GOD PÅ LYMFEKNUTER: Ultralyd oppdager uregelmessigheter i lymfeknutene lenge før de hovner opp. © Foto: Christina Kruger

Hva befinner seg i dypet av våre innvoller? Stort sett bryr vi oss ikke om dette før vi blir syke. Men da kan det være for sent.

Begrenset omfang

Hadde vi hatt anledning, ville vi da tatt regelmessig undersøkelse av hele kroppen, for å komme sykdommene i forkjøpet? Svaret er sannsynligvis ja - og tilbudet finnes, men foreløpig bare i begrenset omfang.

- Etter min mening burde helsesjekk med ultralyd vært tilgjengelig for alle voksne, sier røntgenlege Tor Austad ved Majorstuen Medisinske. Han deler arbeidsdagen sin mellom Oslo, Ålesund og Ulsteinvik hvor han jobber med denne typen ultralydscreening.

- Regelmessig ultralydscreening ville bli billigere samfunnsøkonomisk - og det ville redde flere liv, sier han.

Ingen bivirkninger

Undersøkelsen er smertefri og uten bivirkninger. Det er lydbølger som skaper bildene - lik et ekkolodd på havbunnen. Vi har testet ultralydscreeningen på Majorstuen Medisinske.

Jeg får beskjed om å ta av meg på overkroppen og legge meg på en benk. Røntgenlegen smører gelé på apparatets lydhode som føres over kroppen min, først i halsregionen, over pulsårer, lymfeknuter og skjoldbruskkjertel, bryster, milt, lever, nyrer, blære, urinveier, livmor, eggstokker, pulsårer i lysken og bukpulsåre.

AVVISER KJØNNSSPØRSMÅL: For å hindre aborter på grunn av kjønn, vil Sundsvall sykehus i Sverige ikke fortelle vordende foreldre om fosterets kjønn.

Ultralydens begrensninger

  • Lydbølgene ser ikke gjennom ben. Av den grunn kan man ikke ta ultralydundersøkelse av hjernen og sentralnervesystemet. Her må det MR eller CT-undersøkelse til.
  • Ultralyden går heller ikke gjennom luft og egner seg ikke til undersøkelse av lunger.
  • Mage/tarmsystemet ses i begrenset grad på ultralyd, siden det inneholder luft. Det undersøkes best med gastroskopi.

Hadde jeg vært mann, hadde testiklene mine også vært aktuelle.

Finner cyste

Med behagelig stemme forteller radiologen hva han ser på skjermbildet. Her er ingen dyster autoritet, ingen usikkerhet for å stille dumme spørsmål og få kryptiske svar. Samtidig som Tor Austad er en av de mest erfarne på sitt felt i Norge, greier han å uttrykke seg klart og enkelt.

Bare dét er verdt hele undersøkelsen.

Hos meg finner han ganske raskt en cyste i skjoldbruskkjertelen. Cyster og småknuter i skjoldbruskkjertelen forekommer hos nesten femti prosent av voksne og er helt ufarlig.

Se video av ultralydundersøkelse her

Kvinner med lavt stoffskifte

Det Austad, imidlertid, ofte ser hos voksne kvinner, er en skjoldbruskkjertel som ikke gjør jobben sin, det vil si at stoffskiftet er lavt. Dette gir et typisk bilde på ultralyd, nemlig et bilde som fremkommer mørkere og mer grumsete fordi blodgjennomstrømningen i det omkringliggende vevet er dårligere. Dette er typisk for organer som ikke fungerer optimalt.

BEDRE FØRE VAR: - Alle burde ta ultralydundersøkelse av kroppen med regelmessige mellomrom, mener røntgenlege Tor Austad. © Foto: Christina Kruger

- Følger jeg pasienten opp med spørsmål, får jeg ofte svar som at jo, de har følt seg litt slappe og tiltaksløse i det siste. Da kan det være en idé å ta noen stoffskifteprøver for å få den nødvendige behandlingen, sier Austad.

Ser symptomene før de kommer

- Friske lymfeknuter på ultralydskjermen er god garanti for at man ikke har ondartet svulst. Dersom lymfeknutene ser uregelmessige ut, må man ta en celleprøve. Ultralyd erstatter ikke celleprøver som diagnoseredskap, men metodene bør supplere hverandre, sier Austad.

Ultralydundersøkelser er i det hele tatt eminente til å avsløre kreftsvulster i sin spedeste begynnelse.

- Det kan ta flere år før svulster vokser seg så store at vi får synlige symptomer - og da kan det være for sent, sier Austad som ofte har oppdaget svulst tidlig og bidratt til raskere behandling.

Sier mye om hjerte/karsystemet

Radiologen screener også pulsårene på hver side av halsen og i lysken. Ser disse bra ut, kan man regne med at det står bra til med åreveggene i kroppen for øvrig - og med hjerte/karsystemet.

Avslører ultralyden at det er plakkpåleiring i disse, bør man vurdere kolesterolsenkende medisiner og endring av livsstil. Plakket, spesielt det myke, kan også løsne og forårsake blodpropper, blant annet i hjernen.

Elektroniske diagnosemetoder

Ultralyd er en undersøkelsesmetode som krever minimale forberedelser og kan gjennomføres uten ubehag for pasienten. Det brukes ikke røntgenstråler, men ultralydbølger som sendes inn i kroppen - hvor lydbølgene reflekteres av de forskjellige organene. En datamaskin bearbeider de innkomne signalene og gir lydbaserte bilder av organene.

MR (Magnetisk Resonanstomografi) er en forholdsvis ny diagnostisk metode. Pasienten legges inn i en trommel, i et kraftig magnetfelt og det sendes radiobølger inn i kroppen. Radiobølgene kroppen sender tilbake av antenner i skanneren som behandles og omdannes til MR- bilder. bildene fremstiller områder som hjerne, nervesystem, rygg, muskler, ledd, beinvev, bukorganer og blodårer. Verken magnetfelt eller radiobølger er skadelige for kroppen

CT (Computertomografi) bruker en avgrenset, tynn røntgenstråle som beveger seg rundt pasienten mens undersøkelsesbordet beveger seg. Avanserte detektorer mottar strålingen, og denne informasjonen bearbeides av datamaskiner til snittbilder av områdene som er undersøkt. CT egner seg til de fleste av kroppens organer og brukes til undersøkelse av hjerne, bihuler, bryst- og bukhule, bekken og korsrygg

Røntgenundersøkelse bruker i dag ny digital teknikk, røntgenfilmene er byttet ut med detektorer som fanger opp røntgenstrålene, bearbeider disse ved hjelp av data og lagrer dem digitalt for senere bruk. Røntgenundersøkelse gjøres hovedsakelig av lunger, hjerte, skjelett, ledd, urinveier, spiserør, magesekk og tykktarm.

Kontrastvæske brukes ved enkelte MR, CT og røntgenundersøkelser, avhengig av hva som skal undersøkes. Man sprøyter en væske inn i kroppen, som regel gjennom en blodåre i armen, for å få bedre innsikt i hvordan kroppens organer fungerer - og for å skille normalt og unormalt vev. Kontrastvæske brukes ikke ved ultralyd og mammografi.

- En blodprøve vil nok også avsløre kolesterolinnholdet, men bare hvor høyt det er i selve blodet og kun i et gitt øyeblikk. Den sier lite om åreveggene hvor plakket har lagt seg sakte, men sikkert over år. Av den grunn kan blodprøver være misvisende og gi grunnlag for feilmedisinering, sier Austad.

Mammografi pluss ultralyd

Hva bryster angår er tradisjonell mammografi gunstig for å diagnostisere kreft. Forkalkinger i brystene lar seg best bedømme med røntgen (mammografi), men områder med tett kjertelvev er best å undersøke med ultralyd.

- Ultralyden "ser" også gjennom hardpakket vev, og det fremkommer tydelig om det er vanncyste, kjertelvev eller kreft. Ved usikkerhet, tar man uansett biopsi, påpeker Austad.

Undersøker man brystene både med ultralyd og mammografi en gang i året bør man kunne føle seg rimelig sikker, mener Austad som likevel råder kvinner til å undersøke brystene sine selv hver måned.

Tidlig diagnose - bedre prognose

Ved nyrekreft og urinblærekreft er prognosen god - og bedre dess raskere svulsten oppdages.

To år før man får typiske symptomer, som blod i urinen, kan man se svulsten på ultralyd. Og siden bare 15 prosent får blod i urinen på et tidlig kreftstadium kan man jo tenke seg hvor viktig det er å få undersøkt seg for å oppdage det tidlig. En kreftsvulst er i seg selv ikke smertefull, ikke før den vokser inn i et område med nervefibre, som for eksempel muskelhinne eller benhinne. Oppdages svulsten i tide unngår man også større inngrep og komplikasjoner som man ofte må leve med resten av livet.

I tillegg til svulster oppdager Austad også andre defekter, som nyresteiner og gallestein.

Redder liv

Hovedpulsåren i buken er et ømt punkt. I årevis kan den vide seg ut i det stille uten å gi symptomer, for så å sprekke - og da er det ofte for sent å redde livet. Dette er til dels en medfødt svakhet - og menn er tre ganger så utsatt som kvinner. Med ultralyd kan man oppdage utvidelsen i tide og dermed kan den kontrolleres. Når den overstiger 50 mm i diameter blir man operert.

- Pasienten peker på områder som kjennes vonde, ømme. Jeg ser med ultralyd umiddelbart hva som ligger der. På den måten sparer man både tid og utgifter fordi man slipper unødvendige helsekøer og prøver. I verste fall har man tatt en undersøkelse for mye.

- Ultralydapparater er billige i drift - og trenger bare en kontakt i veggen for montering. I det hele tatt er dette en enkel, rask, rimelig og sikker måte å undersøkte seg på, sier røntgenlege Tor Austad.

Les også: Ultralyd av bukhulen

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!