Fri meg fra bakteriehelvetet!

DE VANLIGSTE TVANGSTANKENE:

- Hyppig og langvarig vasking

- Frykt for dørhåndtak og andre skitne eller smittebærende gjenstander

- Hyppig sjekking av at dører er låst eller at komfyren er skrudd av

- Overdreven frykt for at familiemedlemmer skal dø

- Følelse av å måtte ta på visse ting, eller at visse rutiner må utføres på en spesiell måte

- Frykt for å volde andre skade

Går du med en vedvarende frykt for at familiemedlemmer skal dø? Eller sjekker du alltid flere ganger om du har husket å låse døren?

Rammer opptil 30 prosent

Slike tvangstanker rammer opptil 30 prosent av befolkningen i kortere eller lengre perioder av livet.

- Det er veldig vanlig å ha innslag av tvangstanker og tvangshandlinger, sier psykolog Jarle Eknes til klikk.no.

Oppstår av utrygghet

Tvangstanker er tanker man ikke greier å skyve unna og handler ofte om noe man mener er farlig.

- Tvangstankene oppstår fordi man føler seg utrygg. Man søker trygghet ved å gjøre ting flere ganger eller å etablere ekstreme rutiner, sier psykolog Einar Hjertø.

System og kontroll

De vanligste formene for tvangstanker er ekstrem smittefrykt, utpreget kontroll- eller ordensbehov og at man stiller enkelte spørsmål om og om igjen.

Les også: Å leve med sexkomplekser

Tvangstenkere er ofte sykelig opptatte av system og symmetri. For mange gir det utslag i at de telle noe eller unngå

ALDRI REN NOK: Tvangstanker kan få deg til å skrubbe hendene i timevis.

ALDRI REN NOK: Tvangstanker kan få deg til å skrubbe hendene i timevis. © Illustrasjonsfoto: Crestock.com

enkelte tall, at de må berøre visse gjenstander eller at de må gå over dørterskler på en bestemt måte.

- Tvangstanker om smitte og urenhet er også typisk. Det dreier seg om overdreven opptatthet av skitt og bakterier som resulterer i svært grundig og hyppig eller ritualisert håndvask, sier Jarle Eknes.

De mest pliktoppfyllende

Opptil tre prosent har så vanskelige tvangstanker eller -handlinger at de får diagnosen tvangslidelser. Fagpersoner mener det reelle tallet kan være høyere, og at det er mange som lider i det skjulte.

- Ofte er det de snilleste og mest pliktoppfyllende av oss som lider av tvangstanker, sier Jarle Eknes.

Tar overhånd

De fleste lider av tvangstanker i kun en kort periode av livet, eller i så liten grad at det ikke går ut over livskvaliteten.

Spør deg selv ...

Følgende tre spørsmål stilles gjerne for å klargjøre om du har en tvangslidelse. Bekreftende svar på ett av spørsmålene gir sterke holdepunkter for diagnosen:

  • Har du tanker som stadig kommer tilbake, som gjør deg nervøs og som du ikke klarer å bli kvitt uansett hvor hardt du prøver?
  • Holder du ting ekstremt rene eller vasker du hendene svært ofte?
  • Må du sjekke og kontrollere ting mer enn andre?

Les mer her (Pasienthåndboka)

- Men når tvangstankene varer lenge eller tar overhånd over livet ditt, bør du søke råd, sier Einar Hjertø.

Les også: Hvilken terapi skal du velge?

Behandling

Det finnes hjelp å få hvis du er rammet av tvangstanker eller har fått diagnosen tvangslidelse.

- Kognitiv atferdsterapi er den behandlingen som virker best mot tvangslidelser. Behandlingen går ut på å konfrontere deg med frykten som ligger bak tvangstankene, sier Jarle Eknes.

- Det finnes medisiner av typen antidepressiva som kan virke bra i rundt femti prosent av tilfellene, men tvangstankene kommer stort sett tilbake når du slutter med dem. Psykoterapi, i form av eksponeringsterapi, er derfor førstevalget, mener Einar Hjertø

- Hva med deg?

"Tvungen" debatt: Har du kjent en snev av tvangstanker noen gang?

Roger Øversveen

Går gjerne til psykolog igjen

Superstjernen Lene Marlin har lært seg å gi mer blaffen, og det har gjort henne lykkelig.

Del det med oss i kommentarfeltet nedenfor!

PS: Vi vil svært gjerne høre hvordan du eventuelt ble kvitt plagene også.

Les mer:

Klikk Helse

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!