- Høyt blodtrykk er tett knyttet til livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og overvekt/fedme, og er et av de største helseproblemene i den vestlige verden, sier helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), Inger Elling.

Hun forteller at rundt 10 prosent av befolkningen i Norge har behandlingstrengende blodtrykk.

Mange medisineres

Dette innebærer at en av ti nordmenn trenger medisiner for å regulere blodtrykket, men antallet som har høyt blodtrykk er trolig langt høyere.

Man antar at minst en fjerdedel av befolkningen i de nordiske landene har høyt blodtrykk.

Noen tar allerede medisiner, men for dem som ikke gjør det, finnes det også andre måter å redusere trykket på.

- Hvis du røyker, er det aller viktigste du kan gjøre å slutte å røyke. Når du røyker, får nemlig blodkarene mer påleiring, du får lettere blodpropp og risikoen for hjerte- og karsykdom øker, sier hun.

Faktorer som kan øke risikoen for høyt blodtrykk

  • Overvekt
  • Usunt kosthold
  • Røyking
  • Type 2 diabetes
  • At du er mann over 55 år eller kvinne over 65 år
  • At mor, far eller begge har høyt blodtrykk
  • Lite fysisk aktivitet
  • Stress
  • Høyt alkoholforbruk
  • For høyt natriuminntak (salt)
  • For lite kaliuminntak
  • For lite vitamin D
  • For lite vitamin K
  • Høyt LDL kolesterol og triglyserider

Kilde: Fedon Lindberg og LHL

For kvinner kan også dette bidra til økt blodtrykk

  • Graviditet
  • P-pillebruk
  • Hormonbehandling med syntetiske østrogener

Ikke stress

I tillegg bør man sørge for et moderat inntak av alkohol.

For kvinner er det en god pekepinn å ikke innta mer enn ett glass vin eller øl daglig, og for menn bør grensen være to.

- Stress er en annen faktor som øker risikoen for høyt blodtrykk. Det betyr ikke at du må ha en veldig avslappet hverdag, men følelsen av å ikke ha kontroll over tilværelsen er ikke bra for deg, sier Elling.

Hun forteller at det ikke er uvanlig at man ikke finner noen konkret årsak til det høye blodtrykket.

Vær i aktivitet

Hvis man er overvektig, er det også anbefalt å gå ned i vekt. Noen kilo vektreduksjon vil ofte redusere blodtrykket målbart.

- For øvrig vil et kosthold med lite salt senke blodtrykket, så unngå helst ferdigmat, som inneholder mye salt, salte matvarer og ekstra salt på maten, sier hun.

Og etter det saltfattige måltidet kan du gjerne gå en rask tur, klippe gresset, leke med barna, ta en sykkeltur eller finne på noe annet som holder deg i aktivitet.

- Den generelle anbefalingen er 30 minutter fysisk aktivitet hver dag, og man snakker da om aktivitet som tilsvarer hurtig gangs, sier Elling.

Få i deg nok kalium

Dr. Fedon Lindberg bekrefter at blodtrykket påvirkes av en rekke faktorer, og at hva du spiser og hvor mye du beveger deg har mye å si.

- Økt inntak av salt kan føre til økt blodtrykk hos dem som er genetisk disponert, så man bør ideelt ikke spiser mer enn 2,45 gram natrium daglig. Dette tilsvarer seks gram salt. For å holde blodtrykket stabilt er det imidlertid mist like viktig med nok kalium, som blant annet finnes i grønnsaker og frukt. Det ideelle inntaket her er 4,7 gram daglig, sier han.

Lindberg forteller at en god balanse mellom natrium og kalium er viktigere enn det absolutte inntaket av natrium.

Vider kan lite magnesium bidra til høyt blodtrykk, og det samme gjelder vitamin K og vitamin D.

 - Og dersom man er overvektig og har et stillesittende liv øker risikoen ytterligere, legger han til.

Slik påvirker høyt blodtrykk kroppen

Hjertet

Hjertet må jobbe hardere, og hjertemuskelen kan da forstørres.

Over tid kan hjertemuskulaturen svekkes, og dette kan gi hovne bein og pustebesvær ved fysisk aktivitet.

 

Blodkarene

Åreforsnevring utvikles raskere om du har høyt blodtrykk.

Dette gir risiko for hjertekrampe og blodpropp i hjertet.

 

Hjernen

Høyt blodtrykk er en vesentlig årsak til blodpropp i hjernen og hjerneblødning.

Hvert år rammes rundt 16 000 nordmenn av slag.

 

Nyrene

For høyt blodtrykk kan skade nyrene.

 

Kilde: LHL

To typer

Lindberg forteller at hypertensjon, eller høyt blodtrykk, er klassifisert som primær og sekundær basert på de underliggende årsakene.

- Primær hypertensjon er den mest hyppige typen, og denne kan forebygges og behandles helt eller delvis med kostholds- og livsstilsendringer, sier Lindberg.

Blant annet kan utilstrekkelig inntak av næringsstoffer spiller en rolle.

- Det er imidlertid ikke alle risikofaktorer som er påvirkelige, sier han.

Det at du blir eldre, at du er kvinne og genene dine kan føre til økt risiko.

Dette er det ikke mulig å endre på, selv om vi kan påvirke genenes uttrykk gjennom kosthold og livsstil.

Kan ofte kureres

- Sekundær hypertensjon utgjør bare fem-ti prosent av tilfellene, og dette er et resultat av en underliggende tilstand. Vanligvis er det forbundet med sykdommer i nyrer, hormonproduserende kjertler, årer eller i det sentrale nervesystemet, sier han.

Lindberg forteller at selv medisiner mot høyt blodtrykk noen ganger kan bidra til sekundær hypertensjon.

- I disse tilfellene kan ofte hypertensjonen bli kurert dersom man korrigerer den underliggende årsaken. Det er derfor viktig å alltid bli nøye utredet for slike årsaker, og at man ikke bare blir satt direkte opp på blodtrykksmedisiner. Dette skjer dessverre ofte, sier han.

Vit blodtrykknivået ditt

Tiltak knyttet til kosthold og livsstil kan altså hjelpe godt hvis man begynner å få høyt blodtrykk, men dersom du allerede har fått medisiner av legen, er det viktig å ta disse.

Stopp aldri med legemidler du har fått ordinert uten å først snakke med legen.

- For mange er det nødvendig å ta flere typer blodtrykkmedisiner for å få blodtrykket behandlet godt, sier Elling.

Hun legger til at det er viktig for alle å vite nivået på sitt eget blodtrykk, og husk at du faktisk ikke gjør det før du har målt det.

Trykket i hjertet

Men hva er egentlig blodtrykk?

- Blodtrykk er det trykket som hjertet og pulsårene lager for å pumpe blodet rundt i kroppen. Dette trykket er som regel høyest når hjertet trekker seg sammen og pumper blodet ut i kroppen, så dette kalles det høye eller det systoliske blodtrykket, sier Elling.

Når hjertet så slapper av mellom sammentrekningene, faller trykket, og dette kalles det lave eller diastoliske trykket.

Hvis du for eksempel har 120/20 blodtrykk, er 120 det systoliske trykket og 60 det diastoliske.

Vi deler høyt blodtrykk opp i to grupper

Primær hypertensjon

Høyt blodtrykk som man ikke kjenner årsaken til.

Dette gjelder omtrent 90 prosent av dem som har høyt blodtrykk.

 

Sekundær hypertensjon

Høyt blodtrykk forårsaket av sykdom i et annet organ, som for eksempel nyrene.

 

Kilde: LHL

Øker med alderen

- Det er normalt at blodtrykket svinger i løpet av dagen. Når du trener, blir opphisset eller jobber hardt, stiger blodtrykket, og når du slappe av, faller det. Lavest blodtrykk har du mens du sover, sier hun.

Det er også vanlig at blodtrykket øker med alderen, og hvis en av foreldrene dine har høyt blodtrykk, har du altså også en økt risiko for å få det.

- Og har begge foreldrene dine det, er risikoen enda større, legger hun til.

Det er ifølge Elling ikke uvanlig å ha høyt blodtrykk i flere år uten å merke noe til det, så det er derfor viktig å få legen til å måle blodtrykket når du er innom for en kontroll.

Mangedoblet risiko

Det finnes ingen entydig fasit på hvor høyt blodtrykket bør være.

Dette avhenger blant annet om du har andre risikofaktorer for hjertesykdom, som hjerte- og karsykdom, diabetes eller nyresykdom.

- Men hvis du er frisk og ikke har noen økt risiko for hjerte- og karsykdom,  bør blodtrykket være på 140/90 eller under målt hos legen, sier hun.

Årsaken til at du ikke vil ha høyt blodtrykk er ganske enkelt at høyt blodtrykk øker risikoen for hjerte- og karsykdom.

- Og hvis du samtidig røyker har høyt kolesterol eller har diabetes mangedobles risikoen, legger Elling til.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!