Helsekonsekvenser av overtidsarbeid

Dette skjer med deg hvis du jobber mer enn åtte timer om dagen

Det er ikke sikkert du får gjort mer.

PASS PÅ: Prestasjonsevnene dine begynner å dale etter åtte timer på jobb, og deretter går det fort nedover for hver time.
PASS PÅ: Prestasjonsevnene dine begynner å dale etter åtte timer på jobb, og deretter går det fort nedover for hver time. Foto: FOTO: Colourbox
Sist oppdatert

Elsker du jobben din, og vil bare være liiiitt lenger på jobb i dag? Eller kanskje du hater den og bare vil hjem. Uansett utgangspunkt kan det ha noen helsekonsekvenser hvis du tilbringer mye tid der.

- Det er fare for stress, men også en risiko for utvikling av angst, depresjoner og fysiske plager ved for mye jobb, og for liten tid til fritid og hvile, sier generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen.

Videre forklarer hun at dette gjelder uavhengig av om du har andre forpliktelser i livet som småbarn, familie eller bare deg selv å tenke på.

- Opplevelse av stress kan være en konsekvens av for mye jobbing.

Lange arbeidsuker

Arbeidsmiljøloven operer med ni timer som normalarbeidsdag. Men i løpet av sju dager kan du bare jobbe 40 timer. De fleste arbeidsplasser har imidlertid åtte timer som normalarbeidsdag - da blir det 40 timer i uken når du jobber fem mandag til fredag. Jobber du mer enn 40 timer i uken, er det overtid.

Det er fullt mulig å avtale å jobbe overtid, inntil 200 timer i året. Men hvis du jobber mye overtid, bør du være klar over at dette kan påvirke helsen din.

- Risikoen for å gjøre feil eller skade seg øker jevnt gjennom arbeidsdagen. Når du passerer åtte timer, øker den raskere.

Det forteller forsker i avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi hos Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), Jenny-Anne Sigstad Lie.

- Jobber du mer enn åtte timer om dagen over tid, trenger du nok fridager innimellom for å hente deg inn igjen.

Lie har forsket på arbeidsmiljø og helse, og i 2014 ga Stami ut en rapport om nettopp dette, som gir et samlet og kvalitetssikret bilde av status og trender innen internasjonal forskning på feltet.

Der viser de blant annet til en rekke studier som har dokumentert at lange arbeidsdager er assosiert med økt risiko for arbeidsrelaterte ulykker og uheldige hendelser. Studier indikerer også at risikoen øker for at yteevnen gradvis blir redusert ved arbeid utover åtte timer per dag. Ifølge Lie viser noen studier at du helst bør unngå komplisete og sikkerhetskritiske oppgaver de siste timene av en arbeidsdag.

- Overtid kan ikke alltid planlegges, og funksjonsnivå og risiko for uheldige hendelser henger sammen med hvilke oppgaver du har, hvor aktiv du er, eller om det kanskje er en hvilende vakt.

Dårligere søvn

- Det som kom tydeligst frem som negative helsekonsekvenser av lange arbeidsdager, var søvnproblemer, funksjon- og egen sikkerhet for ansatte og tredjepart, forteller Lie, og legger til:

- Sover du dårlig, fungerer du dårligere. Da har du større sjanse for å gjøre noe du ikke skal, og være uoppmerksom.

Det er greit å huske på at ved for lite søvn blir du både uoppmerksom, presterer dårligere og gjør flere feil. Alt dette uten at du er klar over det, du er ubevisst på den fallende prestasjonen.

- Lange arbeidsdager nedsetter oppmerksomhet, kognitiv funksjon, informasjonsbearbeiding og de motoriske ferdighetene dine. Det er derfor svært vesentlig hvor mye og hvor ofte du får hvile, sier Lie.

Invester i kvalitetstid

Gundersen anbefaler at du investerer i søvn, fysisk aktivitet og tid med familie og venner dersom du jobber mye. Det er viktig for å styrke den psykiske helsen.

- På spørsmål om hva du ville gjort annerledes dersom du skulle leve på nytt, svarer ofte eldre mennesker at de skulle ønske de hadde jobbet litt mindre, og vært mer sammen med folk de var glade i.

Hun mener det er smart å høre på folk som har gjort det samme før deg.

- I sum vil jeg si at overtidsarbeid bør begrenses.

Depresjoner og angst

- Stressreaksjoner er normale, fysiske responser fra kroppen som settes igang når du føler deg truet, og du kan bli syk av stresshormonet kortisol, forklarer Gundersen.

I STAMIs rapport, viser også studier at lange arbeidsøkter øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, og at lange arbeidsuker gir om lag 40 prosent økt risiko for å utvikle sykdommen.

Ny forskning viser også, ifølge rapporten, at lange arbeidsuker er funnet å gi økt risiko for å utvikle depressive symptomer og angst.

- Faren ved å leve under stress over tid, er at uro og belastninger kan gli over i en depressiv tilstand. Forskning viser at det er en sammenheng mellom stress og depresjoner, og stress og hjerte- karsykdommer, forklarer Gundersen, og legger til:

- Det er viktig å huske på at ikke alle er utsatt for sykdommer selv om de er utsatt for like mye stress.

Noen er mer mottakelig for stress enn andre, mens enkelte tåler større belastninger.

- Stress er ofte forbundet med psykosomatiske symptomer, som er kroppslige symptomer med psykiske årsaker, forklarer psykologen.

Sunn livsstil og lange pauser

Den naturlige døgnrytmen din kan fort bli svekket om du sitter 12-14 timer på jobb hver dag.

- Lange dager virker inn på det daglige livet du ellers ville levd, og virker inn på måltider, trening og fritid. Du kan få endrede livsstilsvaner ved at du for eksempel spiser usunn ferdigmat og at du sitter mer stille, sier Lie.

Gundersen anbefaler at du investerer i fysisk aktivitet, både for å bygge, og styrke den psykiske helsen.

Derom du imidlertid noen dager, eller i en lengre periode har nødt til å jobbe lange dager og mye overtid, kan du tilrettelegge for og planlegge det på en god måte.

Lie forteller at det har mye å si hvor ofte du tar pauser og hvor lange de er.

- Hva gjelder ulykker, viser studier at jo lengre tid det er siden forrige pause du hadde, jo høyere er risikoen for at du gjør en feil.

Hun anbefaler at du i perioder med mye jobb prøver å leve så sunt som mulig, holde deg i form, spise som du pleier, ha et nettverk med folk som kan tilby deg sosialt samvær og, ikke minst, sove så mye du kan.

Hjerte- og karsykdommer

Det er ikke bare stress og psykiske plager du kan møte på dersom du jobber mye. Fysiske sykdommer kan også bli en konsekvens, hvor hjerte- og karsykdom er den mest studerte.

- Mens søvn og stress er problemer du kan få etter å ha jobbet mye over kort tid, tar hjerte- og karsykdom, som hjerneslag, tid å utvikle. Du merker det ikke nødvendigvis før det er gått noen år, sier hun, og fortsetter:

- Den økte risikoen for hjerte- og karsykdommer henger i stor grad sammen med livsstilsendringer knyttet til lange arbeidsdager.

Og lever du mer usunt enn du ellers ville gjort dersom du jobber lenge? Livsstilsfaktorene henger ofte sammen, og kan være medvirkende til den økte risikoen for sykdom i hjerte og kar.

- Kanskje må du kaste i deg maten, du får ikke trent eller du røyker mer, sier hun.

Frivillig på jobb?

Gundersen forteller at stress i noen tilfeller kan bidra positivt, fordi det fører til at du yter ditt beste og presterer bedre enn du kanskje ellers ville gjort.

- Det er når stresset oppleves overveldende at du må bremse ned, sier hun, og fortsetter:

- Støtte og omsorg fra omgivelsene dine gir ofte en beskyttende effekt, i tillegg til at du setter mindre krav til deg selv.

Lie legger til at hvis du er interessert i jobben du gjør, og selv har vært med på å ta avgjørelsen om din egen arbeidsplan, er situasjonen litt annerledes.

Og for enkelte kan tanken om at du tjener mer være pådriveren til mer arbeid.

Får du oppgavene trekt nedover hodet, virker det mer psykisk negativt på deg.

- Det er en fordel om du liker jobben. Har du medbestemmelse, tåler du det bedre, avslutter Lie.

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på vårt ukentlige nyhetsbrev her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Denne saken ble første gang publisert 31/10 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også