- Økt selvmordsfare for pasienter med brystimplantater

Fordi du ikke kommer ut av tankemønsteret.

Når grublingen tar overhånd, trenger du kanskje hjelp.

Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD) eller dysmorfofobi er en psykisk lidelse.

- Den karakteriseres ved overdrevent opptatthet av en innbilt, eller eventuelt reell, men minimal, defekt ved eget utseende, forteller psykologspesialist og førsteamanuensis ved Psykologiske Institutt ved NTNU, Stian Solem.

I diagnosesystemet blir BDD betraktet som en lidelse relatert til tvangslidelse fordi det er en rekke overlappende symptomer og likhetstrekk mellom de to lidelsene.

- Overdreven opptatthet av eget utseende og opplevde defekter knyttet til utseende ligner på tvangstanker. Og den tilhørende tryggingsadferden i BDD, kan igjen minne om tvangshandlinger, sier Solem.

Feil på utseendet

- Personer som lider av den psykiatriske diagnosen dysmorfofobi har en sterk oppfatning av at det er noe feil på utseendet deres. Og det til tross for at de ser helt normale ut, bekrefter psykolog Jesper Enander ved Karolinska Institutet.

Han forteller at de som rammes av lidelsen har en forhøyet risiko for å begå selvmord og at diagnosen er forbundet med stor lidelse og sykemeldinger.

- Likevel har dysmorfofobi lenge vært en oversett lidelse, og det kan være vanskelig å få riktig hjelp for dem som lider av sykdommen, sier han.

Ifølge Solem har omtrent to prosent av verdens befolkning denne lidelsen og det gjelder totalt 17 prosent av alle som har hatt brystkirurgi.

- Det er ikke gjort slike kartlegginger i Norge, men det er grunn til å anta at tallene er omtrent de samme her, sier Solem.

Kirurgiske inngrep

Mange med BDD oppsøker ifølge studier klinikker for kosmetisk kirurgi, men ofte vil disse pasientene være mindre fornøyde etter operasjonen enn pasienter uten BDD.

Seks gode råd mot angst

- Flere og flere sliter.

- Jeg levde med følelsen av at hver dag var den siste, og trodde det var vanlig

Kjersti (26) har vært schizofren siden barndommen.

- Epidemiologiske studier har videre foreslått at det kan være økt selvmordsfare for pasienter med brystimplantater, og det kan passe overens med studier som tyder på at selvmordsforsøk kan være relativt vanlig blant personer med BDD, sier Solem.

Det har ifølge psykologspesialisten også blitt foreslått at demografiske kjennetegn ved denne pasientgruppen forklarer den økte risikoen.

- Det er faktorer som etnisitet, røyking, alkoholinntak, alder, hyppigere skilsmisser og separasjoner, impulsivitet og økt forekomst av psykiske lidelser, sier han.

Ny behandling

For å øke tilgjengeligheten til behandling for denne pasientgruppen, har forskere ved Karolinska Institutet utviklet og testet en ny form for kognitiv adferdsbehandling gjennomført på internett.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

- Resultatet var meget godt. Hver tredje pasient var helt helbredet etter tolv ukers behandling. Resultatet viser at internettbasert kognitiv adferdsbehandling er like god som tradisjonell kognitiv adferdsbehandling, sier Enander.

Av de 94 pasientene som deltok i studien, hadde mange vært syke i flere år og de hadde tidligere hatt kontakt med helsevesenet.

- Og hver femte deltager hadde foretatt mellom en og seks plastiske operasjoner for å forsøke å rette opp opplevde feil ved utseendet, sier han.

Økt livskvalitet

I studien ble deltagerne delt inn i to grupper.

- Da jeg først fikk diagnosen ble jeg kjempesint. Jeg var jo ikke sånn!

Om å leve med bipolar lidelse, og om å leve med en som har bipolar lidelse.

En gruppe fikk internettbasert kognitiv adferdsbehandling, mens en kontrollgruppe fikk samtaleterapi.

- Etter behandlingen var avsluttet, hadde halvparten av personene i gruppen som fikk kognitiv adferdsbehandling redusert sine symptomer betraktelig og hver tredje person var altså helt helbredet. Behandlingen økte også deltagernes livskvalitet og reduserte depressive symptomer, sier Enander.

Forskerne håper nå at den nye behandlingen på sikt skal bli tilgjengelig i det offentlige helsevesenet slik at flere som lider av tilstanden kan få effektiv behandling.

- Det er også slik at en del personer med dysmorfofobi ikke søker hjelp på grunn av redselen for å oppfattes som overfladiske og ikke bli tatt på alvor. Flertallet av deltagerne i studien uttrykte at det var nettopp det at de kunne gjennomføre behandlingen på internett som gjorde at de søkte hjelp i det hele tatt, sier overlege ved Karolinska Institutet Christian Rück¨