Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD) eller dysmorfofobi er en psykisk lidelse.

- Den karakteriseres ved overdrevent opptatthet av en innbilt, eller eventuelt reell, men minimal, defekt ved eget utseende, forteller psykologspesialist og førsteamanuensis ved Psykologiske Institutt ved NTNU, Stian Solem.

I diagnosesystemet blir BDD betraktet som en lidelse relatert til tvangslidelse fordi det er en rekke overlappende symptomer og likhetstrekk mellom de to lidelsene.

- Overdreven opptatthet av eget utseende og opplevde defekter knyttet til utseende ligner på tvangstanker. Og den tilhørende tryggingsadferden i BDD, kan igjen minne om tvangshandlinger, sier Solem.

Feil på utseendet

- Personer som lider av den psykiatriske diagnosen dysmorfofobi har en sterk oppfatning av at det er noe feil på utseendet deres. Og det til tross for at de ser helt normale ut, bekrefter psykolog Jesper Enander ved Karolinska Institutet.

Han forteller at de som rammes av lidelsen har en forhøyet risiko for å begå selvmord og at diagnosen er forbundet med stor lidelse og sykemeldinger.

- Likevel har dysmorfofobi lenge vært en oversett lidelse, og det kan være vanskelig å få riktig hjelp for dem som lider av sykdommen, sier han.

Ifølge Solem har omtrent to prosent av verdens befolkning denne lidelsen og det gjelder totalt 17 prosent av alle som har hatt brystkirurgi.

- Det er ikke gjort slike kartlegginger i Norge, men det er grunn til å anta at tallene er omtrent de samme her, sier Solem.

Kirurgiske inngrep

Mange med BDD oppsøker ifølge studier klinikker for kosmetisk kirurgi, men ofte vil disse pasientene være mindre fornøyde etter operasjonen enn pasienter uten BDD.

- Epidemiologiske studier har videre foreslått at det kan være økt selvmordsfare for pasienter med brystimplantater, og det kan passe overens med studier som tyder på at selvmordsforsøk kan være relativt vanlig blant personer med BDD, sier Solem.

Det har ifølge psykologspesialisten også blitt foreslått at demografiske kjennetegn ved denne pasientgruppen forklarer den økte risikoen.

- Det er faktorer som etnisitet, røyking, alkoholinntak, alder, hyppigere skilsmisser og separasjoner, impulsivitet og økt forekomst av psykiske lidelser, sier han.

Ny behandling

For å øke tilgjengeligheten til behandling for denne pasientgruppen, har forskere ved Karolinska Institutet utviklet og testet en ny form for kognitiv adferdsbehandling gjennomført på internett.

- Resultatet var meget godt. Hver tredje pasient var helt helbredet etter tolv ukers behandling. Resultatet viser at internettbasert kognitiv adferdsbehandling er like god som tradisjonell kognitiv adferdsbehandling, sier Enander.

Av de 94 pasientene som deltok i studien, hadde mange vært syke i flere år og de hadde tidligere hatt kontakt med helsevesenet.

- Og hver femte deltager hadde foretatt mellom en og seks plastiske operasjoner for å forsøke å rette opp opplevde feil ved utseendet, sier han.

Økt livskvalitet

I studien ble deltagerne delt inn i to grupper.

En gruppe fikk internettbasert kognitiv adferdsbehandling, mens en kontrollgruppe fikk samtaleterapi.

- Etter behandlingen var avsluttet, hadde halvparten av personene i gruppen som fikk kognitiv adferdsbehandling redusert sine symptomer betraktelig og hver tredje person var altså helt helbredet. Behandlingen økte også deltagernes livskvalitet og reduserte depressive symptomer, sier Enander.

Forskerne håper nå at den nye behandlingen på sikt skal bli tilgjengelig i det offentlige helsevesenet slik at flere som lider av tilstanden kan få effektiv behandling.

- Det er også slik at en del personer med dysmorfofobi ikke søker hjelp på grunn av redselen for å oppfattes som overfladiske og ikke bli tatt på alvor. Flertallet av deltagerne i studien uttrykte at det var nettopp det at de kunne gjennomføre behandlingen på internett som gjorde at de søkte hjelp i det hele tatt, sier overlege ved Karolinska Institutet Christian Rück¨

Selvhjelp

Solem forteller at det er gjort flere, små behandlingsstudier på BDD.

De fleste går på kognitiv adferdsterapi der terapeuten jobber med å endre pasientens tankegang og adferd knyttet til lidelsen.

- Det er samme type behandling som ble brukt i den svenske studien, men forskjellen er at denne nye studien viser at behandlingen også kan foregå via et annet format – altså internettbasert behandling, sier Solem.

Han legger til at dette blir litt mer som selvhjelp, men at pasienten også har mulighet til å få noe terapeutassistanse under behandlingen, blant annet i form av kommunikasjon via meldinger.

- Det svenske forskningsmiljøet har demonstrert at slik behandling kan være nyttig for mange ulike psykiske lidelser, og lignende studier gjøres også i Norge for eksempel mot søvnvansker, sier han.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!