Illustrasjonsfoto

Oddveigs metode

Her er en kort guide til spesialpedagog Oddveig Hellebusts metode for å få mennesker ut av kriser og depresjoner:

  • Bli bevisst hva slags tanker du har om deg selv og din egen situasjon. Husk at de tankene vi tenker mest, har en tendens til å bli leveregler og sannheter.
  • Hva er dine leverregler her i livet, og har du nytte av dem? Mange møter livets vanskeligheter ved å fortrenge og ikke snakke om det som er vanskelig.
  • Prøv å kjenne etter hva slags følelser du ikke orker å kjenne på. Sorg, sinne, skam, bitterhet eller frykt? Hva har du dyttet inn i ditt "lukkede rom"?
  • Visse ting i livet må man forsone seg med. Finn ut hva dette er i ditt liv. Å forsone seg med et tap eller er en vanskelig virkelighet er en forutsetning for å finne nytt fotfeste.
  • Bruk den tiden du trenger på å sørge. Tillat deg selv å være på bunnen. Men prøv å være villig til å slippe taket i sorgen, når sorgen slipper taket i deg.
  • Be om hjelp fra de du har rundt deg. Søk alltid legehjelp ved alvorlig depresjon.
  • Husk at det tar tid å endre gamle tankemønstre. Men bare du kan gjøre jobben!

- Vi mennesker har lett for å bli hengende fast i gamle mønstre, uten at vi selv ser dem. Første bud er å bli bevisst eget tankemønster eller mestringsstrategier, sier spesialpedagog Oddveig Hellebust ved Modum Bad.

For 12 år siden utviklet hun et terapeutisk verktøy som legger vekt på selvforståelse, affektbevissthet og aksept av tap. Målet med metoden er å snu inngrodde tankemønstre.

Håp-modellen

- Tanker styrer handlinger, derfor må vi også bli kjent med eget handlingsmønster: Hvordan pleier jeg vanligvis å møte problemer i livet? Er min metode fortsatt til hjelp her og nå, eller kan den tvert imot bidra til at problemer opprettholdes? spør Hellebust.

Det var pasientene hennes som begynte å kalle metoden hennes "håp-modellen".

Kast ut "leietagerne"

Hellebust mener det er viktig å bli klar over tankens innflytelse på sinnet og livet vårt.

- Jeg pleier å sammenligne tanker med leietagere som "bor" i hodet vårt. Hvem bor i toppleiligheten med best plass, balkong og panoramautsikt hos deg? Er det bekymringene eller gleden? Hvis det er slik at de negative tankene alltid har fått toppleiligheten, er det kanskje på tide å kaste dem ut og erstatte dem med nye leietagere? Ved å bruke slike visuelle eksempler, vil pasientene lettere se og erkjenne problemet.

Små krav

- Er det ikke nærmest umulig for folk i livskriser å unngå negative tanker?

- Jo, men man kan likevel ha nytte av å bli bevisst sitt eget tankemønster. Jeg er for øvrig tilbakeholden med å oppfordre til positiv tenkning. Er du deprimert er det nesten umulig, og i hvert fall svært krevende, å tenke én positiv tanke. Et slikt krav vil bare øke nederlagsfølelsen. I stedet oppmuntrer jeg pasientene til å tenke konstruktivt, eller praktisk: "Akkurat nå har jeg det fryktelig vanskelig og klarer ikke det jeg klarte før. Sånn er det bare."

Aksepter situasjonen

- For å komme videre må man prøve å akseptere situasjonen slik den er og ikke bli hengende fast i hvordan vi synes den bør eller må være. Det blir viktig å forsone seg med det som ikke kan endres. Kanskje enda viktigere er det å få hjelp til å gripe fatt i det som kan gjøres noe med, sier Hellebust.

Hun mener at problemene gjerne blir mer vedvarende og kompliserte hvis man fortrenger realitetene.

- Som en mor en gang sa - flere år etter datterens død: "Jeg orker ikke akseptere at barnet mitt er dødt. For meg lever hun ennå." Denne måten å håndtere tapet på ble selvsagt vanskelig både for henne og omgivelsene. Det å akseptere en situasjon er ikke det samme som å like den, og denne forskjellen jobber vi mye med. Først når vi aksepterer det uakseptable og forsoner oss med et tap, frigjøres krefter som gjør det mulig å få til en endring, understreker Hellebust.

Les også: Hvorfor er vi friske?

Her får du hjelp

Følgende steder kan du stille spørsmål, finne støtteforeninger eller delta i diskusjonsgrupper.

www.nettpsykiateren.no

www.mentalhelse.no

www.levenorge.no

www.nettkirken.no

Døgnåpne hjelpetelefoner:

Mental Helses Hjelpetelefonen: 810 30 030

Kirkens SOS krisetelefon: 815 33 300

Selvhjelpsgrupper

Oslo, Lyngen i Troms og Ørsta har egne selvhjelpssentre med hjemmesider. Det kan være verdt å undersøke om din kommune har noe tilsvarende:

www.linkoslo.no

www.linklyngen.no

www.linkorstavolda.no

Gjøre-delen og være-delen

Den terapeutiske modellen hennes legger vekt på gjøre-delen og være-delen i personligheten vår. De fleste av oss har en veldig godt utviklet gjøre-del, som er orientert mot krav, prestasjon og forventninger. Leveregelen her er: "Jeg har verdi fordi jeg yter. Jeg er min egen ytelse".

Være-delen, derimot, handler om å ha verdi for den man er, ikke for det man gjør. Her handler det om oppmerksomt nærvær med seg selv. Mye av kimen til livskraft, vitalitet og kreativitet hos oss mennesker ligger i være-delen. Men fordi gjøre-delen er så overstimulert, vil vi lett føle oss verdiløse når vi ikke kan yte som før. Mange vet knapt hva det er å bare være og må ha hjelp til å finne en bedre balanse mellom gjøre- og være-delen.

Inn i det avstengte rom

Ifølge Hellebust sliter mange voksne med at de ikke er oppmerksomme på sine følelser, og de er redde for det de føler. Vanskelige følelser får rett og slett ikke utløp.

- De lærer å fortrenge allerede som barn. Mange har hørt: "Stor gutter gråter ikke! De bare bretter opp ermene og jobber videre, uansett hva som skjer og har skjedd." Mange er opplærte til å tro at arbeid er den beste medisin i en krisesituasjon. For noen kan dette være til hjelp, mens andre etter hvert vil "møte veggen".

Også tap av helse og arbeid eller samlivsbrudd kan utløse livskriser

Korttidsavdelingen

Modum Bads avdeling for korttidsdynamisk psykoterapi, også kalt Korttidsavdelingen, har 16 pasientplasser fordelt på to behandlingsgrupper.

  • Den ene gruppen jobber etter "håp-modellen" - en psykodynamisk/kognitiv tilnærming, utviklet av gruppeanalytiker Oddveig Hellebust (nå ansatt ved Villa Sanna).
  • Korttidsavdelingen, Gruppe Blå, tilbyr ti ukers opphold for pasienter i eksistensielle livskriser. Etter ett år blir man innkalt til ettervernsopphold i en uke.
  • Også Villa Sanna, ressurssenter for leger, sykepleiere og tannleger på Modum Bad, bruker "håp-modellen" i veiledning og undervisning av leger.

Mer informasjon: www.modum-bad.no

For å komme forbi den må vi inn i "det lukkede rom", hvor de fortrengte følelsene ligger. Svært ofte ligger det mye skam der, forteller Hellebust. Bare det å måtte be om andres hjelp kan være veldig skambelagt. Et typisk symptom i en livskrise er nettopp behovet for å skjule at man trenger hjelp.

- Å jobbe med seg selv på denne måten er verken enkelt eller snargjort, men det har virkning. Jeg har sett utallige eksempler på hvordan både unge og godt voksne pasienter er blitt "nye" mennesker etter at de har klart å ta tak i sitt eget liv, påpeker den entusiastiske terapeuten.

Livskrise også etter samlivsbrudd

Ulykker, selvmord, drap og naturkatastrofer, som tsunamien i 2004, rammer både enkeltmennesker og familier. For de etterlatte blir spørsmålet: Hvordan skal jeg makte å gjenvinne livsmotet og gleden, når livet mitt er gått i stykker?

- De fleste pasientene som henvises til Korttidsavdelingen har diagnosen depresjon, men mange sliter egentlig med komplisert sorg. Uventet død har en tendens til å komplisere og forlenge sorgen. Hos noen kan den ha ligget der ubearbeidet i flere år. Sorg trenger for øvrig ikke bare handle om død. Også tap av helse og arbeid eller samlivsbrudd kan utløse livskriser, påpeker Hellebust.

Les videre: Flere saker om helse

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!

Muntre melankolikere

Jan Eggum og Kaia Huuse er ikke som alle andre par. Han er redd for å dø. Hun er redd for å bli sprø. – Angsten er en del av det å være kreativ, forteller de. Med smilet på lur.

Følg min kamp mot kreften

Jeg var midt i livet, da alt plutselig ble snudd opp ned. Jeg ble skilt, mine gamle foreldre trengte meg, jeg måtte skaffe meg et nytt sted å bo, og i tillegg hadde jeg delt ansvar for mine tvillingdøtre på ni år. På toppen av alt dette fant jeg en kul i brystet...