Selv om vi går lysere tider i møte, er vintermørket fortsatt over oss. For mange er januar og februar årets tyngste måneder, med lite dagslys, kaldt vær og laber energi.

For noen av oss blir det alvorlig.

Vinterdepresjon, også kalt Seasonal Affective Disorder (SAD), er et kjent begrep både her til lands og internasjonalt.

Mens en av ti rammes av vinterdepresjon, er det dobbelt så mange som rammes av mørketidsplager.

Men ekspertene strides om depresjonen som spesielt opptrer i vintermånedene er fakta eller bare en myte.

Ikke mer deprimerte i nord

Flere studier fra UiT Norges arktiske universitet bryter med forestillingen om at mørketida forårsaker en deprimert befolkning.

I en fersk doktorgradsavhandling undersøkte psykiater og doktorgradsstipendiat May Trude Johnsen, psykiater og prosjektleder Trond Bratlid og andre medarbeidere om årstidsvariasjoner i dagslys i nord hadde betydning for forekomst av søvnproblemer og psykiske plager.

Symptomer på vinterdepresjon

  • Tretthet og økt søvnbehov. Dette kan forstyrre døgnrytmen og føre til ulike søvnproblemer.
  • Mangel på tiltakslyst og energi. Mindre interesse for jobb og aktiviteter.
  • Økt matlyst, særlig etter søtsaker. Kan føre til vektøkning.
  • Liten sosial aktivitet. Ønsker ikke å møte folk.
  • Depressive tanker og nedstemthet.
  • Generell følelse av utilpasshet.

(Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer)

Konklusjonen var at de aller fleste nordpå greide mørketida overraskende bra.

Studien viste ingen særlig sesongvariasjon på forekomsten av psykiske plager. Utbredelsen av psykiske plager i Nord-Norge var faktisk lavere enn gjennomsnittet for Norge.

Søvnproblemer var derimot mer utbredt på vinteren enn om sommeren.

Er du deprimert eller sliten og trøtt? Det finnes en test du kan ta, som kan hjelpe deg å finne svaret.

- Væravhengig ubehag

- Mørketiden kan oppleves som en tung tid for mange, men det er ikke det samme som å være deprimert. Jeg mener vinterdepresjon er en myte og et oppkonstruert begrep. Ingen av våre undersøkelser i Nord-Norge tyder på høyere forekomst av depresjon hos befolkningen om vinteren, sier Vidje Hansen, professor ved UiT Norges arktiske universitet og psykiater og forskningsleder ved Nord-norsk psykiatrisk forskningssenter, til klikk.no.

Teorien om at mangel på dagslys skal føre til depresjoner vinterstid, ble lansert av den amerikanske forskeren Norman Rosenthal og hans forskergruppe i 1984. Seasonal Affective Disorder (SAD), eller vinterdepresjon på norsk, slo godt an i det internasjonale forskningsmiljøet og har siden det blitt et kjent begrep.

Spørreskjemaet de amerikanske forskerne laget for å kartlegge variasjon i humør og adferd knyttet til de forskjellige årstidene, fanget ikke opp depresjon, ifølge Hansen.

- Jeg mener skjemaet fanger opp et mer væravhengig ubehag. Problemene mange opplever i mørketida er søvnvansker og energitap, ikke depresjon, mener Hansen, som har jobbet innen psykiatrien i Nord-Norge siden 70-tallet.

5-10 prosent sliter

Andre studier tyder derimot på at vinterdepresjon er en hard realitet for mange. Ifølge tall fra Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer lider 5-10 prosent av befolkningen av vinterdepresjon.

MØRKETID: Hypotesen er at det er mangel på variasjon i lys som fører til søvnvanskene om vinteren.=

MØRKETID: Hypotesen er at det er mangel på variasjon i lys som fører til søvnvanskene om vinteren. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Ifølge disse tallene kan så mange som 400.000 nordmenn slite med vinterdepresjon, og opptil 800.000 kan ha såkalt sub-SAD, lettere symptomer av samme karakter. Disse tallene er imidlertid usikre.

- Bør behandles

- At vi mennesker reagerer på lys og mørke, synes jeg er helt naturlig. De fleste merker en viss forskjell på humør etc når vårsolen kommer. Det er de som har mest plager om vinteren som bør behandles. Dette synes jeg er naturlig å gjøre, på samme måte som med mange andre psykiske lidelser. Å kalle vinterdepresjon en myte, synes jeg er merkelig. Men å tenke at det er naturlig med humørsvingninger i løpet av mørketiden, er jeg ikke uenig i, sier Bjørn Bjorvatn, professor ved Universitetet i Bergen og leder ved Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno), til klikk.no.

Tunge tanker og søtsug

Vanligvis melder symptomene seg på høsten/tidlig vinter og går over når våren melder sin ankomst.

Typiske symptomer på såkalt vinterdepresjon er tretthet, økt søvnbehov, mangel på tiltak og energi, økt matlyst og en spesiell trang etter søtsaker, depressive tanker og følelse av meningsløshet, liten sosial aktivitet og en generell følelse av utilpasshet.

- De fleste av oss sliter litt i mørketiden, men de trenger ikke å ha en behandlingstrengende depresjon av den grunn. I en norsk undersøkelse rapporterte rundt 90 prosent av den norske befolkningen forskjell i humør, søvn og våkenhet om vinteren sammenliknet med sommeren. Dette regnes som normalt i vår del av verden, sier Bjorvatn.

Bør oppsøke hjelp

Han peker på naturen går i dvale når høst og vinter kommer og at det er naturlig at vi mennesker gjenspeiler noe av dette. Men for noen slår det så dramatisk ut og de trenger behandling for vinterdepresjon.

- Når bør man oppsøke profesjonell hjelp?

- Når plagene er så store at hele livsførselen endres. Ca 5-10 prosent ser ut til å være så plaget at behandling bør vurderes. For enkelte blir disse problemene så dominerende at man enser livet for uutholdelig og meningsløst, sier Bjorvatn, og understreker at poenget ikke er å sykeliggjøre befolkningen, men å diagnostisere og videre hjelpe de som trenger behandling.

1 av 5 har søvnforstyrrelser

Selv om studier ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø ikke viste sesongvariasjon psykiske plager blant deltakerne, fant de at flere har søvnproblemer om vinteren.

- I overkant at 20 prosent av befolkningen i Nord-Norge har tilbakevendende problemer med å sove om vinteren. Det er innsovningsfasen som er problemet. Mange blir ikke trøtte om kvelden, blir liggende og vri seg, sovner sent og får dermed for lite søvn i løpet av natta, forklarer psykiater Vidje Hansen.

Hypotesen er at det er mangel på variasjon i lys som fører til søvnvanskene.

Dagslys spiller en viktig rolle i reguleringen av søvn og døgnrytme ved å blant annet virke inn på utskillelsen av melatonin og serotonin i hjernen.

Når det er lite dagslys kan produksjonen av disse stoffene komme i ulage og forstyrre søvnen.

Gå en tur!

- Hva kan de som bare er litt slappe og trøtte selv gjøre for å lette vintermånedene?

- Akkurat dette er det ikke noen forskning på, men det kan hjelpe å gå en tur ute mens det ennå er lyst, for å oppleve det lille dagslyset som er. Å holde seg i aktivitet og tilbringe tid ute er alltid fordelaktig for ens egen velvære, sier Vidje Hansen.

Råd for vintermørket

Ifølge Norsk helseinformatikk hjelper disse rådene mot vinterdepresjon: (link: http://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/depresjon/vinterdepresjon-29704.html?page=4 )

  • Oppsøk lys: Reis til Syden og få sol. Har du ikke muligheten til dette, kan du vurdere behandling med kunstig dagslys. En halvtime foran lyslampe hver dag i to uker kan være nok for hele vinteren. Husk å rådfør deg med en lege. Solarium har ingen effekt.
  • Lys opp omgivelsene: Trekk fra gardinene og skru opp lysene på jobb. Gå deg en tur ute om dagen. Lys opp hjemmet ditt.
  • Lad opp batteriene: Forbered deg til mørketiden ved å få masse lys om sommeren og høsten. Det kan være forebyggende og gjøre deg mye bedre rustet til å møte vinteren.
  • Sov godt: Søvn og bra døgnrytme er viktig for din mentale tilstand. Jevnlige forstyrrelser i din biologiske klokke kan fort føre til dårligere søvn og trøtthet.
  • Beveg deg: Det er påvist at trening og mosjonering generelt har en positiv effekt på depresjoner.

Les også:

Test deg selv: Har du et alkoholproblem?

Fem tegn på at du får for lite søvn

Kveldsspising kan gjøre deg fet

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!