Psykopat symptomer

Er du en psykopat?

Åtte tegn.

PSYKOPATISKE TREKK: Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsene av en psykopat, har du allerede kommet langt dersom det er din reelle diagnose. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

PSYKOPATISKE TREKK: Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsene av en psykopat, har du allerede kommet langt dersom det er din reelle diagnose. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Publisert Oppdatert

- I motsetning av det mange tror, er ikke psykopati en egen diagnose, sier rettspsykolog Pål Grøndahl.

Psykopatiske trekk blir mer riktig å si, men hvordan innser man at man selv faller under kategorien?

Drittsekk-karakteristikk

Det vil på mange måter virke som en fornærmelse å bli fortalt at man er en psykopat, eller har psykopatiske trekk.

- Det kan jo sies å være en "drittsekk-karakteristikk". De fleste ville nok reagert med å bli fornærmet eller opprørt over en slik anklage. Andre ville reagert med å ikke bry seg om hva du sier, de ville kanskje si at du lyver , forteller Grøndahl.

Tegnene er mange, og kan ikke sies å være tegn man med stolthet erkjenner at man innehar. I Grøndahls og Ulf Stridbeck nye bok "Rettspsykiatriske beretninger - Om sakkyndighet og menneskeskjebner" fra 2015, står disse stikkordene oppført under psykopatiske trekk:

  • Ufølsomhet, vansker for å ta innover seg andres følelser
  • Manglende skyldfølelse
  • Tyr lett til usannheter
  • Impulsivitet
  • Uansvarlighet
  • Overfladisk sjarm
  • Selvopptatthet
  • Uforpliktende, man sier at man skal gjøre noe, uten å gjøre det.

Lite sannsynlig med erkjennelse

Grøndahl forteller at han ville blitt forbauset dersom en psykopat nikket enig, og uten om og men godtar at han eller hun er psykopat.

- Det er nok ikke slik de ser seg selv, så det er lite sannsynlig at en med psykopatiske trekk vil tenke at dette er trekk som passer for dem, selv om det kanskje gjør det, sier Grøndahl.

Det er sannsynlig å tro at de som føler at beskrivelsen av en psykopat stemmer overens med en selv, har hørt det mange ganger av andre tidligere.

- Dersom man ofte hører at en skryter på seg ting eller at man ikke bryr seg om noe, kan man kanskje over tid innse at det ligger noe i det. Likevel vil det forbause meg om noen erkjenner at de har psykopatiske trekk uten videre, sier Grøndahl.

Stemmer karakteristikken for deg?

Dersom du kjenner deg igjen i beskrivelsene av en psykopat, har du allerede kommet langt dersom det er din reelle diagnose.

- Noen kan tenke at "joda, det passer vel", men de blåser likevel i det. Det vil sitte langt inne å erkjenne seg selv som en psykopat, eller en med psykopatiske trekk, forteller Grøndahl.

For Grøndahl er det vanskelig å si hvilken behandling som kan hjelpe mot psykopati, men et skritt i riktig retning vil være å søke hjelp. Man kan enten velge å oppsøke en psykolog eller psykiater privat, eller be om henvisning fra fastlegen til en behandler.

Psykologspesialist og formidler ved Tankesmed.no, Jan-Ole Hesselberg forteller at det er flere ting man ser etter når det settes en diagnose. Det er i hovedsak tre punkter;

1) Hvor mange av symptomene man har

2) Hvor mye de skiller seg fra normalen

3) Hvor plaget man er eller hvor store problemer de skaper

Ikke nødvendigvis psykopat

Det finnes også flere andre diagnoser som kan stemme overens med de ulike symptomene som viser psykopatiske trekk, eller Dyssosial personlighetsforstyrrelse, som er diagnosen WHO, og vi i Norge, bruker på pasienter med disse trekkene.

- Depresjon kan gi mange av de samme symptomene, de blir for eksempel ofte svært irritable og fokusert på seg selv. Narsisstisk personlighetsforstyrrelse, eller kanskje Asperger syndrom kan også gi flere av de samme symptomene, sier Hesselberg.

Dersom du skulle kjenne deg igjen i et eller flere av punktene ovenfor, mener Hesselberg at du generelt sett ikke trenger å bekymre deg.

- Altfor mange leser lister over symptomer og tror de er på kanten til å bli lagt inn. De aller, aller fleste symptomene du snubler over i diagnosesystemet som brukes av psykologer og psykiatere, forteller Hesselberg.

Spørsmålet er i hvor stor grad det skiller seg fra hvordan folk flest har det.

- Stort sett skyldes det ingenting, og du er helt normal. For øvrig: Om du bekymrer seg veldig for om du er psykopat eller ikke, så er det antakelig en god indikasjon på at du ikke er det, sier Hesselberg.

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag