Hege Storli (34) var hardt angrepet av bekkenløsning - og sliter fortsatt med senvirkninger etter to svangerskap.

En slik tilstand ville normalt ha gjort henne nærmest arbeidsudyktig, men takket være masaiskoene er hun tilbake i full jobb.

Åtte par masaisko

Hjemme hos Hege Storli (34) i Moss står seks par masaisko i størrelse 38: sandaler, sommersko, vintersko, tursko, joggesko, jobbesko.

Men det er ikke på grunn av utseendet hun er glad i dem - for med sitt butte forparti og runde såler er de ikke spesielt elegante.

Tilbake i jobb

Nei, småbarnsmoren har hatt to omganger med bekkenløsning, og to og et halvt år etter den siste fødselen sliter hun fortsatt smerter i bekken og nedre rygg.

Foto: MBT Norge

Masai Barefoot Technology...

... ble lansert i 1996 av den sveitsiske ingeniøren Karl Müller.

... sålen er støtdempende og inspirert av den oppreiste, ergonomisk riktige kroppsholdningen til masaifolket.

... ble lansert i Norge i 2004 og er i dag tilgjengelig i 25 land

... motvirker belastningsskader og styrker balansen. Dette skyldes sålens deformasjonsevne, sålen går tilbake til sin naturlige fasong etter trykk.

... i stedet for at leddene får trykket fra gulvet, fanges trykkbevegelsen i gulvet opp i den myke sensoren - og dempes.

... har vist seg å kunne ha positiv virkning smerter og plager i bein, hofte og rygg.

Mer informasjon får du på nettsiden til MBT Norge

Men med masaiskoene på føles stuegulvet gyngende og behagelig. Hege kan da gå i det uendelige - og kan også være i full jobb. Alt takket være de støtdempende sålene.

Begynte å verke i ryggen

Som fysioterapeut visste Hege Storli straks hva det dreide seg om da hun i tredje måned av første svangerskap begynte å verke i overgangen mellom rumpe og rygg.

- Noen får symptomene i lysken. Jeg fikk det iliosakralt, som det heter på fagspråket - i leddet mellom bekken og korsrygg.

Bekkenløsning rammer én av tre

At bekkenet utvider seg og bekkenleddene blir løsere og mer elastiske for å forberede en fødsel, er helt normalt. Det er også tilnærmet normalt at man får plager og vondter. Opp til 30 prosent av de gravide opplever dette.

Les også: Slik blir du kvitt bekkenplager

Hege er imidlertid blant de fem prosentene som blir ekstra hardt rammet. Hun fikk etter hvert problemer med å gå - og måtte sykemelde seg det siste halve året av svangerskapet.

Jeg var mildt sagt skeptisk da han ba meg prøve et par masaisko

Ett års tid etter at Marthe var født og hun var ferdig med ammingen, hadde bekkenet imidlertid falt tilbake "på plass" igjen.

Verre i neste svangerskap

- Men da jeg ventet Mathea tre år senere, sa det bare "pang", sier Hege.

Kvalmen hadde ikke før gitt seg, så kom bekkensmertene tilbake - tidligere og vondere.

Les også: Skoene som demper stress

- Jeg var sykemeldt gjennom hele svangerskapet og måtte holde meg mest mulig i ro. Jeg prøvde meg med noen enkle øvelser - uten at jeg ble noe særlig bedre. Det fungerte heller ikke med bekkenbelte. Det virket som jeg bare måtte godta situasjonen, sier hun.

Skeptisk til masaisko

Cathrine Borchsenius

Vond rygg? Tren!

Se hvordan du kan trene bort smertene i ryggen.

Storli var gravid i sjuende måned og nærmest funksjonshemmet da hun kom i kontakt med teknisk sjef Håvard Engell i MBT Norge.

- Jeg regnet med at han hadde lite nytt å lære meg - og jeg var mildt sagt skeptisk da han ba meg prøve et par masaisko.

Ikke masaisko på fest

- Etter å ha gått fram og tilbake på skummatter og betonggulv en time, var jeg overbevist. Jeg kjente ingen smerter i bekkenet, forteller Hege.

Les også: God fot gjennom livet

Masaiskoene har vist seg å være de perfekte støtdempere. I dag - tre år senere - bruker Hege knapt andre typer sko. De gangene hun likevel gjør det, når hun for eksempel skal pynte seg, føles skoene nesten brutalt harde, flate og vonde.

Helbreder ikke

Det er også en annen grunn til at hun lar de gamle skoene bli stående i skapet. Straks hun tar dem på seg igjen, kommer også bekkenproblemene tilbake.

Masaiskoen Tembea Black

Vi prøvde MBT Tembea Black

De nye masaiskoene gir samme helsebringende effekt, men med stiligere design.

Vi prøvegikk en sko i casual-segmentet i den nye, smalere skoserien fra Masai Norge. En svart skinnsko som faktisk ser ut som en alminnelig bysko, bortsett fra den runde sålen.

Best på asfalt

Ifølge importøren viser tester at smalere såle ikke har gått på bekostning av verken balanseutfordring eller støtdemping. Og den nye masaipatenten føles virkelig like myk og støtavlastende som tidligere modeller - som å gå på mose, som det heter i reklamen.

Det er på flate, asfalterte fortauer masaiene, eller MBT-skoene, gjør seg best. I ulendt terreng blir de for ustødige, og sålen subber lett i bakken selv i trapper og på brostein.

Kan gi overbelastning

I begynnelsen kan du bli en smule svimmel av masaisko, ustødige som de er.

En annen grunn til at du bør øke bruken gradvis, er den økte muskelaktiviteten masaiene medfører. For brå overgang fra alminnelige, flate sko kan føre til overbelastninger.

Gradvis tilvenning

- En time om dagen er nok i begynnelsen, råder idrettslege Thor-Øistein Endsjø i nettmøte med Klikk-leserne.

- Både gangen og stillingen når du står med masaisko, avviker en del fra det kroppen er vant til. Øk bruken gradvis etter hvert som du merker at skoene blir behagelige, sier Endsjø.

Fra masai til vanlige sko

Overgangen fra masaiskoene til vanlige sko føles umiddelbart hardt for føttene, nesten som å gå barbeint.

Samtidig er det en lettelse fordi skinnmasaiene er tunge - nesten halvannen kilo til sammen - og varme, noe som ikke minst skyldes det intensiverte fotarbeidet du her får på kjøpet.

Dyr "behandling"

På hete sommerdager er nok sandalene eller de mer sportslige masaiskoene å anbefale.

Om du har råd. Et par masaisko beløper seg fort til et par tusen kroner (testmodellen koster 2198 kroner).

På den andre siden: Hvis masaiskoene kan spare deg for noen turer til kiropraktoren, er utlegget raskt innspart.

Masaiskoene helbreder ikke. De demper bare symptomene.

- Gjennom den myke og ustabile sålen skal vi få noen av de samme signalene i kroppen som når vi er ute i naturen, forklarer Håvard Engell (59), bevegelsesterapeut og teknisk ansvarlig for fagseksjonen i MBT (Masai Barefoot Technology) i Skandinavia.

Skapt for variasjon

Muskler og ledd i menneskekroppen er fra tidenes morgen skapt for ulendt terreng - og ikke for harde såler på asfalt eller andre harde, flate underlag.

Se video: Glem treningsstudioet, tren hjemme

Håvard Engell vet godt hva han snakker om. Etter nærmere 20 år som profesjonell ballettdanser har han fått nedslitte hofteledd som er erstattet med proteser. Kroppen hans trenger all den støtdempingen den kan få.

- Umulig å overpronere med masai

Feilaktige, mekaniske løsninger kan skape uopprettelige slitasjer og langtidsskader.

En av de mest typiske er overpronering, der fotsålene "faller" innover. Dette kan føre til deformasjoner i fotledd og tåledd samt feilbelastning i ankler, knær og hofteledd. Til og med bekken og korsrygg påvirkes negativt.

Les også: Slik løper du riktig

Nærmere to millioner nordmenn overpronerer, ifølge sportsutstyrsprodusenten Nike.

- Det er vanskelig, om ikke umulig å overpronere med masaisko, sier Engell.

Balansetrening i hvert skritt

- Vi bærer vår egen kroppstyngde i muskulære kjeder, forklarer Engell.

- Feilbelastninger ett sted får konsekvenser andre steder i kroppen. Derfor er en støtdempende såle ikke bare bra for foten, men for hele kroppen.

Les også: Skoene som demper stress

Den runde, myke masaisålen er også ustabil. I brøkdelen av et sekund setter den kroppen ut av balanse slik at vi automatisk aktiverer en rekke muskler for å gjenvinne likevekten. Slik trener vi også balansen for hvert skritt.

Gir rankere holdning

- Dette skjer samtidig som vi retter oss opp i ryggen, uten å tenke på det. Balanseutfordringen gjør holdningen vår rankere og flottere, sier Håvard Engell.

Som likevel ikke vil gå god for at disse skoene, som enkelte har hevdet, "spiser" cellulitter, tærer bort fettdepoter og får kiloene til å renne av oss.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!