høyt sukkerinntak kan ta knekken på systemet som er ment å skulle regulere tilførselen av sukker til blodet. Et vedvarende høyt blodsukkernivå, kan føre til type 2-diabetes - også kalt ikke-insulinavhengig diabetes eller voksendiabetes.

Insulin

Insulin er navnet på det hormonet som regulerer cellenes sukkeropptak. Det produseres i bukspyttkjertelen og frigis i blodet i mengder som samsvarer med kroppens energibehov. Enhver uregelmessighet i bukspyttkjertelen som fører til et insulinunderskudd, vil føre til uhensiktsmessig høye blodsukkernivåer.

De fleste celler er avhengig av insulin for å kunne ta til seg sukker. Et unntak er hjernen, som absorberer sukker uavhengig av kroppens insulinnivå. Insulinmangel er den andre hovedårsaken til diabetes, dvs. type 1-diabetes, også kalt insulinavhengig diabetes.

Man vet ikke med sikkerhet hva som skjer når bukspyttkjertelen ikke produserer insulin slik den skal. Enkelte sykdommer, deriblant bukspyttkjertelbetennelse (pankreatitt), fører til at bukspyttkjertelen ødelegges, men diabetes er vanligvis ikke forårsaket av denne sykdommen. Type 1-diabetes, som kan arte seg nokså dramatisk, kan hos unge mennesker utvikle seg i løpet av bare noen uker.

Symptomer

Diabetes fører til både akutte problemer og problemer på sikt. De umiddelbare problemene som oppstår er de direkte kjemiske konsekvensene av å ha for høye blodsukkerverdier. På lengre sikt fører konstant forhøyede blodsukkerverdier til skader i en rekke av kroppens organer.

Symptomer på kort sikt

Hyppig vannlating/økt tørst: Høye blodsukkerverdier tilfører nyrene mer sukker enn de klarer å absorbere, slik at sukkeret ender opp med å renne ut sammen med urinen. Hyppig vannlating, som er et av de tidligste tegnene på diabetes, skyldes de store mengdene væske som utskilles sammen med sukkeret. Væsketapet fører til voldsom tørst. I ekstreme tilfeller klarer ikke pasienten å få i seg tilstrekkelig med væske for å holde tritt med væsketapet, og blir alvorlig dehydrert (uttørket). Før oppdagelsen av hormonet insulin, omkom mange diabetikere pga. dehydrering.

Trøtthet: Til tross for de store mengdene sukker i blodomløpet, kan ikke kroppen føre det til cellene - der det trenges som drivstoff - uten tilstrekkelig med insulin.

Vekttap: Når kroppen ikke har sukker til disposisjon, omdanner den i stedet fett og proteiner fra musklene til energi, noe som fører til vekttap. Dette gjelder særlig yngre pasienter med en bukspyttkjertel som er satt ut av funksjon. Denne pasientgruppen blir ofte raskt svært syke og opplever å gå ned i vekt og bli dehydrerte.

Infeksjoner: Bakterier lever av sukker, som diabetikere har overskudd av både i blod og urin. Dette forholdet fører til at diabetikere ofte får soppinfeksjoner (i armhulene, lysken og/eller skjeden), byller og abscesser.

Symptomer på lang sikt

På lang sikt fører de høye blodsukkerverdiene til at blodårene rundt omkring i kroppen får varige skader. Blodåreskader i netthinnen kan føre til blindhet. Øyekomplikasjoner som oppstår pga. diabetes, er hyppigste enkeltårsak til ervervet blindhet.

Også de små blodkarene i bena ødelegges, noe som kan føre til både sårdannelser og dårlig blodtilførsel. Ofte slutter dessuten nyrene å fungere som de skal, og det kan oppstå nyresvikt.

Blodgjennomstrømmingen i hjertet og hjernen kan også rammes. Dette innebærer at diabetikere er spesielt utsatte for hjertesykdom og hjerneslag. Mot denne bakgrunn er det svært viktig at man oppsøker lege ved mistanke om diabetes, og får regelmessig oppfølging ved påvist sykdom.

Påvisning av sykdommen

En urinprøve kan kartlegge om det er sukker i urinen. Påvises det sukker i urinen, vil det videre tas en blodprøve som kan avgjøre hvor høye blodsukkerverdier det dreier seg om. Hersker der fortsatt tvil om diagnosen, vil det tas en prøve som tester ens glukosetoleranse. Den foregår slik at man drikker en viss mengde glukose, hvorpå det gjøres blodsukkermålinger hver halvtime i de påfølgende to timene.

Behandling

Målet med enhver form for behandling av diabetes er å holde blodsukkerverdiene så normale som mulig. Behandlingen består av et balansert kosthold fattig på sukker, og av medisiner og eventuelt insulintilskudd. Regelmessig fysisk aktivitet er av stor betydning.

Kosthold

Det er svært viktig at diabetikere har et kosthold som balanserer godt mengdene med fett, proteiner og sukker. Sukkerinntaket bør være i form av naturlig, uraffinert sukker som bl.a. finnes i frukt og grønnsaker. Det anbefales at diabetikere som har noen ekstra kilo går ned i vekt. De fleste med type 2-diabetes opplever at et godt balansert kosthold er tilstrekkelig for å få sykdommen under kontroll.

Medisiner

For noen pasienter holder det ikke å innføre et balansert kosthold. De må i tillegg gå på medisiner (sulfonylurea) som stimulerer bukspyttkjertelen til å frigi mer insulin. Medisinene egner seg best for pasienter som ikke er overvektige og som derfor har visse insulinreserver. Eksempler på sulfonylurea-preparater er gliclazid og glibenclamid.

Såkalte biguanid-preparater (f.eks. metformin) bidrar til at sukker tas opp i cellene, samtidig som de medvirker til at mengden karbohydrater som tas opp fra tarmsystemet, reduseres. Preparatene er å regne for et insulin-substitutt og brukes av pasienter som er overvektige.

Insulin

For pasienter som er hardt rammet av diabetes og unge som får akutt diabetes, finnes det ikke noe alternativ til insulin, som de normalt må ha tilførsel av én til to ganger om dagen. Ved hjelp av moderne innretninger, f.eks. sprøyter som ser ut som penner, kan diabetikere i tillegg selv injisere insulin ved behov, og på denne måten til en stor grad oppnå kontroll over egen insulintilførsel. Insulin er et protein man ikke kan ta som tilskudd gjennom munnen. Forskere forsøker imidlertid å komme fram til en behandlingsmetode der en kan unngå at insulinet fordøyes på normalt vis.

Rutinekontroller

Målet for enhver diabetiker er å holde blodsukkerverdiene så konstante og normale som mulig. Verdiene kan sjekkes ved en enkel blodprøve fra fingertuppen. Å måle blodsukkerverdiene i urinen er i bunn og grunn en enklere fremgangsmåte, men dette er først og fremst et alternativ for ikke-insulinavhengige diabetikere.

Diabetikere bør dessuten undersøkes regelmessig av lege, slik at eventuelle komplikasjoner kan kartlegges og behandles så tidlig som mulig. Føtter bør sjekkes for sårdannelser og eventuelle skader bør pleies omhyggelig. Det anbefales årlige besøk hos øyelege, ettersom både sykdom på netthinnen og grå stær er tilstander som lettere lar seg behandle hvis de oppdages tidlig i sykdomsforløpet. Nyrefunksjonen kan måles ved at man tester urinen for protein.

Ettersom diabetikere er spesielt utsatte for hjerte-karsykdom, er det viktig at de unngår andre risikofaktorer som høyt blodtrykk og røyking.

Denne saken ble første gang publisert 16/04 2013, og sist oppdatert 28/06 2017.

Les også