Brillefri med laser

- Jeg savnet å kunne våkne om morgenen og se, og jeg savnet å kunne se under vann når jeg svømte. Og dessuten så jeg helt dust ut med briller, fordi jeg var så nærsynt at øynene mine så bittesmå ut gjennom de tykke brilleglassene.

Giske Nystrøm, til daglig tekstforfatter i McCann reklamebyrå, fikk i januar gjennomført synskorreksjon med laser. Endelig kunne hun våkne om morgenen uten å måtte fomle etter linsene.

Nystrøm hadde minus 8 i synssvekkelse og lå dermed i grenseland for hva som vanligvis korrigeres med laser. Men inngrepet ble gjennomført, og det med et 100 prosent resultat.

- Synet ble helt perfekt. Jeg kunne kjøre bil uten linser dagen etterpå.

Nå står den første sommeren uten linser for tur, og den gleder hun seg til.

Til dem som vurderer synskorrigering med laser, sier Giske Nystrøm: «Gjør det!».

Hun ville imidlertid ikke tatt operasjonen dersom det hadde vært snakk om en liten korreksjon. Men fordi inngrepet ville gi henne en enklere hverdag, syntes hun at 40 000 kroner var vel anvendte penger.

Ufarlig operasjon

I Norge gjennomføres det årlig over 10.000 synskorrigeringer med laser, og gjennomgående er det en helt ufarlig operasjon.

Bare i fem prosent av tilfellene oppstår det komplikasjoner, først og fremst i form av varige synsforstyrrelser som ikke kan korrigeres.

Mennesker med for tynne hornhinner og for store refleksjonsavvik (for lang- eller nærsynt) kan ikke få gjennomført synskorrigering med laser. Ei heller pasienter med en form for sykdom på øyet vil bli behandlet.

I tillegg legges det vekt på at øyet har en stabil styrke, som betyr at synssvekkelsen mer elelr mindre har stoppet opp. Man gjør korrigeringer også på yngre mennesker, men da må det påregnes en senere korreksjon.

Les også: Øyegjennombrudd

Minimal risiko

Ifølge overlege Hilde Heger ved øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, er det liten risiko knyttet til synskorrigering med laser.

Kun fem prosent ender opp med et utilfredsstillende resultat, og da handler det noen ganger om en varig synsforstyrrelse som ikke kan korrigeres.

- Den beste måten å unngå komplikasjoner ved synskorrigering på, er å avvise pasienter der resultatet vil være usikkert, sier klinisk kvalitetsansvarlig hos synskirurgene Memira, Svein Tindlund.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Han forteller at 20 til 40 prosent blir frarådet en slik operasjon ved hans klinikker.

Fra 1. januar i år er også private helsetjenester, som synskorrigering, omfattet av erstatningsordningen for pasientskader.

Les også: Nedsatt syn ved skjeling

Spør legen om antall operasjoner

En synskorrigering med laser koster en knapp femtentusenlapp og oppover per øye.

Ifølge spesialist i øysykdommer ved Argus Øyeklinikk , Willy Pettersen, bør disse pengene brukes hos en aktør som har synskorreksjon som hovedvirksomhet.

- Man bør spørre legen hvor mange prosedyrer han eller hun gjennomfører per år. Dette for å sikre at man konsulterer en lege som hele tiden holder seg oppdatert og har råd til å fornye utstyret jevnlig. Etter min vurdering bør legen gjennomføre mer enn 800 operasjoner i året.

Alderssvekkelse

Ifølge Pettersen er 40 prosent av synskorrigeringen knyttet til alderssvekkelse. De aller fleste av disse operasjonene er imidlertid innsettelse av kunstige linser. Årsaken er at laserkorrigering kan resultere i at pasienten ikke vil bli helt fornøyd med synet på kort avstand.

- Men pasienten kan selvfølgelig få gjennomført laserkorrigering, dersom vedkommende aksepterer at nærsynet ikke er helt perfekt, utdyper Pettersen.