Annonse

FAKTA OM DEMENS

  • 21. september er den internasjonale Alzheimer-dagen
  • Demenssykdom defineres ved at hukommelse og minst én annen mental funksjon (kognitiv funksjon) har sviktet
  • Finnes flere typer demens, med Alzheimer som vanligst.
  • Ca. 70 000 demenstilfeller i Norge
  • 10 000 nye demenstilfeller årlig
  • Rammer flest over 65 år
  • Utvikler seg oftest over tid

Kilder: FHI | Nasjonalforeningen

Viser du tegn på tidlig demens eller er du helt frisk? Det er normalt å glemme. Å si feil ting. Å tro det er tirsdag, på en mandag.

Men er det snakk om demenssykdom, blir det meste som oftest bare mye verre.

Demenssykdom innebærer at hukommelse og mentale funksjoner har sviktet.

Ofte utvikles demens over mange år, men det kan gå raskere, avhengig av hva som har forårsaket sykdomsutvikingen.

De fleste demenssykdommer er kroniske, kan ikke gå tilbake eller helbredes, og forverres etter som tiden går.

Rundt 70.000 personer i Norge regnes som demente, ifølge Folkehelseinstituttet. Dystre prognoser anslår at det vil være 142.000 demente i Norge i 2050. Det er over dobbelt så mange som i dag.

Kan oppstå i 30-årene

Det er svært uvanlig, men demenssykdom kan oppstå allerede i 30-årene. Av de 70.000 som i dag har diagnosen, er mellom 1200 og 1400 som er under 65 år.

Å fastslå en demensdiagnose hos unge mennesker er vanskelig. Det er fordi demens ofte kan forveksles med depresjon, stress, migrene eller andre sykdommer, ifølge Nasjonalforeningens informasjonsside.

- Det er svært sjelden at så unge får diagnosen, men selv hos personer i 50-årene kan demens bli forvekslet med stress og utbrenthet, sier demensveileder ved Demenslinjen, Liv Anita Brekke, til Klikk.no.

Demenslinjen drives i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen. Årlig mottar veilederne rundt 2500 henvendelser på telefon og e-post.

=

© Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

HER FÅR DU HJELP

Har du mistanke om egen demens er første steget mot utredning å kontakte fastlege.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har en egen demenstjeneste, hvor du kan henvende deg med alle typer spørsmål knyttet til sykdommen. Du kan ringe eller sende e-post.

Det finnes også demensforeninger i de fleste fylker. Her er er en oversikt.

Kan utvikle seg raskt eller over tid

Demenssykdom deles i tre stadier fra det begynner til det er nødvendig med kontinuerlig tilsyn og pleie. Tidsforløpet kan være fra noen få år opp til tjue. Problemene kan også variere fra dag til dag. Derfor er det vanskelig å forutsi fremtidsutsiktene, ifølge Nasjonalforeningen.

Et tegn på mild demens er at man glemmer ting som akkurat er blitt sagt, glemmer hvor man har lagt ting og kanskje blir mindre interessert i å snakke med andre på grunn av problemer med å ordlegge seg.

Moderat demens er mellomstadiet hvor det er vanskelig å klare seg uten hjelp fra andre, og hvor endringer i væremåten kan være vanskelig for andre å forholde seg til.

Alvorlig demens er det seneste stadiet, hvor den demente trenger oppfølgning og hjelp døgnet rundt. Forståelse av situasjoner, mangel på fornuftig tenkning og praktiske evner - som å gå på do, av- og påkledning og å spise, blir borte.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har laget en liste over tegnene på demens i en tidlig fase, og satt dem opp mot tegnene på normale, menneskelige forhold.

1. Hukommelsestap som påvirker arbeidsevnen

Personer med demens kan oppleve hyppig glemsomhet eller uforklarlig forvirring. Det er derimot normalt å glemme navnet på en kollega, en avtale eller et gjøremål i blant.

2. Problemer med å utføre vanlige oppgaver

Personer med demens kan glemme å servere maten de har laget, eller til og med glemme at de har laget maten. Glemmer du bort en matrett som hører til måltidet, eller glemmer å legge frem servietter, er det beroligende å vite at det er ganske vanlig at travle mennesker kan glemme detaljer.

3. Språkproblemer

Personer med demens kan glemme helt enkle ord, eller bruke ord som er meningsløse i sammenhengen. Alle kan ha trøbbel med å finne de riktige ordene, og av og til bruke ord som kanskje ikke hadde helt den betydningen du tenkte.

4. Desorientering i forhold til tid og sted

Personer med demens kan gå seg bort i sitt eget nabolag uten å vite hvordan de kom seg dit, eller hvordan de skal finne veien hjem. Det er derimot normalt å være usikker på hvilken dag det er, eller hva man skal kjøpe i butikken.

5. Svekket dømmekraft

Mange kan glemme å kle på seg ekstra klær om det blir kaldt en kveld. Personer med demens kan gå i butikken i morgenkåpen eller gå ut i snøen med tøfler på.

6. Problemer med å tenke abstrakt

Det kan være vrient å ha oversikt over alle sider av sin personlige økonomi. For personer med demens kan det være helt umulig å forstå tall og foreta enkle regnestykker.

7. Feilplassering av gjenstander

Nøkler, mobiltelefon og lommebok kan enhver rote bort i blant. Personer med demens kan legge gjenstander på fullstendig feil sted, som strykejern i kjøleskapet og armbåndsur i sukkerkoppen. Ofte har de ingen forklaring på hvorfor tingene ble plassert der.

8. Humørforandringer

Humøret kan svinge hos alle. Det er svært menneskelig. Personer med demens har en tendens til raskere humørsvingninger, uten åpenbar årsak.

9. Atferdsendringer

Det er ikke uvanlige å endre seg til en viss grad ettersom man blir eldre. Personer med demens kan utvikle dramatiske atferdsendringer , enten plutselig eller over lengre tid. En som tidligere var ubekymret og sorgløs kan bli sint, mistenksom eller engstelig.

10. Tap av initiativ og engasjement, både for aktiviteter og mennesker

Det er normalt å bli lei av husarbeid, jobben eller sosial omgang. De fleste vil imidlertid opprettholde en interesse for slike aktiviteter, og kanskje etterhvert få gnisten tilbake. Personer med demens forblir uinteresserte og uengasjerte i mange eller alle sine tidligere aktiviteter.

Profile of man with pensive expression and hand on forehead=

© Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

RISIKOFAKTORER FOR DEMENS

Dette er noen risikofaktorer kan være med å påvirke utbrudd av en demenssykdom:

  • Høy alder
  • Hjerte- og karsykdommer
  • Arvelige forhold
  • Andre sykdommer og skader

Kilde: Nasjonalforeningen

Slik tar du tak i demens

Hvis du har mistanke om at du selv har en demenssykdom gjennom at du opplever endringer hos deg selv, anbefaler demensveileder Liv Anita Brekke å ta temaet opp med fastlegen.

Det kan ta lang tid fra mistanken til en diagnose er stilt.

- Det er egentlig en lang vei å gå fra mistanken til en diagnose. Det skal ta litt tid, fordi demenssykdom som regel utvikler seg over tid, sier Brekke.

Om noen i familien din viser tegn til demenssykdom anbefaler Brekke å melde fra til vedkommendes fastlege.

- Gi fastlegen en bekymringsmelding, enten muntlig eller skriftlig for å fortelle om endringer. Fastlegene har fått utredningsveiledere for demens fra Helsedirektoratet, sier hun.

Temaet kan være vanskelig å ta opp med den som er syk, men det anbefales at det tas opp.

Det kan være en tøff situasjon både for de som er rundt, og for den som er syk.

- Noen demente skjønner selv at noe er galt, og det er jo en forferdelig situasjon også for de pårørende. Det er mange som føler en lettelse når de får en diagnose, som forklarer alle endringene man opplever i forbindelse med demens, sier Brekke.

Les mer:

To glass hjelper mot senilitet

Single har større risiko

Røyking øker demensrisikoen

Helseleksikon: Alzheimers sykdom (Alzheimer)

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Alzheimers sykdom (Alzheimer)

En hjernesykdom som utvikler seg gradvis og som innebærer tap av korttidshukommelse og omtåkethet - og i siste instans - demens.

Årsaker

Vi har milliarder av hjerneceller og komplekse celleforbindelser som danner utgangspunkt for både vår personlighet, våre følelser og tanker, samt vår evne til å se fremover. Alzheimers sykdom er resultatet av at disse celleforbindelsene ikke lenger fungerer som de skal. Ved hjelp av avansert teknologi kan ødeleggelsene observeres ved at celleforbindelsene, som er ment å være ordnede, har blitt sammenfiltret. Jo mer omfattende sammenfiltringene er, jo mer påvirkes personligheten. Det er mye som tyder på at alzheimer skyldes en defekt i et system der et av hjernens signalstoffer, acetylcholin, inngår.

Det finnes flere former for demens, deriblant den som går under navnet Lewy-body demens, men de ulike sykdomstypene kan bare bestemmes post-mortem. Demens som inntreffer før fylte 60 år, bør utredes med tanke på at lidelsen kan være forårsaket av flere mulige - om enn uvanlige - tilstander som lar seg behandle. Både saktevoksende hjernetumor (svulst på hjernen) og blodpropp i hjernen kan gi symptomer som minner om dem man får ved demens. Det er en arvelig, liten tendens når det gjelder demens som inntreffer før 60-årsalderen.

Demens forekommer relativt sjelden også blant eldre mennesker. Tall tyder på at rundt 80 prosent av alle over 80 år ikke har noen utpregede symptomer på demens, mens Alzheimers sykdom rammer to til tre prosent av dem mellom 65 og 75 år.

Symptomer

Første tegn på Alzheimers sykdom er at korttidshukommelsen svekkes, mens minner om forgagne tider er krystallklare. Mange blir glemsomme og får problemer med å kjenne igjen andre mennesker, etter hvert også egne barn. Ofte ser man alzheimerpasienter vandre hvileløst og forvirret rundt. Mange blir dessuten aggressive overfor egne familiemedlemmer, til tross for at de gjør sitt beste for pasienten. Inkontinens er også et vanlig problem blant dem som er rammet av sykdommen.

Behandling

Det første man bør gjøre ved tegn på Alzheimers sykdom, er å få tatt blodprøver som kan utelukke at det foreligger annen sykdom som lar seg behandle (f.eks. alvorlig anemi, sykdom i skjoldbruskkjertelen og syfilis.) En hjernescanning vil kunne utelukke at symptomene skyldes blodpropp i hjernen eller hjernetumor. Ellers baseres diagnosen på at man har et gradvis tap av korttidshukommelsen og fremstår forvirret, når man verken er døsig eller har nedsatt bevissthet av andre grunner. Man bør også undersøke om pasienten tar medisiner som gjør han/henne forvirret.

Det finnes pr. i dag ingen anerkjent måte å behandle Alzheimers sykdom på. Det finnes noen få medisiner som ifølge produsentene skal utsette sykdomsforløpet, men det er foreløpig gjort lite forskning som underbygger at så er tilfelle.

Hva kan gjøres?

Det er viktig at alzheimerpasienter fortsetter å bli stimulert i omgang med andre, og at de leser. Omgivelsene bør sørge for å realitetsorientere dem med tanke på tid og rom, f.eks. ved å snakke med dem om dagens gjøremål, stedet de bor osv.

En nedskrevet plan over avtaler og gjøremål kan også bidra til at personer med alzheimer får en større følelse av tilhørighet og sammenheng. For mange er det betryggende med rutiner og vissheten om at noen holder et øye med dem.

Omstendigheter som ukjente omgivelser, tap av venner eller ektefelle, eller andre former for sykdom, kan virke sterkt inn på alzheimerpasienter og deres virkelighetsoppfatning. Noen ender dessverre opp med å være gjennomgående opprørte og vandre av gårde uten mål og mening, og må derfor ha tilsyn døgnet rundt. Beroligende medisiner er ofte eneste alternativ når en har nådd dette stadiet.

Alzheimerpasienter kan leve lenge med diagnosen og dør ofte av andre årsaker enn selve lidelsen. En del pasienter dør imidlertid i forbindelse med infeksjoner i brystet.

Sponsor:

Anbefalte produkter

Kommentarer

Vi setter stor pris på kommentarer og inspill i debattene våre.

Vi setter stor pris på kommentarer og inspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar og hjelper oss å bli bedre!

Alzheimer

Kurerer mer enn gruff

Tre til fem kopper kaffe per dag halverer risikoen for å få Alzheimer senere i livet.