Et legebesøk er gjerne forbundet med usikkerhet.

Man har kanskje en diffus smerte et sted eller sliter med en plage som er vanskelig å beskrive, og så skal man beskrive dette for legen på en slik måte at han eller hun kan stille en riktig diagnose.

I tillegg er man kanskje nervøs for at det skal være noe alvorlig, og er derfor ikke helt oppriktig i de svarene man gir til legen.

Skriv ned spørsmål

Nettstedet til New York Times (NYT) skriver om hvordan man kan få mest mulig ut av legebesøket sitt. Deres råd, basert på studier, er at man bør forberede seg før et legebesøk ved å skrive ned det man lurer på og det som bekymrer en.

Dette understrekes av fagsjef Kjersti Hillestad Hoff hos Helse- og sosialombudet.

- Basert på vår oversikt over klagene på fastlegene, er vårt råd at det er viktig å være forberedt, være tydelig på symptomene og være klar på hva man ønsker å vite.

Forstår ikke legen

Hun forteller at det folk klager mest på er at det er vanskelig å få time hos fastlegen, at man ikke blir henvist videre og at behandlingen ikke har vært god nok.

- Det vi opplever er at pasienetene ofte ikke forstår hva som er blitt sagt, at de ikke føler de har fått nok informasjon og at de ikke føler seg nok ivaretatt når de går ut av legekontoret. Og de forstår heller ikke hva de skal se etter når konsultasjonen er over. Derfor mener vi legene i større grad bør kvalitetssjekke at pasienten virkelig har fått med seg hva det handler om, spesielt når det har vært knapt med tid under konsultasjonen, supplerer generalsekretær i Norsk Pasientforening, Guro Birkeland.

Les også: Ti grunner til at menn ikke oppsøker lege

Informasjonsinnsamling

Legen i NYTs sak råder til å sanke informasjon og kunnskap før legebesøket. Dersom du allerede har fått en diagnose, er rådet å innhente enda mer informasjon om sykdommen/plagen og hvordan den kan behandles.

- Mange av klagene når det gjelder forholdet mellom fastlege og pasient, handler om dårlig kommunikasjon, hvor mangel på informasjon er det viktigste, sier Arnstein Finset, professor i medisinske adferdsfag ved det medisinske fakultet i Oslo, og medforfatter av boken Den kliniske samtalen.

Han forteller at blant annet amerikanske studier viser at de gangene pasienten har forberedt seg, blir legebesøket langt mer konstruktivt.

Spørsmålsliste

Finset råder til at man i forkant tenker igjennom det man ønsker å spørre legen om, og gjerne setter opp en liste med spørsmål.

- Ofte kommer pasienten til legen og glemmer å stille spørsmål man har tenkt på i forkant.

Finset oppfordrer også til å snakke med annet helsepersonell i forkant dersom man har mulighet til det.

Pasientperspektivet

Han forteller også at når de underviser legestudenter i mellommenneskelig kommunikasjon, vektlegger de det som kalles pasientperspektivet. Det innebærer at legen skal spørre pasienten blant annet om hvilke tanker han eller hun gjør seg om sykdommen eller plagen, og om hvordan dette oppleves i hverdagen.

Les også: Lyver for legen

Norsk Pasientforenings råd for et godt legebesøk

Norsk Pasientforening har laget en informativ brosjyre med 10 råd til deg som pasient.

Bisitter ved konsultasjonen

NYT råder pasienter til å spørre sin lege om det er ok å ta opp samtalen.

- Jeg ser ikke noe etisk problem ved at en pasient ønsker å ta opp samtalen, men jeg har ikke hørt at det er vanlig i Norge.

Et alternativ kan være å ta med seg en venn eller nær slektning som kan notere fra samtalen. I følge NYT viste en forskningsstudie at pasienter som tok med seg en bisitter under legesamtalen var mer fornøyd med informasjonen og legens mellommenneskelige dyktighet.

- Jeg synes det vil være en god idé å ta med en bisitter, supplerer professor Finset.

- De fleste leger vil akseptere det, og spesielt i de situasjoner hvor det skal formidles en dårlig nyhet kan en bisitter være fornuftig å ha med seg.

Les også: Dine rettigheter i helsevesenet

Vær tydelig og ærlig på hva du ønsker

Det rådes også til å sette opp en liten dagsorden for legebesøket, ved at man i starten av samtalen er tydelig på hva man ønsker, forklarer hvorfor man er der og hva man ønsker svar på. Hvis ikke kan man risikere at legen fyller tiden med informasjon som nødvendigvis ikke er relevant for pasienten.

I følge Guro Birkeland stilles nesten 80 prosent av diagnosene med bakgrunn i det pasienten selv forteller.

- Og da er det jo helt avgjørende at legen får tilstrekkelig og god nok informasjon. En lege vil jo ikke kunne finne frem til en diagnose om man ikke forteller.

Egen pasienthåndbok

Hennes råd til kronisk syke, er at de lager seg sin egen pasienthåndbok hvor de noterer sykdomsforløp og andre relevante forhold.

Professor Finset forteller at man vet at pasientene ofte formidler sine bekymringer på en vag måte, gjerne bare som en bisetning, og så håper man at legen skal gjette seg frem.

- Men det gjør ikke legen, og vi erfarer også at legene ofte er for lite flinke til å spørre.

- Vær direkte

Vær direkte, er Finsets klare råd.

- Er man for eksempel redd for at det skal være kreft, så si det. Ikke hold inne med det. Tør å stille de dumme spørsmålene. For dersom ikke legen fanger opp pasientens bekymring, vil det raskt bli behov for en ny time.

Nesetetthet.no har laget en liste over spørsmål man kan forberede seg på før legebesøket. Selv om dette er spørsmål relatert til en øre-nese-hals situasjon, er flere av dem relevant ved en generell konsultasjon.

Les også: Menn mest utsatt for kreft

Konkludér før du forlater legen

I følge NYT kan det være fornuftig å gjøre en oppsummering før man forlater legekontoret, for å få bekreftet at man har forstått legens instruksjoner og behandlingsplan. I tillegg bør man få tydeliggjort hva man skal gjøre for å ta vare på seg selv best mulig, samt informasjon om når man bør ta kontakt med legen igjen.

- Be gjerne om å få et skriftlig referat fra konsultasjonen, og gjerne også en utsjrift fra journalen, utdyper Finset, som mener at legene bør bestrebe seg på å bruke et forståelig språk.

Les også: God kommunikasjon gir færre henvisninger til spesialist

Om spørsmål skulle dukke opp

Dersom det er noe du skulle lure på etter legebesøket, kan det være fornuftig å ha avklart den beste kontaktmåten på forhånd, for eksempel e-post.

- Det hender jo det viktigste spørsmålet først dukker opp når man har forlatt legekontoret, sier Guro Birkeland.

Hun råder også til å skrive opp legens navn dersom man for eksempel har vært hos en sykehuslege eller en lege man ellers ikke bruker.

Les også:

Det syke kjønn

Slik velger du riktig sko til Barna

Så vondt gjør voksing

Nå skal hytta være bitteliten

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!