Stress

Stresser du før jul, bør du lese dette

Hvorvidt man takler stress handler om personlighet, ferdigheter og selvtillit.

FØRJULSSTRIA: Stress blir først negativt når vi føler at kravene og forventningene, overstiger kapasiteten og yteevnen vår, mener psykiateren.
FØRJULSSTRIA: Stress blir først negativt når vi føler at kravene og forventningene, overstiger kapasiteten og yteevnen vår, mener psykiateren. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock
Sist oppdatert

Mobiler skal tas, e-poster besvares, fly rekkes, barn trøstes, hunder luftes – og du er armer og bein med sprengt tidsskjema; dette er hva folk flest forbinder med stress og mas og nerver i høyspenn.

For mye stress, det vil si i for lang tid, ødelegger immunsystemet, sier Jan Pravsgaard Christensen.

Men får du tingene unnagjort i tur og orden og alt faller på plass i kjølvannet ditt, opplever du kanskje ikke dette som stress i det hele tatt.

– Da er du på høyde med oppgaven, sier psykiater Nils Håvard Dahl.

I mange situasjoner er en viss porsjon stress dessuten nødvendig.

Når en fiolinist går på scenen for å fremføre et musikkstykke, er det bare en fordel at kroppen er i beredskap. Finnes du ikke stresset presterer du heller ikke det lille ekstra. Da går alt på rutine.

For at vi skal yte vårt beste, må vi heller ikke være for avslappet.

– Stress blir først negativt når vi føler at kravene og forventningene, overstiger kapasiteten og yteevnen vår, mener Nils Håvard Dahl.

 

Fysiologisk respons

Rent fysiologisk er stress respons på virkelige eller innbilte reaksjoner hvor det autonome nervesystemet aktiveres og fører til økt utskillelse av adrenalin, noradrenalin og kortisol.

Disse hormonene setter i gang en rekke fight-or-flight-prosesser.

De mobiliserer skjelett, muskler, nervesystem, reflekser kort og godt kreftene våre. Det har vært en nødvendig overlevelsesstrategi siden tidenes morgen, både når man ble jaget – eller selv var jegeren.

– Man kan anta at fortidens jegere hadde en betydelig tenning, sier Nils Håvard Dahl.

For inntil et par mannsaldre siden visste folk knapt hva begrepet «stress» innebar.

– Selv om verden så helt annerledes ut bare for 100 år siden enn dagens multitaskende virkelighet, opplevde kona til fiskeren som ikke kom hjem fra havet, mer stress enn vi kanskje er i stand til å forestille oss, ifølge psykiateren.

 

Individuelt og allment

Samtidig er ikke stress noe som kan måles objektivt, men er en individuell opplevelse, og finner først og fremst sted i vårt eget hode og vår egen kropp.

Det som er stress for ett menneske kan være inspirerende utfordringer for et annet.

– Hvorvidt man takler stress handler også om personlighet, ferdigheter og selvtillit. Har man et positivt selvbilde og stor grad av mestringsfølelse blir man ikke så lett oppjaget. Har man en emosjonell og dramatisk personlighet, er det også lettere å bli stresset, mener psykiateren.

Ulike typer stress

Enkelte situasjoner vil trigge stress uansett. Ran, ulykker, voldtekt; plutselige katastrofer kan gi posttraumatisk stress-syndrom, og fysisk og mental alarmberedskap som varer over år – og lenge etter at trusselen er borte.

Men det kan også handle om langvarig slitasje på grunn av dårlige arbeidsforhold, omsorg for gamle foreldre, kronisk sykdom osv.

Begge deler kan gjøre deg sårbar for alvorlige lidelser.

Som sagt er ikke stress noen objektiv størrelse.

– Når man blir stresset over ikke å kunne fortelle venner om kostbare ferier til eksotiske reisemål eller vellykkede barn og barnebarn, er det kanskje på tide å ta noen verdivalg som kan minimalisere det indre trykket, sier Nils Håvard Dahl.

Prestasjonsstress

– Det ligger oftere dypere årsaker bak denne perfeksjonismen. Prestasjonsstress er kanskje den vanligste typen «hverdagsstress» som finnes, sier coach Marit Biong ved Coachingklinikken i Sandvika.

I mange år har hun jobbet med mennesker som sliter med å skulle strekke til.

– De fleste som kommer til oss på grunn av mye stress trenger å sortere hva som er egne og andres forventninger til dem, for så å kunne sette grenser for seg selv. Vi jobber ofte med selvtilliten og mestringsfølelsen, slik at man får større tro på at man har de evnene og ressursene som er nødvendig for å takle de oppgavene man står overfor. Når man endrer litt på måten man tenker og handler, slik at forventningene til deg selv og kapasiteten din kommer i balanse, vil dette gi større mestringsfølelse og selvtillit. På den måten vil det negative stresset bli mindre. Det trenger ikke heller ta mange coachingtimene, sier Marit Biong.

Denne saken ble første gang publisert 15/12 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også