Dette får du ikke antibiotika mot:

Leger skal ikke gi antibiotika ved "enkle" tilstander som:

  • Ørebetennelse
  • Halsbetennelse
  • Øyekatarr
  • Urinveisinfeksjon
  • Bronitt
  • Infeksjoner i øvre luftveier som forkjølelse
  • Influensa

Men dersom sykdommen viser seg å være mer alvorlig, og den skyldes bakterier, skal du fremdeles få antibiotika.

Antibiotika er ikke lenger det første legen gir deg hvis du har halsbetennelse eller urinveisinfeksjon. Årsaken er antibiotikaresistens.

Den siste tiden har antibiotikaresistens blitt hyppig diskutert etter at det kom frem at intensivavdeling for nyfødte ved Universitetssykehuset i Nord-Norge måtte stenge etter funn av såkalte MRSA-bakterier. Fem pasienter og tre andre personer som oppholdt seg på avdelingen ble smittet av slike bakterier.

I sommer døde en kvinne i 40-årene av antibiotikaresistens 56 timer etter at hun ankom brannskadeavdelingen ved Haukeland sykehus i Bergen.

Legene jobbet intenst med å finne en kombinasjon av antibiotika som kunne ta knekken på de åtte resistente bakteriene de fant hos kvinnen. Men livet stod ikke til å redde.

- Flere har dødd i Norge

Antibiotikaresistens handler om en mikrobes (bakterier, virus eller encellede parasitter) evne til å motstå virkningen av antibiotika. Det kan bety at bruken av antibiotika ikke vil ha effekt mot det en pasient er smittet av, og det kan få konsekvenser både for pasient, helsetjenesten og samfunnet.

- Dette er en stor og kompleks sak, mener Gunnar Skov Simonsen. 

Han er professor og avdelingsleder for smittevern ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og leder også Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens (NORM), som registrerer forekomst av antibiotikaresistens.

For det første er det flere som tidligere har dødd i Norge av antibiotikaresistens, dette er ikke et fremmed problem, forteller Simonsen.

- Det er helt vanlige bakterietyper som vi har rundt oss hver dag, opplyser han.

For det andre handler det om at resistente bakterier vil oppstå uansett siden det er naturens gang, og hele tiden kommer det nye bakterievarianter, ifølge professoren.

- Men vi må begrense antibiotikabruken, understreker Simonsen.

Les mer om antibiotika i Helseleksikonet.

- Feil holdning av barnehager

Før var det vanlig å skrive ut antibiotika for øyekatarr, noe særlig barn er plaget med. I dag er legene mer restriktive mot dette, og venter flere dager før de eventuelt gir resept til barnet.

- Hos de aller fleste som har øyekatarr er det virus som er årsaken til dette, men her er det likevel et utstrakt overforbruk av antibiotika, sier professor Gunnar Skov Simonsen.

De fleste barnehager lager regler mot dette, at barnet skal være helt frisk og bruke antibiotika før de får komme tilbake til barnehagen.

- Men barna har som oftest en virusinfeksjon som dette ikke virker på, derfor er dette en feil holdning fra barnehagen sin side. Man må være mer kritisk til hvem man skal behandle, mener Simonsen.

Han syns at det er helt bakvendt at barnehager har et antibiotikakrav når øyekatarr som oftest er virus som ikke lar seg behandle.

- Det at mange foreldre skal måtte bruke omsorgsdager for å passe barn hjemme som egentlig er ganske friske, er etter min mening helt feil, og i en del sammenhenger får dette mer oppmerksomhet enn det fortjener, sier professoren.

Riktig bruk av riktig antibiotika

Professoren mener at det er to hovedspor som gjelder når man skal prøve å forebygge resistensproblemet.

- Nummer én handler om at vi må bruke antibiotika riktig og ikke for mye. Nummer to handler om å ha et så godt smittevern som mulig slik at vi hindrer at bakterier sprer seg, sier Simonsen.

For å få til dette, har myndighetene satt i gang med en ny strategi der det er satt konkrete mål for antibiotikabruk i Norge.

- Det første hovedmålet er at totalforbruket skal ned med 30 prosent innen 2020, sammenlignet med 2012. Utgangspunktet er at Nederland ligger på dette nivået, og dersom de klarer det, så må vi også klare det, sier Simonsen.

Det andre hovedmålet til myndighetene er å ha bedre kontroll på hva slags type antibiotika som gis til sykehuspasienter.

- På sykehus vil ofte pasientene få antibiotika, men spørsmålet er hvilken type antibiotika pasientene skal få. Her er målet at man skal prøve å unngå bredspektret antibiotika, forteller professoren.

Bredspektret antibiotika vil si antibiotika som kan virke på flere typer tilstander, ikke bare én konkret tilstand.

Myndighetene vil altså at legene skal være nøye med å gi spesifikk antibiotika som er beregnet på en spesifikk tilstand, og ikke gi en antibiotikatype som kan virke mer generelt.

- Noen antibiotikatyper kan være et presisjonsvåpen mot enkelte typer sykdommer, mens andre virker på flere områder. Med alvorlig infeksjon må vi ofte bruke bredspektra fordi vi ikke vet hvilken infeksjon det er snakk om, men vet vi hva vi behandler, så må vi bruke spesifikke antibiotikatyper, forklarer Simonsen.

Skal ikke brukes ved hals-eller ørebetennelse

Mange blir skuffet når de ikke får antibiotika hos legen når smerter i halsen eller øret er sterk.

Men det er med god grunn at flere leger ønsker å vente med å skrive ut resept når det gjelder hals- eller ørebetennelse, forteller Elisabeth Astrup, lege og seniorrådgiver ved Avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

- I mange tilfeller er slike øvre luftveisinfeksjoner forårsaket av virus, og antibiotika har ingen innvirkning på virus. Noen ganger kan det være grunn til å vurdere antibiotika, men som oftest ikke, sier Astrup.

Simonsen mener at fleste halsbetennelser skyldes virusinfeksjon, dette ser man enkelt på gode hurtigtester som brukes ganske mye.

- Aller først må legen finne ut om det dreier seg om virus eller bakterier før medisin skal vurderes, sier Simonsen.

Hvis det er bakterieinfeksjon, må legen finne ut hvilken type antibiotika som skal brukes. Professoren opplyser om at det vanligvis skal brukes vanlig penicillin mot dette, og ikke antibiotika for mer alvorlig sykdom.

- Men det er uansett en generell regel at legen ikke skal skrive ut antibiotika for dette.

Siden veldig mange har virusbetinget ørebetennelse, vil dette gå over av seg selv, ifølge Simonsen.

Så hvis du ellers er frisk, anbefaler heller legen nesedråper og smertestillende.

- Men det finnes noen unntak når det gjelder helt små barn siden det da kan være vanskelig å bedømme situasjonen. Men også her er hovedregelen at man starter uten antibiotika.

Dette gjør myndighetene

  1. forskning – utvikling av nye antibiotika
  2. utvikling av diagnostiske metoder – rask og presis diagnostikk hindrer bruk av antibiotika på tilstander som ikke trenger det
  3. på globalt nivå arbeides det for at antibiotika skal være tilgjengelig for de som trenger det
  4. redusere unødvendig bruk av antibiotika
  5. forebygging av infeksjoner
  6. hindre spredning av resistente mikrober
  • Det finnes sentralt utarbeidete retningslinjer for antibiotikabruk i både sykehus og primærhelsetjenesten.
  • Les mer her.

Forskjellig praksis mellom fylker

Simonsen mener at leger har stor variasjon i forhold til å gi antibiotika ved luftveisinfeksjon hos voksne.

- Noen er veldig raske med å gi antibiotika, men sånn skal det ikke være. Særlig bronkitt som sitter nedover halsen og lungene, skyldes som oftest en virusinfeksjon som går over av seg selv. Når man så gir antibiotika, vil dette etter noen dager gå over uansett, og så tror man at medisinen er grunnen til at dette går over. I realiteten hadde det gått over av seg selv, sier professoren.

Astrup mener også at leger generelt kan se an og være litt tålmodige før de skriver ut resept.

- Hvorvidt det gis antibiotika for tidlig er vanskelig å uttale seg bombastisk om, men det er nok litt forskjellig praksis selv om retningslinjene er de samme for hele landet, sier Astrup mens hun og forkarer:

- Vi ser for eksempel forskjeller i ulike fylker på antibiotikabruk - uten at vi tror sykdomsbyrden er vesentlig forskjellig fra fylke til fylke, sier legen.

- Ikke be om antibiotika

Simonsen mener at pasienter bør ha den holdningen at de går til legen for å få en vurdering, ikke for å be om eller kreve antibiotika.

- Legene må også være mer kritiske til hva de behandler. Den enkle regelen er at har du en bakteriell lungebetennelse, trenger du antibiotika, sier han.

Også når det gjelder urinveisinfeksjon hos voksne, må legene skille på den enkle blærebetennelsen som er ubehagelig, men går over av seg selv, og den mer alvorlige nyrebekkenbetennelsen som man trenger antibiotika for.

- Den vanligste typen av urinveisinfeksjon er blærebetennelse hos kvinner. Antibiotika vil kanskje forkorte dette med én dag og man får gjerne litt bedre virkning, men det vil ikke forebygge farlig sykdom, og man råder å vente, forteller Simonsen.

Flere kvinner har gjentakende blærebetennelse, men de fleste er flink å drikke og tømme blæren, og drikker for eksempel tranebærsaft og lignende. Andre tenker at de trenger antibiotika:

- Det finnes en del triks til hvordan man kan unngå urinveisinfeksjon, for eksempel å gå på toalettet etter samleie og ha gode toalettvaner, alt for å unngå antibiotika, sier Simonsen.

Ifølge Astrup er det gjort studier som sammenlikner behandling av ukomplisert urinveisinfeksjon med antibiotika, såkalte NSAIDs (non-steroid anti-inflammatory drug) som ibuprofen.

- Disse peker på at man i mange tilfeller kan unngå bruk av antibiotika. For å øke treffsikkerheten og unngå å behandle unødvendig, er det viktig med god, rask og presis diagnostikk, understreker legen.

Les også: - Unødvendig med antibiotika ved urinveisinfeksjon

- Trygt å vente med antibiotika

Det er helt trygt med "vent og se an-resepten," mener Astrup.

- Ja, for de vanlige "hverdagsinfeksjonene" er det som regel det. Men det er selvfølgelig vesentlig å skille mellom banale og alvorlige infeksjoner. Pasientene i en fastlegepraksis vil som gruppe være forskjellig fra pasientene i et sykehus. Det er viktig at det er en lege som gjør disse vurderingene, understreker hun.

Simonsen er enig med Astrup.

- Vi har alltid en regel når det gjelder for eksempel blærebetennelse at man ser det litt an. Men det finnes jo alvorlige infeksjoner hos barn med uavklart tilstand, og om barnet ikke blir bedre med paracetamol, skal man være oppmerksom, for eksempel skal man være obs på meningitt, sier han.

Nordmenn er skeptiske

Astrup tror definitivt at myndighetene er tjent med at pasientene skjønner viktigheten av å være restriktive til antibiotikaforbruk.

- Definitivt. Pasientadferd er med på å påvirke antibiotikaforbruk, selv om det er legen som må skrive det ut, sier hun.

Simonsen støtter dette, og mener at det bør være en allmenn forståelse av problemet.

- Det er mange ting helsemyndigheten vil at vi skal gjøre, for eksempel slutte å røyke. Men her har vi en kommunikasjonsutfordring; antibiotika er fantastisk og i enkelte tilfeller livreddende. Men feil bruk av antibiotika kan være farlig. Så vi må ha en balansert kommunikasjon blant befolkningen her, sier han.

Astrup mener at kravet om informasjon om antibiotikaresistens kobles med manglende kunnskap om sykdommers naturlige forløp.

- Og det kan gjøre at man "til slutt" prøver antibiotika uten at det er nødvendig, sier hun.

Simonsen mener at befolkningen i Norge har gode kunnskaper og god forståelse med problemstillingen.

- Dette går på utdannelsesnivå og også det kulturelle. De fleste nordmenn spiser helst ikke medisiner, de fleste tar heller fri og venter på at tilstanden skal gå over av selv, sier han.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!