E-terapi

Får terapi på nett

Snart kan det bli mulig å ha timer med psykologen på internett.

HJEMMEHJELP: Tormod Rimehaug tror at e-terapi kan bli vanlig om noen år, hvis helsemyndighetene er villige til å bruke penger på å utvikle metoden.
HJEMMEHJELP: Tormod Rimehaug tror at e-terapi kan bli vanlig om noen år, hvis helsemyndighetene er villige til å bruke penger på å utvikle metoden. Foto: Foto: Crestock
Sist oppdatert

Et norsk forskningsprosjekt har tatt for seg muligheten for å få terapi med psykologen din over internett, også kalt e-terapi.

- Tidligere har det vært forsket på rådgivning og selvhjelp som foregår bare på nett, men vi tror en kombinasjon av anerkjent psykoterapi og e-terapi kan være forsvarlig og nyttig, sier Tormod Rimehaug og Marianne Skogbrott Birkeland, to av forfatterne bak to artikler i neste nummer av Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

«TankeBanken»

Tre pasienter og like mange psykologer har vært med i studien, og pasienten og psykologen kjente hverandre fra før.

Nettløsningen som brukes kalles «TankeBanken». Informasjonen som sendes i «TankeBanken» er like godt sikret som en nettbank. Pasientene får svar av psykologen sin innen tre dager.

- Mange bor langt unna psykologen sin. Man kan tenke seg en løsning der man kommer til vanlig time en gang i måneden, men holder kontakten og jobber videre via nett, sier Marianne Skogbrott Birkeland, psykolog ved HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen.

FORSKET PÅ E-TERAPI: Psykologene Kjersti Arefjord, Marianne Skogbrott Birkeland, Terje Jøraas og Tormod Rimehaug har forsket på e-terapi og er også forfattere bak to artikler om emnet i Tidsskrift for Norsk Psykologiforening.
FORSKET PÅ E-TERAPI: Psykologene Kjersti Arefjord, Marianne Skogbrott Birkeland, Terje Jøraas og Tormod Rimehaug har forsket på e-terapi og er også forfattere bak to artikler om emnet i Tidsskrift for Norsk Psykologiforening.

Større tilgjengelighet

- Større likhet i tilgang til helsetjenester er et uttalt mål fra norske helsemyndigheter. En slik løsning kan gjøre det lettere for dem som bor i grisgrendte strøk, når pasientene ikke blir avhengige av å reise lang vei til avtaler for å få hjelp, sier Tormod Rimehaug, som til daglig jobber ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), Midt-Norge, NTNU.

- Fortsatt høye kostnader

Pål Kraft, professor ved Universitetet i Oslo og direktør for forskning og utvikling i firmaet Changetech, synes noe av hovedpoenget faller bort når man må ha en psykolog i den ene enden.

- Noe av poenget med e-terapi, slik jeg ser det, er høy tilgjengelighet og lave kostnader. Hvis man setter inn en terapeut i den ene enden blir det like høye kostnader, og da faller poenget bort, mener Pål Kraft.

Hjelp for alkoholvaner på nett

- Men jeg er veldig positiv til e-terapi, så lenge man rendyrker formen.

Changetech utvikler digitale programmer som kan hjelpe mennesker med adferdsendring. Dette skjer ved bruk av digitale kanaler som Internett og mobil.

Til våren er det første programmet, «Balance», klart for lansering. Med programmet blir du bevisst på dine alkoholvaner, og du får hjelp til å endre vanene hvis det er behov for det.

Ikke brukervennlig nok

Tormod Rimehaug og Marianne Skogbrott Birkeland er klar over at «Tankebanken» er en løsning som ikke passer for alle.

På grunn av sikkerhetsløsningene er det nødvendig å ha kjennskap til og være komfortabel med å bruke PC og internett, og brukervennligheten må bli bedre hvis flere skal benytte seg av e-terapi. Pasienten må også ønske å komminusere via pc-tastaturet.

Før det blir gjort mer forskning vet man heller ikke nok om hvilken typer diagnoser eller problematikk e-terapi kan passe for.

Vil helst se pasienten

Noen pasienter synes at nærheten til psykologen er avgjørende for terapien, og noen psykologer har uttrykt bekymring fordi man ikke ser kroppsspråk og sinnsstemning hos pasienten når man kommuniserer i «TankeBanken».

En av testpersonene i studien sier også at hun setter pris på nærheten til terapeuten i tradisjonelle timer, fordi hun da kan nyansere og utdype utsagn når hun ser hvordan terapeuten reagerer.

Fanger opp andre spor i tekst

Likevel opplevde en av psykologene i studien å oppdage spesielle problemer med pasienten gjennom nettet. Det viste seg at uheldige effekter av medisinene pasienten hadde fått hos andre behandlere, var under utvikling.

Etter at dette ble fanget opp kunne terapeuten gripe inn.

- Man plukker opp og formidler forskjellige ting på nett og i vanlige timer hos terapeuten. Noen ganger får man vite mer mer, eller pasienten legger igjen tegn til bekymring som man ikke ville fått vite om uten denne fjernkontakten, sier Tormod Rimehaug.

Lettere å fortelle vanskelige ting

Liv er en av pasientene som har prøvd e-terapi.

«Liv syntes hun kunne være mer direkte i TankeBanken, og det var lettere å fortelle om vanskelige og personlige ting. Det hendte imidlertid at hun fortalte mer enn hun i utgangspunktet hadde tenkt å fortelle,» skriver forfatterne i artikkelen.

Flere har vært bekymret for de lite gjennomtenkte innleggene man kan se i nettforum, skal smitte over på e-terapi.

- Det kan være positivt å våge å snakke om det vanskelige, men man fryktet at psykoterapi via nettet kunne føre til en uheldig lav terskel for å være selvavslørende, si uakseptable ting, og avsløre for mye for tidlig i terapien. Ukritisk selvavsløring kan man se i ulike nettforum, men denne effekten kan se ut til å henge sammen med anonymiteten, og ikke avstanden nettet gir, sier Rimehaug.

Les også:

Lene Marlin: - Går gjerne til psykolog igjen

Hvilken terapi skal du velge

10 krav til en god terapeut

Snakker friere på nett

I studien var ikke dette noe problem, og forfatterne tror at det er fordi pasienten og terapeuten kjente hverandre før de begynte med terapi via «TankeBanken». Pasienten var ikke anonym.

SNAKKER FRIERE: Noen opplever at det er lettere å snakke om de vanskeligste problemene på nett.
SNAKKER FRIERE: Noen opplever at det er lettere å snakke om de vanskeligste problemene på nett. Foto: Foto: Crestock

For noen må man bryte en stor barriere for å snakke om problemene sine foran en annen person i en terapitime. Da kan nettet være en kanal der man snakker mer fritt.

- Pasientene kan tenke og reflektere i fred for seg selv før de skriver, og de kan bearbeide og sortere følelsene sine på en annen måte, sier Marianne Skogbrott Birkeland.

Både pasient og terapeut har også mulighet til å gå inn senere for å lese det de har sendt og det de har motatt.

Større ansvar for pasienten

- Jeg tror også at pasientene føler at maktbalansen mellom terapeuten og dem selv er mer jevnt fordelt på nett. Det krever også at pasienten må ta mer ansvar for sitt eget liv, noe som kan være positivt for framgang i terapien, sier Marianne Skogbrott Birkeland.

Fortsatt gjenstår det mye forskning på feltet.

Nytt prosjekt med «TankeBanken»

- Vi må finne ut mer om hvilket potensiale e-terapi har, og hvem det passer for. Det er også viktig å bare bruke løsninger med høy sikkerhet, men på samme tid god brukervennlighet. Vi må ta vare på det beste fra begge direkte psykoterapi og e-terapi og finne en god måte å kombinere dem på, sier Tormod Rimehaug.

Nå planlegger Rimehaug et nytt prosjekt for å prøve ut «TankeBanken» i forhold til selvskading hos unge voksne og ungdom. Han håper å få med behandlere som arbeider med Dialektisk Atferdsterapi, og er interesert i å kombinere dette med e-terapi.

Les mer på:

Klikk Helse

Denne saken ble første gang publisert 02/04 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også