Tvangstanker

Som treåring belønnet Julia seg selv med å sortere bøkene sine

Det ble starten på en langt liv i tvangens trøye.

USKYLDIG START PÅ OCD: Julia forteller at et TV-program utløste angsten for bakterier. Da sov hun ikke i sengen sin på to uker. FOTO: Julie Christine Krøvel
USKYLDIG START PÅ OCD: Julia forteller at et TV-program utløste angsten for bakterier. Da sov hun ikke i sengen sin på to uker. FOTO: Julie Christine Krøvel
Sist oppdatert

Om Julia

Navn: Julia B. Lyon

Alder: 35

Bosted: Oslo

Jobb: Personlig trener og butikkansatt

«Jeg MÅ bare...»

Skrudde jeg av komfyren? Husket jeg å låse ytterdøra? Tenk deg at du fortsetter å sjekke, fem eller ti ganger. Hver dag. År etter år. Livet med tvangslidelser gjør hverdagen komplisert.

Det vet Julia alt om.

Sortering og brettekanter

Det begynte med en ustyrlig sorteringstrang som treåring. I dag er Julia B. Lyon (35) på bedringens vei, men ritualene forkludrer fortsatt hverdagen hennes.

Da moren hennes var gravid på nytt, bestemte tre og et halvt år gamle Julia seg for at hun måtte lære å lese. Men først måtte hun sortere alle bøkene etter størrelse, tykkelse og farge i hylla. Hvis hun hadde lest en bok, tillot hun seg selv å sortere mer som belønning.

- Fra det sekundet jeg lærte å brette klær, hadde jeg brettekanter på alt i skapet. Da jeg var 13, sorterte jeg CD-er istedenfor bøker, minnes Julia. Hun fortalte moren om alt hun måtte gjøre for at andre ting skulle gå.

- Jeg var veldig voksen som barn. Lillebroren min har ADHD og hadde ikke respekt for systemene i livet mitt. Mamma måtte si «slapp av, Julia – lek litt mer, nå», mens jeg svarte «nei, jeg må rydde!», ler hun.

Fra støvmidd til spiseforstyrrelser

Bakteriofobi er Julias greie. Lenge før det fantes Antibac i Norge, fikk hun moren til å bestille en stor dunk av den typen som tannlegene bruker.

- Jeg vet hva som utløste det. Jeg har alltid vært redd for det du ikke kan se, som virus og bakterier. I 1991 sendte NRK programmet «Dyrene som lever i, av og på mennesket», om tarmparasitter og midd som lever på øyevipper. De forstørret opp en støvmidd og sa «disse bor i sengen din!» Jeg sov ikke i min egen seng på to uker.

Hele søskenflokken på tre har tvangstanker, men bare Julia sliter i det daglige. Hun ble sendt til BUP (Barne- og Ungdomspsykiatrisk) som 12-13-åring. Det var noe ved henne de ikke helt klarte å sette fingeren på, og for seks år siden fikk hun diagnosen bipolar type 2.

- Jeg ble veldig opptatt av å vise at de tok feil. Som voksen ser jeg at jeg er et skolebokeksempel: Alt jeg har gjort, er typiske ting man gjør når man har det sånn som barn!

Julia begynte å røyke som 11-åring, og da hun var 14 fikk hun bulimi.

- Det er ikke mulig å ha spiseforstyrrelser og ikke ha tvangstanker, det går hånd i hånd, sier hun. Julia var tenåring på Hamar på 90-tallet.

Narkotika

Hun tok senere med tvangstankene mine inn i narkotikamisbruk.

- Jeg kunne ikke bare spise en pille, jeg måtte spise så og så mange i et bestemt mønster. Jeg har dessuten vært full i flere år av livet, forteller hun.

Hun var en velfungerende alkoholiker, men skjulte det veldig godt. Takket være tvangstankene så alt veldig ordentlig ut.

Da Julia flyttet for seg i en alder av 16, stod hun opp tidlig for å skrubbe hele huset på knærne med grønnsåpe. Hver dag.

- Jeg klarte ikke å puste hvis jeg ikke fikk gjort det. Men da jeg senere sluttet å drikke, var det som et filter gikk bort. Jeg sluttet å skrubbe huset. Jeg har tenkt mye på hvor all tiden jeg har brukt på å vaske; jeg kunne sikkert bygd flere skoler i løpet av den tiden!

Trening som terapi

Flere hevder at fysisk fostring hjelper mot tvangstanker. Hvis det stemmer, har Julia – som er personlig trener – funnet drømmejobben.

- Jeg har alltid trent. Jeg begynte å turne og danse da jeg var veldig liten. Men jeg er også avhengig av å trene, og blir ganske vanskelig å ha med å gjøre ellers. En gang treningssenteret var stengt, gråt jeg i to timer før jeg gikk hjem og stengte meg inne, erindrer hun.

Hun har gått til samtaleterapi siden hun var 20, bortsett fra det siste halvannet året.

- Nå er det så lange ventelister og jeg er visstnok ikke hardt nok angrepet lenger. Men jeg savner noen å snakke med, og står på venteliste.

 I dag er Julia mye bedre. Hvis treningssenteret skulle være stengt nå, går hun heller hjem og trener der isteden.

- Jeg tror det handler litt om at jeg har blitt eldre. I dag er det veldig små ting som gjør at hverdagen går framover. Når jeg skal vaske eller skylle noe, må jeg gjøre det fem ganger. Den sjette gangen føles det «trygt» å drikke et glass vann. Selv om jeg jo skjønner at det er trygt uansett; jeg er klar over at det er helt irrasjonelt. Jeg er egentlig for smart til å la disse tingene skje, men klarer heldigvis å leve med problemene mine. Jeg har erfart at jeg ikke dør hvis jeg ikke lystrer tvangstankene. Det går jo bra!

STADIG BEDRE: Julia har hatt OCD siden hun var barn. I dag er hun bedre, men savner noen å snakke om tvangstankene med. FOTO: Julie Christine Krøvel
STADIG BEDRE: Julia har hatt OCD siden hun var barn. I dag er hun bedre, men savner noen å snakke om tvangstankene med. FOTO: Julie Christine Krøvel

Ritualene kan være timelange

Tvangslidelse - OCD - kan deles i to hovedgrupper etter symptomene: Tvangshandlinger og tvangstanker.

- Det kalles tvangslidelse fordi personene ikke klarer å la være å gjennomføre handlingene eller tankerekkene uten å få sterkt ubehag. Det skiller seg fra psykoser/vrangforestillinger vet at personen vet at dette er sykt/uriktige tanker, men klarer likevel ikke å legge dem fra seg, forteller DoktorOnlines psykiater, Nils Håvard Dahl.

- Tvangshandlinger er i all hovedsak vasking, sjekking eller telling. En vasker seg eller hjemmet etter et bestemt rituale når noe skjer. Ritualene kan være timelange, sier han.

Sjekkere og tellere

Sjekkerne sjekker at komfyren ar avslått, at vinduene er lukket, at dørene er låste og så videre. Ofte er dette også lange ritualer.

- For eksempel at du sjekker alt dette i hjemmet før en drar på jobb om morgenen. Så går du ut i bilen for så å gå tilbake for en ny sjekkerunde. Slik kan noen ha et tosifret antall sjekkerunder før de "får lov til" å dra på jobben, forteller psykiaten videre.

Tellerne kan telle hva som helst.

- Hvor mange VW de møter på vei til jobben, hvor mange av disse som er Golf, hvor mange av golfene som er blå, og hvor mange av disse igjen som har et registreringsnummer som slutter på et partall. Ofte har personene tanker om noe forferdelig som vil skje dersom de ikke utfører disse handlingene, forklarer Dahl.

Aggresive tanker

Tvangstanker går ofte på at en kan komme til å gjøre noe aggressivt. Dahl gir noen eksempler:

  • Ta forskjærerkniven og stikke i det lille barnet sitt.
  • Noe helt tabu som at presten ikke tørr gå på prekestolen, fordi han er redd for å komme med en lekse grov bannskap, eller trekke ned buksen for å onanere.
  • Eller at en har gjort noe meget alvorlig, som sykepleieren som ikke får fred etter vakt fordi hun er usikker på om pasienten på rom 7 faktisk fikk sin livsviktige astmamedisin eller ikke.

Tvangslidelser regnes for å være arvelige. En ser ofte at de går i generasjoner. Det er biologiske lidelser, og en vet hvor i hjernen feilen sitter.

- Det gjør at en i de aller alvorligste tilfellene kan behandle ocd med psykokirurgi der en "svir" de områdene i hjernen der årsaken til lidelsen sitter. OCD finnes også hos dyr, og lidelsen er en av få hvor de overhode ikke finnes placeboeffekt ved behandling, forklarer Dahl.

Behandling

Tvangshandlinger er noe lettere å behandle enn tvangstanker, forteller psyiakteren:

  • Psykoterapi i form av kognitiv terapi med eksponering og responsprevensjon (der man hindrer personen i å utføre tvangen) er førstevalg. Ved intensiv terapi kan mange bli kvitt tvangen etter noen dagers behandling.
  • Behandling med antidepressiva av typen SSRI er også virksom. Ofte må en bruke dobbelt så høye doser som i behandlingen av depresjon. Av en eller annen grunn får disse brukerne neste aldri bivirkninger. For de som ikke kommer til målet med dette, vil mange flere bli hjulpet om en legger til et antipsykotisk middel som risperidon i doser på halvparten av det en bruker ved psykoser.
  • I aller siste instans er psykokirurgi en mulighet.

Deler av artikkelen er hentet fra Kamille nr 1/2016.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Denne saken ble første gang publisert 20/03 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også