Depresjon
Dette gjør du når en du kjenner er deprimert
Enkle råd til hva pårørende ved depresjon kan gjøre.
Depresjon er den vanligste psykiske lidelsen i Norge i dag, og blir sett på av mange som den nye folkesykdommen.
Men hva gjør man når en som står en nær blir deprimert? Vi forteller deg hvordan du som pårørende skal takle denne sykdommen.
Depresjoner er langsomme - ta tiden til hjelp
Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet lider mellom seks og tolv prosent av befolkningen til enhver tid av en mildere eller sterkere form for depresjon.
Mange av oss vil derfor en eller annen gang i løpet av livet selv oppleve å bli deprimert eller erfare at en som står oss nær, får denne diagnosen.
Hvis man opplever at enten kjæresten, ektefellen, et familiemedlem eller en venn kommer inn i en depressiv periode, må man først og fremst huske på at depresjoner er langsomme, og at de tar tid å komme ut av.
- Man må ta tiden til hjelp. Som pårørende må man ha forståelse for at det ikke går over på 1-2-3, forteller psykolog Pål Johan Karlsen.
Konfrontasjoner kan gjøre vondt verre
Andre råd for pårørende
1. Helsedirektoratet råder folk som har psykiske lidelser til å bevege seg. Som pårørende kan du derfor foreslå spaserturer eller en annen form for fysisk aktivitet.
Bevegelse påvirker humøret, gir energi, reduserer stress og bedrer forholdet til egen kropp.
2. Prøv å få personen som lider av depresjon til å spise regelmessig og sunt.
Går det for lang tid mellom hvert måltid, går dette utover humøret, forteller ernæringsfysiolog Vibeke Landaas.
- Enkelte mangler på vitaminer og mineraler kan gå ut over humøret og kan gi depresjon, for eksempel mangel på vitamin C. Derfor er det viktig å spise både sunt og variert, sier hun.
Hun forteller også at man daglig bør få i seg Omega 3 fordi dette er av betydning for den mentale helsen vår.
3. Alkohol kan forsterke de negative følelsene, og man bør derfor ikke foreslå aktiviteter som inkluderer dette.
I tillegg er det vanlig å oppleve angst- eller depresjonssymptomer dagen etter at man har drukket. Helsedirektoratet råder derfor folk som er plaget av dette til å drikke mindre.
4. Prøv å få vedkommende til å få nok søvn da dette er viktig for god psykisk helse.
- Depresjoner er en mental lidelse og setter seg langt dypere enn vanlige følelser, opplyser Karlsen.
Han oppfordrer venner og familie til å vise stor omtanke og akseptere at den som lider av depresjon, ikke vil ha «normale» reaksjoner på en stund.
- Det kan komme lite godt ut av stadige konfrontasjoner, de kan tvert imot forsterke depresjonen fordi vedkommende føler seg lite verdt og kjenner sterk skyldfølelse, sier psykologen.
Han påpeker at alenetid ofte kan gjøre vondt verre, og at det derfor er viktig å være i aktivitet og møte andre mennesker - her kan venner og familie bidra mye.
Tilby for eksempel å ta en spasertur sammen for å se på andre mennesker, barn og dyr i parken, og for å oppleve at det ikke er sant at alt er håpløst.
Det er viktig at den som lider av depresjon får oppleve at det fortsatt er mye i livet å glede seg over.
Bedre å spørre enn å late som ingenting
I Helsedirektoratets brosjyre «Enkle råd når livet er vanskelig» skriver de at det beste man kan gjøre når man opplever at en man er glad i har det vanskelig, er å vise at man bryr seg.
Mange vegrer seg nok for å spørre fordi man er redd for å gjøre ting verre, men det er mye bedre å spørre enn å late som ingenting.
Et enkelt råd Helsedirektoratet kommer med, er å tenke tilbake til da du selv var ordentlig nedfor og tenke etter hva du da skulle ønske at de rundt deg gjorde eller sa. Husk at ofte kan en god samtale være nok.
Her er Helsedirektoratet råd for deg som er pårørende:
- ta deg tid til å lytte. Vær tålmodig og snakk lite selv
- vis at du lytter og ønsker å forstå. Gjenta gjerne det du opplever at den andre sier, for å sjekke at du har forstått det rett
- la den andre få snakke. Ikke bruk samtalen til å komme med dine egne historier eller følelser
- gi anerkjennelse og støtte. Ros den andre for å ta opp problemet og dele følelsene sine med deg
- hjelp til med å rydde. Prøv å dele opp og strukturere store problemer
- gi heller innspill enn råd. Still spørsmål som kan bidra til at den andre finner løsninger selv
- let etter lyspunktene. Gi styrke ved å minne om det den andre gjør bra og lykkes med
- tål stillhet. Det er plass til pauser i en god samtale
- avklar forventninger. Få klarhet i hva den andre venter at du skal gjøre etter samtalen
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 23/09 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.